Videregående

[Gjest enois]

Jeg vurderer å ta noe innen elektro på videregående, da jeg har funnet ut at studering på universitet ikke er noe for meg. Jeg har hørt av mange at det går an å begynne rett på lærlingetida uten å må sette seg på skolebenken. Er det noen her inne som har noen erfaring fra det, og vet litt mer om det? Hvor lang blir lærlingetida, møter man opp uten noen kunnskap? lønn? osv osv...

[Eliza Doalot]

Jeg tok fagbrev uten å gå yrkesskole. Jeg hadde artium fra før da.

Jeg gikk tre år i lære. Egentlig skulle jeg gått 4, men fikk 1/2 års fratrekk for artiumen og 1/2 års fratrekk for relevant praksis.

Jeg måtte lese på egenhånd til ei tverrfaglig, teoretisk prøve som jeg måtte gjennom før jeg fikk gå opp til selve fagprøva.

[Eliza Doalot]

Glemte litt, ja...

Jeg ordnet meg læreplass på egenhånd. Stedet jeg fikk jobb, visste naturlig nok at jeg ikke hadde den rette skolebakgrunnen, men det var greit for dem. Jeg vil kanskje tro at det er lettere å gjøre det på denne måten i enkelte yrker.

Når det gjelder lønn, er jo den generelt dårlig så lenge du er lærling. Lønna blir regnet ut av en viss prosent av full lønn etter hvor lenge du har vært lærling.

Håper det her hjalp litt.

[Gjest enois]

Ja, det hjalp. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne! først må jeg vel finne ut akkurat hva jeg vil, og så finne noen som vil ha meg..? hmm.. vanskelig dette ja.

[Eliza Doalot]

He he, det skal ikke være enkelt...

Ønsker deg i allefall lykke til!

[Gjest enois]

Tusen takk!

[Gjest niomi]

Dersom du ikke har noe VGS, tror jeg det er slik at du må jobbe som fagarbeider i 5 år før du kan ta fagbrev uten skolegang. Du vil måtte ta eksamen i en del allmennfag, samt en tverrfaglig eksamen i fagfeltet ditt, som dekker over alle yrkesfagene på denne linja, før du kan gå opp til svenneprøve.

Skal sjekke litt nærmere om jeg finner noe om det et sted etterhvert. Men nå må jeg jobbe litt.

[Gjest niomi]

Fant dette etter et google-søk på "veien til fagbrev":

Fag-/svenneprøve for deg som ikke er lærling

Opplæringslovens §3-5 gir deg rett til å gå opp til fag-/svenneprøve uten å være lærling. Praksiskandidat er betegnelsen på en som har meldt seg opp til fag/-svenneprøve etter denne paragrafen (også kalt "privatist").

Som praksiskandidat må du dokumentere minst 25% lengre, allsidig praksis i faget enn den fastsatte læretid. All praksis må være opparbeidet før oppmeldingen kan behandles. Det er fylkes-kommunen ved Yrkesopplæringsnemnda som avgjør om påberopt praksis kan godkjennes.

Du som melder deg opp til fag-/svenneprøve må ved oppmeldingen til den praktiske prøven legge ved nødvendig dokumentasjon om at teorikravet er dekket (se eget avsnitt om teorikrav).

Din opparbeidede praksis må dokumenteres i henhold til fagets læreplan for opplæring i bedrift (VK2). Både læreplan og retningslinjer til den praktiske delen av fag- og svenneprøve for hvert enkelt lærefag kan du laste ned gratis fra nettet :

http://www.ls.no eller

http://skolenettet.ls.no

NB! Vær nøye med at du slår opp på riktig navn på lærefaget og at det står Opplæring i bedrift på første side av læreplanen.

