Endelig over eksen

[AlmaCity]

Jeg var så utrolig knust da det ble slutt med eksen min. Jeg gråt og var utrolig deppa. Plaget familie og venner i evigheter med min sorg, og trodde aldri at jeg skulle komme over han. Det var rett og slett umulig å ikke tenke på han, og alle andre ble sammenlignet og var ikke bra nok. Ingen kunne bli det i forhold til han...

Den kjærlighetssorgen jeg opplevde var det verste jeg noen gang har opplevd. Verre en skilsmissen til foreldrene mine, verre enn å miste venner, verre enn alt!

Når jeg ser tilbake på det nå, ett år etterpå tror jeg at jeg var midlertidig sinnsyk! For en følelsesmessig berg- og dalbane.

Grunnen til at jeg skriver dette her, er at jeg lovte meg selv at om jeg noen gang greide å faktisk komme over denne kjære kjære personen, så skulle jeg fortelle det på kvinneguiden som inspirasjon til andre som måtte slite med det samme. Kan jeg, så kan alle andre også! Så det er faktisk mulig Dette hadde jeg aldri trodd....

[Gjest Vidvandre]

Gratulerer og takk for inspirasjon

Jeg var også helt knust, men kan ikke si at jeg er helt 100% over ham ennå. Men godt på vei og forhåpenligvis snart fremme

[Gjest Gjest]

Tiden leger alle sår, uansett hvor banalt det høres ut når det blåser som verst.

Lykke til videre i livet

[Gjest Gjest]

Gratulerer!

Hadde det akkurat som deg jeg også. Slet med kjærlighetssorg i 4 år

Nå har jeg det bedre enn noen gang, er singel,fri og frank! Når jeg tenker tilbake skjønner jeg ikke at det gikk an å være så langt nede, så er utrolig glad det er over og jeg har blitt fri igjen

[Linselus]

Grattis

Jeg er ikke riktig der enda, men lysglimtene blir lengre og lengre, og de mørke dalene blir lavere og lavere

Gleder meg over å være til og leve langt mer enn hva jeg gjorde bare for noen få månder siden iallfall

[Gjest Gjesta]

Gratulerer

Det er gjerne sånt man ikke tror når det står på som verst, men man kommer over det meste.

[Gjest Fresh]

Så fint

Det sies jo at forelskelse er å sammenligne med sinnssykdom, så da er det vel ikke så usannsynlig at også kjærlighetssorg kan føles slik?

[Gjest Gjest]

Så kjekt å høre!! Jeg ble dumpet for noen år siden etter 9 år i forhold. Ble heeelt satt ut. Ble sykemeldt og har rett og slett black out fra enkelte peroider. Mine venner sa at det ville at ett år å komme over ham...jeg trodde jeg aldri vill klare det, men etter nøyaktig ett år traff jeg min STORE kjærlighet! I dag har vi en liten jente og alt er bare fryd og gammen. Når jeg tenker tilbake på det jeg har vært gjennom har det styrket meg masse! Jeg vet nå at dersom - mot all formodning - jeg skulle bli alene igjen KLARER jeg meg, og at kjærligheten kommer igjen... Det er gledelig å høre at andre også klarer å legge kjærlighetssorg bak seg. Det er heeelt jævlig når det står på, men det venter nok noe ennå bedre der fremme en plass

[AlmaCity]

"De" (hvem er de egentlig?) sier jo at det tar cirka halvparten av den tiden man var sammen til å komme over noen. Vet ikke om jeg tror noe særlig på akkurat det, for det er jo sikkert litt individuelt. Hadde en kompis som gråt sine modige tårer da det ble slutt med dama, som han forguda. To uker etterpå var han sammen med ei ny, og er samboer i dag. Det finnes ikke noe fasitsvar.

Jeg for min del følte at jeg var konstant knust. Gråt om jeg møtte han på gata, om jeg tilfeldigvis kom over et bilde av han, eller hørte musikken vår på radioen. Opplevde at mens venninnene mine opplevde et brudd og kom over det, så var jeg fremdeles på samme stadiet. Måtte til slutt finne forum som dette for å få luftet frustrasjonen min, og unngå å slite på mine medmennesker

Jeg har aldri villet hatt noen bare for å ha kjæreste. Det må være så sinnsykt tomt det...Eksen var virkelig min første store kjærlighet, og jeg følte vi var som skapt for hverandre.

Kjærlighet er en bedragersk illusjon!

Nå er jeg tilbake til meg selv igjen. Har vært det en stund, bare avslappet og setter stoooor pris på alenetid.

