Tenker så mye på en eks!

[Gjest Utlogget_nå]

Jeg har den siste tiden tenkt veldig mye på en eks jeg slo opp med for tre år siden. Jeg prøver hardt å holde ham borte fra tankene mine, men det er så å si umulig! Jeg savner rett og slett ham, livet vi hadde sammen osv. Jeg kan ikke huske eller komme på noen fornuftig grunn til at jeg gjorde det slutt den gang.

Eller, jeg VET at det føltes riktig akkurat der og da. Vi hadde vært sammen fra vi var 21 til 27 år gamle. Jeg hadde hatt en sykdomsperiode, noe som gjorde at han fikk en slags ”omsorgsrolle” for meg. Derfor ble forholdet litt skjevt. Vi var ganske ”satt” fra tidlig i forholdet, og hadde bare felles venner, og var veldig nær hverandres familier. For tre år siden trengte jeg å komme vekk fra dette stabile, og nå forstår jeg ikke hvordan jeg kunne tenke sånn!!!

Både han og jeg er i nye forhold, og han virker lykkelig, selv om han brukte et år på å komme over meg. Jeg har hatt kjæreste i drøyt to år, og om det var bevisst eller ikke; jeg endte iallfall opp med en mer ustabil type enn den trygge jeg hadde vært sammen m. Ustabil i forhold til at han var mye på byen (i en alder av 33), og hadde angst for å binde seg - har slått om med meg to-tre ganger i tiden vi har vært sammen. Han er nå roligere, og jeg håper jo at det går bra mellom oss, for jeg liker de fleste sider ved ham veldig godt.

Kjæresten min har vært bortreist siste måneden, og det er kanskje derfor jeg har begynt å tenke. Vi blir samboere når han kommer tilbake.

Hvordan få eks ut av tankene???- Føler meg som verdens verste kjæreste når jeg tenker sånn!

[Gjest Blondie65]

Er gresset alltid grønnere på den andre siden av gjerdet?

Husker du tilbake uten å huske det negative, bare det positive?

Hvis du den gangen følte at du ble kvelt, og i løpet av et helt år hadde mulighet til å returnere (den tiden det tok eks'en å komme over deg), hvorfor gjorde du ikke det da?

Kast av deg gamle spøkelser og se fremover!

[Gjest Gjest]

Er du helt sikker på at det er eksen du tenker på?

Kan det ikke være det eksen representerer du savner? Du sier det jo selv at du savner tryggheten og stabiliteten...

Jeg er ikke så sikker på at det er eksen du savner, men mange av de egenskapene han innehar har blitt viktigere for deg nå.

Du forbinder det livet dere hadde sammen med det livet du ønsker deg nå, og siden du forbinder disse egenskapene med ham vil han bli "bildet" for disse egenskapene.

Litt kronglete forklart, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Gjest]

Er gresset alltid grønnere på den andre siden av gjerdet?

Husker du tilbake uten å huske det negative, bare det positive?

Hvis du den gangen følte at du ble kvelt, og i løpet av et helt år hadde mulighet til å returnere (den tiden det tok eks'en å komme over deg), hvorfor gjorde du ikke det da?

Kast av deg gamle spøkelser og se fremover!

←

Jeg prøver og prøver!! Klarer liksom ikke huske noe særlig negativt, og så blir det til at jeg sammenligner det livet jeg hadde med ham med slik livet blir som samboer m den nye.... Og da kommer kjæresten min dårligst ut! Satt meg ned med bilder av påskeferier på fjellet m storfamilien hans, flotte utenlandsreiser sammen.

Hvorfor jeg ikke gikk tilbake første året: Nei, da hadde jeg rett og slett et stort behov for å være bare meg. Reise, feste, herje, være singel.......

I går satt jeg og så på bilder fra påskeferier m storfamilien hans på fjellet. På bilder av hans og min familie sammen på vårt feriested... feriebilder, vennebryllup, og gråt en skvett. Blæh!! Føler meg som en megadust!

[Gjest TS_ Utlogget nå]

Er du helt sikker på at det er eksen du tenker på?

Kan det ikke være det eksen representerer du savner? Du sier det jo selv at du savner tryggheten og stabiliteten...

Jeg er ikke så sikker på at det er eksen du savner, men mange av de egenskapene han innehar har blitt viktigere for deg nå.

Du forbinder det livet dere hadde sammen med det livet du ønsker deg nå, og siden du forbinder disse egenskapene med ham vil han bli "bildet" for disse egenskapene.

Litt kronglete forklart, men jeg håper du skjønner hva jeg mener. 

←

Jo forstår godt hva du mener, og det kan godt hende du har rett.

Klarer bare ikke helt å se det akkurat nå, selv om jeg vet at det kanskje er sånn.... Savner rett og slett hele ham, den flotte familien hans som jeg var så mye sammen med, vennene våre som jeg ikke treffer mer. Humoren hans, og det at han elsket meg over alt på jord.

Han jeg har nå er flott, for all del, men han er ikke familiemenneske. Han har en sytete mor og søster han bare treffer når han må, og det er det. Heldigvis sier han at han er ferdig m å dra på byn hver eneste helg nå da.

Men er betatt og tiltrukket av ham på en måte jeg aldri var av eks.

Så savner kanskje min beste venn.... uansett, kjipt å føle sånn!!!

[Gjest Gjest]

Jo forstår godt hva du mener, og det kan godt hende du har rett.

Klarer bare ikke helt å se det akkurat nå, selv om jeg vet at det kanskje er sånn.... Savner rett og slett hele ham, den flotte familien hans som jeg var så mye sammen med, vennene våre som jeg ikke treffer mer. Humoren hans, og det at han elsket meg over alt på jord.

Han jeg har nå er flott, for all del, men han er ikke familiemenneske. Han har en sytete mor og søster han bare treffer når han må, og det er det. Heldigvis sier han at han er ferdig m å dra på byn hver eneste helg nå da.

Men er betatt og tiltrukket av ham på en måte jeg aldri var av eks.

Så savner kanskje min beste venn.... uansett, kjipt å føle sånn!!!

←

Skjønner godt at det er vanskelig, og jeg mente ikke å bagatellisere følelsene dine.

Jeg har bare lært at i vanskelige tider har vi veldig lett for å glorifsere fortiden, vi glemmer alt det vanskelige. Det var en grunn til at det ble slutt mellom dere to, han var kanskje for "kjedelig" for deg, og det har ikke forandret seg.

Men det vil ikke si at du ikke kan savne de andre egenskapene hans! Du må bare finne disse egenskapene hos en annen person, som i tillegg utfordrer deg...

Skjønner du hva jeg mener?

Din kjæreste er på rett vei til å bli den stabile faktoren du savner, men det virker også som om han utfordrer deg, så kanskje han kan bli "den rette" med litt tid?

Og når jeg ser hva du skriver om familien til eksen blir jeg bare mer sikker, det er ikke ham du savner mest, det er hele "pakken"... familien, vennskapet, tryggheten...

Du savner helt sikkert din beste venn, men det går an å få nye bestevenner. Kanskje kjæresten din kan overta den rollen om han fortsetter å utvikle seg, og du gir ham sjansen?