Seksjon for fagopplæring anbefaler deg å lese nøye gjennom læreplanens moduler, mål og hoved-momenter som beskriver hva som menes med allsidig praksis i faget. Still deg selv spørsmålet: Hva slags type praksis kan jeg dokumentere med attester?  Et nærmere studie av læreplanen og retningslinjene vil også gi deg en nyttig forståelse av hva som kreves under den praktiske prøven. Still gjerne deg selv spørsmålet: Trenger jeg å skaffe meg mer praksis/trening  på noen av læreplanens hovedmomenter for å kunne møte godt forberedt til den praktiske prøven?

Som praksiskandidat er det ditt ansvar å legge til rette for prøvens praktiske del, eventuelt i samarbeid med prøvenemnda/prøvestedet/din arbeidsgiver og dekke nødvendige kostnader. Du bør være klar over at det i enkelte fag kan stilles krav om fellesprøver og bruk av prøvestasjon.

Teorikrav:

• Dersom du ikke tidligere har bestått i den  yrkesteori som kreves, må du melde deg opp til  en spesiell eksamen som dekker den teoretisk delen av fag-/ svenneprøven. Praksiskandidater er fritatt fra kravet om felles allmenne fag for å ta fag-/svenneprøve.

• I en del fag (såkalte avviksfag), må du i tillegg fremstille deg til eksamen som dekker kravene i læreplanene for VK2. Dette gjelder fagene elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør,signalmontør,telekommunikasjons-  montør, anleggsmaskinreparatør,  service-elektroniker,automatiker, automatikkmekaniker og børsemaker.

• I de øvrige fag med teorikrav utover VK1 vil du som praksiskandidat bli prøvd i denne teorien som en integrert del av den praktiske prøven.

Krav til teori og praksis

All teori og praksis må dokumenteres med attesterte kopier av vitnemål og attester. Disse vil ikke bli returnert.

Praksiskrav:               

Praksiskandidater ("privatister") må dokumentere minst 25% lengre allsidig praksis enn læretiden som fremkommer i fagets læreplan. Kravet er 60 måneder for de fleste fag.

• All praksis må være opparbeidet før oppmeldingen kan behandles. Praksisen må dokumenteres og spesifiseres slik at den kan vurderes i forhold til kravene i læreplanen for faget. Attestene må gi en utfyllende beskrivelse av arbeidsoppgavene.

• Relevant skolegang blir godskrevet som fradrag i praksis etter fastsatte regler.

• Enkelte fag krever bevitnelser/sertifikater; attestert kopier av disse må legges ved oppmeldingen.

• Sammenhengende praksis mindre enn tre måneder blir som hovedregel ikke godkjent.

• Praksis skal normalt være opparbeidet innenfor de siste ti år.

• Lønnet praksis opparbeidet på deltid kan godkjennes, men omgjøres til hel stilling. Hovedregel er minst 50% tilsetting.

• Dokumentert praksis som selvstendig næringsdrivende kan godkjennes under forutsetning av at bedriften er registrert. Attester fra Fylkesskattekontoret kreves.

Teoretisk prøve:

Oppmelding og eventuelle henvendelser vedrørende den teoretiske delen av fag-/svenneprøven skjer til :

Rogaland fylkeskommune, Opplæringsavdelingen, Seksjon for Inntak og Yrkesveiledning

Tlf: 51 51 67 62 / 51 51 67 50.

For den teoretiske delen av fag-/svenneprøven skal du bruke eget oppmeldingsskjema.  Prøven kalles for tverrfaglig eksamen (teoretisk prøve) og avholdes inntil to ganger i året. Påmeldingsfrist for våreksamen er 15. januar, og for høsteksamen 1. september.

Praktisk prøve:

Oppmelding og eventuelle henvendelser vedrørende den praktiske delen av fag-/svenneprøven skjer til  Opplæringsavdelingen, Seksjon for fagopplæring.                           

Når Seksjon for fagopplæring har godkjent opp-meldingen, sendes den til prøvenemnda i faget. Samtidig mottar du brev om prøveavviklingen.

Som praksiskandidat er du ansvarlig for å  sende  forslag til prøvearbeid og prøvested  til prøve-nemnda. Det er likevel prøvenemnda som god-kjenner og er ansvarlig for utformingen av prøven.  Dette skal skje i samsvar med retningslinjene for svenne-/fagprøven i faget og ut fra målene i læreplanen for faget.