OG så har jeg forelsket meg litt igjen. Det var selvsagt den siste puffen jeg trengte for å komme over o store eks Det hjelper å få et annet fokus.

[Gjest Gjest]

Du sier du har forelsket deg litt igjen og at det ga det siste dyttet..vel,hva om man ikke forelsker seg og føler at man ikke har noe annet fokus?..Så "løsningen" blir uansett å treffe en ny en da med andre ord?

[AlmaCity]

Nei nei nei, ikke sånn ment! Men skjønner at det virket sånn når jeg leser over etterpå.

Faktisk så ble jeg klar over at jeg var helt og holdent over han i jula. Jeg følte plutselig ingenting for han, annet enn at jeg er glad i han mer som en venn. Det var liksom ingen fremtid mellom oss lenger følte jeg, og jeg fikk helt annet fokus.

Merka at det var andre ting som telt mye mer, som f.eks jobben min, vennene mine og familien. De gjorde meg glad, han gjorde meg deppa. Så jeg begynte å smile, og følte meg fri og relativt lykkelig faktisk. Var som å endelig få puste fritt etter mange år.

At jeg fikk respons fra en fyr jeg har likt en stund, mer eller mindre på avstand, var bare en bonus for min del. "Jobben" med å komme over eksen hadde jeg gjort helt på egenhånd, før jeg visste at denne "nye" i det heletatt så på meg som noe mer enn en venn.

Men det er jo selvfølgelig ikke til å skyve under en stol at siste rest etter å savne "noen", om ikke eksen, er forsvunnet pga dette

Jeg tror fullt og helt på at man må bli fornøyd med seg selv og livet sitt alene, før man kan få det godt i et forhold. Å finne en ny for å komme over noen tror jeg faktisk kan slå tilbake på en selv! Forholdet kan bli skjevt, og en kan få en slags avhengighet.

[Gjest mata]

Jeg gjorde det slutt selv, men var totalt apatisk i 4 mnd. Følte meg som er robot som kun laga mat, vaska klær, gikk på jobb osv. Var helt tom.

Jeg savner han ennå, det er flere år siden, men han var voldelig i fylla og psyka meg ned når ting ikke gikk bra for han selv.

Jeg unnskylder ikke han, men de dagene som var gode, var så utrolig gode. Vi deler begge interesse for kunst bl.a. Men jeg vil ikke inn igjen i det forholdet, jeg var gal som orket i så mange år, gjentatte sykemeldinger pga mishandling osv.

Har hatt en samboer etter det, men han ruinerte meg nesten økonomisk. Nå? Er singel, men det hender jeg savner en mann som ikke slår. Er blitt skeptisk, er rene idiotmagneten.

Men har det greit nok, og er takknemlig for at jeg har venner og et singelliv er ikke så fantastisk men det var heller ikke livet sammen med mine ekser.

Bedre nu.

[AlmaCity]

Jeg tror det etterhvert er ekstra godt å være singel hvis man slet i sitt forrige forhold.

Når man får litt avstand på det ser man ting litt klarere, og for min del er dette utrolig godt. Jeg var sammen med en fyr som ble sjalu og gretten hvis noe går skikkelig bra i mitt liv. Han slo faktisk opp en gang i sjalusi og sinne, tror det var fordi jeg trivdes på min nye studieplass

Ble sammen igjen da, men lurer på om jeg kanskje fant meg i for mye dritt fra hans side. Han var litt lunefull, og jeg ble gående litt på tåhev fordi jeg var redd han plutselig skulle slå opp. Følte jeg ikke kunne være meg selv fullt og helt...Han nedprioriterte meg til gangs, og inkluderte meg ikke så veldig i livet sitt. Jeg ble usikker, og mista litt troen på meg selv. Ble til en "needy" person som hele tiden tenkte på han, og som trengte enormt bekreftelse på at han faktisk var glad i meg.

[Gjest Gjest]

Må si jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver Alma city. jeg gikk på tåhev i to månder fordi min kjære ikke visste hva han ville med forholdet vårt og jeg gikk rundt og ikke var meg selv.. Viste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, livredd for å miste han, noe som også skjedde til slutt....

har det utrolig vondt nå, men ser jo at jeg gikk som en stor dott på slutten, alt for å ha han i livet mitt..

Helt utrolig hva en kan gjøre, kjærlighet gjør en virkelig blind til tider....

[Gjest Gjest]

Enig! Finn en som setter pris på deg!!

[Gjest Gjest]

"kan jeg så kan alle andre"..fyfaan..