Væren Skrevet 23. januar 2007 #1 Skrevet 23. januar 2007 Jeg er mor til en flott og kjekk 18 åring! Han har liten erfaring så langt med jenter, men på fredag var han på russekro hvor han møtte ei jente fra samme skole. De falt nok litt for hverandre, for det ble både dansing og klining! Ettersom de hadde drukket litt, hadde de pratet om at begge to er ganske sjenerte. Men han hadde i alle fall spurt om å få treffe henne igjen, og hun sa ja, og tastet telefonnummeret sitt inn på mobilen hans. Han ventet et par dager før han tok kontakt igjen, ville ikke virke masete og for ivrig. Men på søndag sendte han henne en SMS og inviterte henne på kino, noe hun takket ja til. Han kjørte og hentet henne, spanderte kinobilletten og kjørte henne hjem etter filmen. Det skjedde ikke noe mer denne kvelden; det var liksom litt vanskelig og kunstig å gi klem eller noe mer da de satt i bilen, følte han. I går, mandag, sendte han melding og spurte om hun ville være med ut på fredag, men fikk til svar at hun skulle ha flere prøver uken etter, og måtte lese i helgen. Han er usikker på om dette er en unnskyldning. Jeg tror at dette er ei jente som satser på skolen, og at det faktisk er tilfelle at hun føler hun må prioritere skolearbeidet nå. På skolen er det visstnok mange som tror de to er sammen, ettersom de var blitt observert på russekroa og flere visste de var på kino sammen. Hun hilser og smiler til ham på skolen, men de har ikke pratet sammen eller vært sammen i friminutter / fritimer. Nå er jeg redd for at hvis han er for passiv nå, og ikke viser at han er interessert i henne, så kan det hele renne ut i sanden. Jenter: hva hadde dere satt pris på av initiativ fra en gutt i en sånn situasjon? Jeg mener at han kanskje må tørre å kaste fra seg litt av beskjedenheten sin, og våge å si hva han tenker og føler. Han har jo alt å vinne og ingenting å tape. Eller? Gode innspill tas imot med takk! Vi har et åpent forhold til sønnen vår, og vil gjerne hjelpe ham her! Han vet om at jeg ber om gode råd her på KG! Takk for alle gode ideer! Klem fra mamma Væren!
Nelle Skrevet 23. januar 2007 #2 Skrevet 23. januar 2007 Jenter: hva hadde dere satt pris på av initiativ fra en gutt i en sånn situasjon? Jeg mener at han kanskje må tørre å kaste fra seg litt av beskjedenheten sin, og våge å si hva han tenker og føler. Han har jo alt å vinne og ingenting å tape. Eller? Gode innspill tas imot med takk! Vi har et åpent forhold til sønnen vår, og vil gjerne hjelpe ham her! Han vet om at jeg ber om gode råd her på KG! Takk for alle gode ideer! Klem fra mamma Væren! ← For en nydelig mamma du er! Og sønnen din høres jo super ut - er ikke mange 18-åringer som liker å diskutere slike ting med mamma... Jeg er helt enig med deg, Væren. Han må hoppe i det, og si hva han føler. Han kan ikke tape. Det verste som kan skje er at han erfarer at det å ikke være inntullet i beskjedenhet slett ikke er farlig. Lykke til!
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 23. januar 2007 Takk for fint svar, Nelle! Du er god, du! Vet du hva? Nå har han fulgt rådet jeg gav ham i ettermiddag. Han har også rådspurt en klassekamerat av jenta, som var enig med meg: Be henne med på kafé! Han fikk svar: Hun kunne ikke i kveld, men ville gjerne være med på fredag! Flink gutt?
brumma* Skrevet 23. januar 2007 #4 Skrevet 23. januar 2007 Han fikk svar: Hun kunne ikke i kveld, men ville gjerne være med på fredag! Flink gutt? ← Så koselig! Det lønner seg å være litt gutsy!
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 23. januar 2007 Ja, ikke sant, brumma! Nå blir det spennende tider framover! Han har ønsket seg kjæreste så lenge, og det virker jo unektelig som om hun også er interessert i ham. Hun hadde vel ikke takket ja til både kino og kafé ellers? Eller? Det var en glad gutt som gikk ut dørene på vei til trening nettopp!
Gjest Vidvandre Skrevet 23. januar 2007 #6 Skrevet 23. januar 2007 Åå, så skjønt *smelte*. Han må bare ta litt intiativ ja. Jeg er 20 nå da, men blir fremdeles veldig usikker om gutten ikke tar nok intiativ i starten. Grunnen til at jenta kanskje takker nei eller er litt tilbakeholden selv er fordi hun ikke vil virke for ivrig, vedder på at det bobler i magen hennes også
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #7 Skrevet 23. januar 2007 Takk for oppmuntrende svar, Vidvandre! Det er sånn jeg tenker også! Sier til gutten min at jenta sikkert også blir usikker på ham hvis han ikke viser initiativ. Er bare såååå glad for at jeg sparket ham litt i rumpa tidligere! Selv store, kjekke gutter trenger mammaen sin!
Gjest Gjest Skrevet 23. januar 2007 #8 Skrevet 23. januar 2007 hvorfor sier alltid mødre at sønnene er kjekke ?