Som praksiskandidat er du ansvarlig for å dekke prøvekostnadene.

Tidspunkt for fag-/svenneprøve må du avtale med prøvenemnda. Prøven skal være avviklet seinest

1 år etter at oppmeldingen er oversendt til prøve-nemnda.

Prøveavgift for praksiskandidater:

Du må betale prøveavgift før oppmelding til praktisk prøve. Kopi av gyldig kvittering legges ved oppmeldingen.

Avgifter pr. november 2004:

For førstegangs prøve        kr.  590,-  kr.  550,-

Ved senere avleggelse        kr. 1 170,- kr. 1 090,-

Innbetalt prøveavgift refunderes ikke.

For den praktiske delen av fag-/svenneprøven skal du bruke eget oppmeldingsskjema. Utfylt og signert skjema med vedlegg sender du til: 

Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen

Seksjon for fagopplæring

Hovedkontor - Stavanger

Besøksadresse: Peder Klows gt. 27, (gamle stavanger sykehus) Stavanger

Postadresse: Postboks 130, 4001 Stavanger

Telefon: 51 51 67 50

Telefaks: 51 51 67 53

eller

Avdelingskontor - Haugesund

Haraldsgate 110

5527 Haugesund

Telefon: 52 86 46 60

Telefaks: 52 86 46 61 

Rogaland fylkeskommune -Seksjon for fagopplæring    juni 2002 

[Gjest enois]

Jeg har allerede generell studiekompetanse. Hvordan går jeg da fram for å finne noen som vil ha meg...? Tar jeg kontakt med opplæringskontoret først..?

[Gjest niomi]

Tror du rett og slett må finne firma selv som er villig til å ansette deg som ufaglært.

[Eliza Doalot]

Jeg tror nok jed vil anbefale deg å finne læreplass selv.

Det fylkeskommunale Fagopplæringskontoret gjør veldig lite, om noe i det hele tatt, for skaffe plasser, men det kan hende du kan få hjelp av et opplæringskontor.

Opplæringskontoret er eid av bedrifter som har lærlinger, og hjelper både bedriftter, lærlinger og potensielle lærlinger.

Hvis det finnes et sånt i ditt fylke og i din bransje, vil jeg tro det er lurt å kontakte dem.

[Gjest gjesta]

Går det ikke an å få tatt de fagene man mangler, altså det som ikke er med i generell studiekompetanse, og deretter bli vanlig lærling?

[Eliza Doalot]

Går det ikke an å få tatt de fagene man mangler, altså det som ikke er med i generell studiekompetanse, og deretter bli vanlig lærling?

←

Jo, det gjør det sikkert. Men TS mangler antagelig fag fra både GK og VK1, og dersom det ikke ermulig å ta disse på et år (det gikk ikke i mitt tilfelle) må h*n gå to år. Da vil studieløpet bli lenger(jeg antar at TS har generell studiekompetanse, og at h*n får samme fradrag som jeg fikk).

For min egen del var det heller ikke spesielt fristende, som voksen, å sette meg på skolebenken sammen med en gjeng 16-åringer. Jeg hadde allerede 3 år på VGS bak meg, og det holdt for min del. Jeg har vel tatt utgangspunkt i at TS føler det på samme måten.

[Gjest enois]

Ja, det stemmer! Jeg må si jeg har null lyst til å begynne på vanlig videregående igjen. Men da er det bare å kaste seg rundt å finne noen som er villige til å ansette meg.. Håper det går! Jeg tror som leder i en bedrift at jeg ville vært veldig skeptisk til å ansette noen uten noen som helst erfaring innen det fagområdet, men det er jo lov til å prøve seg!

[Eliza Doalot]

Ja, det stemmer! Jeg må si jeg har null lyst til å begynne på vanlig videregående igjen. Men da er det bare å kaste seg rundt å finne noen som er villige til å ansette meg.. Håper det går! Jeg tror som leder i en bedrift at jeg ville vært veldig skeptisk til å ansette noen uten noen som helst erfaring innen det fagområdet, men det er jo lov til å prøve seg!

←

Bedrifter får støtte når de tar inn lærlinger, såvidt jeg vet uansett alder. Spill på at du er voksen og veldig lærevillig, og kanskje at du, siden du er eldre og har prøvd litt forskjellig, er mer bevisst i valget ditt enn de som kommer direkte fra skolebenken.

Dessuten er det jo greit å huske at arbeidsgiver får usansynlig billig, voksen arbeidskraft.

[Gjest niomi]

Problemet nå er at det er stor mangel på lærlingeplasser, ihvertfall i tettbebygde strøk. Så å komme inn som lærling uten skolefagene kan bli tøft. For det blir ekstra mye jobb for bedriften å måtte lære opp en helt fra grunnen av.

Men på den annen side er det vel mangel på fagarbeidere innen en god del fag, og dersom du ikke er så kresen, burde det fint være mulig å få seg en jobb som håndtlanger i første rekke, og jobbe deg oppover til å lære det du trenger for å ta fagprøven.

[Eliza Doalot]

Problemet nå er at det er stor mangel på lærlingeplasser, ihvertfall i tettbebygde strøk. Så å komme inn som lærling uten skolefagene kan bli tøft. For det blir ekstra mye jobb for bedriften å måtte lære opp en helt fra grunnen av.

Men på den annen side er det vel mangel på fagarbeidere innen en god del fag, og dersom du ikke er så kresen, burde det fint være mulig å få seg en jobb som håndtlanger i første rekke, og jobbe deg oppover til å lære det du trenger for å ta fagprøven.

←

Det er mangelpåendel læreplasser, ja. Men, selv om TS ikke har fagkompetansen ennå, er det ikke nødvendigvis slik at h*n havner bakerst i køen fordet. Tiltross for 2 år på skolebenken er det skremmende mange nye lærlinger som kan skremmende lite fagkunnskap. Jeg tror ikke en topp motivert uskolert voksen, nødvendig vis stiller noe dårligere enn en halvmotivert skolert med elendige karaktere og høyt fravær.

Alt i alt koker det vel ned til hvem som selger seg selv best.

[Gjest niomi]

Det er sant. Men - Min fars bedrift tar inn lærlinger innen et fagfelt det er mangel på lærlingeplasser på i det distriktet. De vurderer ikke en gang folk som ikke har fagbakgrunn. Elever er jo ute i praksis i løpet av de to årene de er på skolen, og da passer de på å ta inn forskjellige elever hver gang, slik at de får inntrykk av flere. Og dersom noen utmerker sge veldig, får de tilbud om lærlingeplass. Er det ikke noen som stikker seg veldig ut, går de gjennom "søknads-bunken". Forkaster de uten fagbakgrunn (elevene tar jo bl.a. endel sertifiseringer i løpet av skolegangen, som andre ikke automatisk har), så ser de etter noen voksne, gjerne noen som har fullført en annen retning tidligere, som allmenfag, og satt seg på skolebenken igjen fra scratch. Så ser de på fravær.

[Eliza Doalot]

Som jeg skrev over, er det nok enkelte fagfelt som det er vanskeliger å gjenomføre på en slik måte. Trenger man sertifiseringer som andre har fra skolen, og som man ikke kan tilegne seg på annen måte, vil selvfølgelig det gjøre det vanskeligere.

Poenget mitt er at det ikke er umulig, i hvertfall på generelt grunnlag.

Jeg jobbet med lærlinger innenfor mitt felt, og har sett hvor utrolig lite enkelte kan, tiltross for to år på yrkesskole. Hvis det er tilsvarende standard i andre yrkesgrupper, så bør det med litt egeninnsats gå bra. Men jeg ser absolutt poenget ditt Niomi.

[Gjest enois]

Noen som har hørt om noen som har tatt fagbrev innen elektro på denne måten da? uten noen som helst relevant kunnskap?