Gjenglemt sykkellås Skrevet 23. januar 2007 #9 Skrevet 23. januar 2007 hvorfor sier alltid mødre at sønnene er kjekke ? ← Kjekk betyr mye mer enn at man har et pent ytre. Sjekk ordbok. Tøff sønn, Væren!
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #10 Skrevet 23. januar 2007 Godt sagt, sykkellåsen! Min sønn er faktisk like kjekk både inni og utenpå. Og i kraft av min stilling som moren hans, er jeg selvsagt objektiv i denne saken - og forbeholder meg retten til å ha mitt objektive syn! En veldig fornøyd mamma er jeg, også! Synes ikke det er mye som overgår det å ha en voksen sønn å prate med. Er veldig stolt av ham.
Sun Mei Skrevet 23. januar 2007 #11 Skrevet 23. januar 2007 Å, Væren - så koselig å se deg her igjen Og så herlig å ha ett sånt forhold til sin 18-årige sonn Du får holde oss oppdatert da Lykke til
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #12 Skrevet 23. januar 2007 Hei, Sun Mei! Godt å se deg, også! Får sikkert lov til å holde dere oppdatert! Ja, det er herlig å ha en stor og kjekk sønn. Veldig kjekt!!!
Sun Mei Skrevet 23. januar 2007 #13 Skrevet 23. januar 2007 Hei, Sun Mei! Godt å se deg, også! Får sikkert lov til å holde dere oppdatert! Ja, det er herlig å ha en stor og kjekk sønn. Veldig kjekt!!! ← Nå ble jeg så glad For jeg har virkelig savnet deg
sacred Skrevet 23. januar 2007 #14 Skrevet 23. januar 2007 Åå, for en flott mamma du er Jeg kjenner meg igjen i situasjonen til sønnen din. Jeg er 20 nå, men når jeg var 16/17 var jeg kjempeforesket i en gutt, og vi skrev litt meldinger og gikk på kino en gang. Men så ble det litt stopp, ingen av oss viste særlig iniativ.. Men til slutt ble vi sammen, det viste seg at vi begge to var veldig sjenerte bare Håper det ordner seg for sønnen din! Det gjør det heelt sikkert
tuji Skrevet 23. januar 2007 #15 Skrevet 23. januar 2007 Jeg hadde nå fått litt hetta hvis han jeg var forelsket i fortalte alt til moren sin, jeg.
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #16 Skrevet 23. januar 2007 Så godt å høre at det kan ordne seg for de sjenerte også, sacred! Som mannen min sier: Det ordner seg alltid for de snille! Det er ikke lett når begge er like tilbakeholdne! Gutter skal liksom være de tøffe og sterke, men det er nok ikke alltid så lett å være dem, heller! Men noen ganger tror jeg nok man bare er nødt til å psyke seg litt opp hvis det skal skje noe! Vi får håpe det ordner seg nå, ja!
Gjest Gjest Skrevet 23. januar 2007 #17 Skrevet 23. januar 2007 Jeg lot kanskje mitt livs dame gå da jeg var i tenårene fordi jeg ikke turde ta nok initiativ og vise hva jeg følte for henne. Selv nå, etter 25 års forhold med en annen flott kvinne, har jeg ennå ikke glemt det. Av og til er det lite som skal til for å komme i gang! Men man må våge det..
Nelle Skrevet 23. januar 2007 #18 Skrevet 23. januar 2007 Denne tråden er like søt som sukker (på en veldig positiv måte, altså). Jeg blir liksom helt glad i Væren og sønnen hennes av å lese dette, jeg... (men så er jeg da også utrolig sentimental og full av kjærlighet om dagen... *fnise*). Håper det går bra for sønnen din, Væren! Og - jeg ville ikke syntes det var skummelt å forelske meg i en gutt som sa alt til mammaen sin, jeg ville se på det som veldig betryggende og et stort pluss! Har alltid likt gutter som har et godt forhold til mammaen sin (så lenge det ikke går utover guttens maskulinitet slik at han fremstår som en tøffel). Stå på forelskede sønn!
Væren Skrevet 23. januar 2007 Forfatter #19 Skrevet 23. januar 2007 Slapp av, tuji, jeg tror ikke han forteller alt til meg! Selv i en felles kommode er det viktig å ha sin egen, private skuff! Men jeg tror faktisk at han setter pris på at vi er opptatt av hvordan han har det! Det er jo ikke fordi vi er nysgjerrige eller ønsker å blande oss, men vi prøver å gi ham gode tips og råd i livet, når det gjelder forskjellige ting. Er faktisk stolt av at vi har et trygt og åpent forhold til ungene våre, jeg!
Gjest gjesta Skrevet 23. januar 2007 #20 Skrevet 23. januar 2007 Jeg sitter her og småsmiler for meg selv. Har selv ungdommer som deler stort og smått med meg så jeg kjenner igjen det du skriver. Du skrev at han ba henne ut, men hun takket nei fordi hun hadde en del skolearbeid å gjøre i helga. I stedet for at sønnen din skal lure på om det er en pen avvisning eller ikke så kan han bare spille ballen over til henne og spørre hvilken annen dag det passer. Da viser han at han tar hensyn til henne samtidig som at han gjerne vil treffe henne igjen. Dersom det da aldri passer for henne og hun ikke foreslår en annen dag, ja da er hun ikke interessert. *krysser fingrene for sønnen din*
Anbefalte innlegg