Brystinnlegg er kjønnslemlesting

[Cata]

Jeg synes de som er misfornøyde med kroppen sin heller skulle jobbe med hodet enn med resten av kroppen. Det blir en for enkel "snarvei", hvor man gir etter for - og dermed også bekrefter - følelsen av at man ikke er "bra nok" eller "pen nok".

←

Hvorfor det?

Altså, hvis en brystoperasjon (eller ansiktsløftning eller fettsuging eller hva som helst ellers) får dem til å føle seg bedre i løpet av noen uker, hvorfor da ikke ta den muligheten i stedet for å tilbringe måneder og år med å jobbe med hodet sitt? Jeg forutsetter nå at de har råd til å ta den plastiske operasjonen og ikke må gå fra gård og grunn eller rane en bank for å få muligheten.

Hvorfor er det slik at den tunge og kanskje ikke alltid like vellykkede veien er den som anses rett til enhver tid?

Har folk råd til plastisk kirurgi og ønsker det selv, så ser jeg ingen grunn til at de ikke skal få lov til å benytte muligheten.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår egentlig tanken.

Det er på mange måter "forventet" at kroppen skal være perfekt, til en hver pris. Ikke så rart at det da er mange som tar brystimplantater, skjærer av "for store" kjønnslepper (sikter til de som ikke har fysiske plager med store lepper), peeler huden med alt mulig, går på alle mulige dietter/piller osv osv.

Men så lenge det er voksne mennesker som vet fullt ut hva de gjør og hvilke farer valgene innebærer, så ser jeg ingen grunn til å legge meg opp i enkeltmenneskers valg. At de valgene signaliserer at samfunnet er i fed med å endres i en retning som på meg virker skremmende er en annen sak.

[Gjest Eir]

Selvmord er "frivillig". Gjør det at det er greit? Nei, for det handler om syke mennesker som trenger psykiatrisk behandling.

Prostitusjon og å bruke heroin er andre ting folk gjør, ofte høyst frivillig, uten at det gjør at aktiviteten er ok.

←

Jeg mener at dersom folk ønsker å avslutte livet sitt, så har de all rett til å gjøre det. Og det samme mener jeg om de ønsker å selge kroppen sin, eller bruke narkotika også. Voksne mennesker må få lov til å selv ta ansvar for hva de ønsker å utsette sin kropp eller sin psyke for.

Det er greit at man ønsker å informere om mulige bivirkninger ved brystimplater, å kjenne disse er en forutsetning for å kunne ta ett valg angående dette. Men å snakke om forbud gir ingen mening, så lenge det er frivillig å gjøre det.

[Gjest Fruktfat]

Selvmord er "frivillig". Gjør det at det er greit? Nei, for det handler om syke mennesker som trenger psykiatrisk behandling.

←

kjære vene, sammenligner du en brystoperasjon med selvmord? mener du i fullt alvor at de som operer brystene er syke mennesker som trenger psykiatrisk behandling?

stakkars deg, for et menneske...

[Quirky]

kjære vene, sammenligner du en brystoperasjon med selvmord? mener du i fullt alvor at de som operer brystene er syke mennesker som trenger psykiatrisk behandling?

stakkars deg, for et menneske...

←

Enig. Synes du går alt for langt, Cognicanze. Jeg ville ikke gjort det selv, selv om jeg ikke er så godt utstyrt, men folk får ta valget selv.

Jeg synes ikke noe om et samfunn der vi opererer alt for å oppnå den perfekte kroppen, men jeg synes heller ikke noe om et samfunn der alt er forbudt.

Om det var forbudt i Norge ville uansett folk som ønsket en slik operasjon dratt til utlandet for å få det gjort.

[MBelucci]

Brystkirurgi er noe man velger selv

Jeg tok silikon for 5 or siden.Og er utrolig fornoyd:)Og uten storre pupper hadde jeg kanskje ikke hatt so stor selvtillit som jeg har nu.

:smile:

[Funshine]

Personlig så kunne jeg aldri ha tenkt meg å legge meg under kniven for overflatiske grunner... jeg skjønner rett og slett ikke behovet... å jeg har ikke bare små pupper, men de er også i hver sin BH strl..... men om andre vil gjøre det, så får det være opp til dem.

[Gjest nimbus]

vel Funshine, hvis du har ulik BH-størrelse kan de ikke være SÅ små... finnes mange jenter som ikke kan bruke en A cup en gang, fordi det faktisk er helt flatt, som på barn. Og på tynne jenter er det kanskje ok, men hvis man har str 36 eller over trenger man faktisk LITT pupper for å finne klær som passer. Store hofter og null pupper ser jo like malplasert ut som smale hofter og airbag-pupper.

Når det er sagt angrer jeg litt på mine... Skulle heller tatt fettsuging gitt, så hadde det blitt symmetrisk likevel...

Er DEFINITIVT for at folk skal få velge selv. Men synes det er en uting å operere mindreårige, selv om de har samtykke fra foreldrene...

[Gjest =tentacle=]

For meg virker det som om kvinner i hovedsak får brystinnlegg for å bøte på egne komplekser. Ergo er det et psykisk problem, som på denne måten blir forsøkt løst ved kirurgi.

Anorektikere og bulemikere har også et psykisk helseproblem, og får hjelp - i psykiatrien. Personer som driver selvskading ved å rispe huden o.l. får også hjelp i psykiatrien.

De får behandling, ja, men hvordan står det til med helbredelsesprosenten? Hvor mange oppnår god livskvalitet med den behandlingen? Det er også ganske vanskelig å få hjelp med seriøse spiseforstyrrelser og selvskading, så ledige psykiatere og psykologer står neppe i kø for å behandle jenter som er miljøskadet.

Komplekser over brystfasong sitter i hodet

Det er et poeng. Det er dessverre også et poeng at disse kompleksene/idealene også sitter i andres hoder, og påvirker hvordan andre, både gutter og jenter, ser på jenta med de aktuelle puppene, eller "uten" pupper.

Det er ikke kirurgene som har skapt "behovet" for kosmetiske operasjoner av den ene eller den andre typen. Det behovet får næring hver gang man kommenterer et utseende på TV eller damen som gikk forbi på gaten, mens en usikker eller mindre heldig jente hører det. Samme mekanisme som gjør at et flertall av norske kvinner til enhver tid ønsker å bli slankere, selv om de er normalvektige.

Det disse kvinnene trenger er terapi, hjelp til å lære seg å akseptere eller like kroppen sin slik den er skapt.

Et mulig unntak kan være rekonstruktiv plastisk kirurgi i etterkant av for eksempel brystkreft.

At menn ikke finner brystinnlegg attraktivt er egentlig uvesentlig, men er et moment som uansett trekker i samme retning.

Ja, det er uvesentlig, og kan derfor ikke trekke i noen retning. At det er et moment her tviler jeg ikke på, jeg har aldri hørt om menn som engasjerer seg like mye for at kvinner skal slippe å gjennomgå inngrep for å få en penere mage igjen etter overvektig svangerskap, eller mot oppretting av en uvanlig svær og skjev nese, eller imot fjerning av overdrevet hårvekst på kroppen/i ansiktet.

Men hva trenger menn som ønsker inngrep? Vanlige inngrep hos menn er fettsuging av mage/sideflesk, utstående ører, nesekorreksjon og løft av tunge øyenlokk. Er det lemlesting, psykiske problemer, jåleri eller greit så lenge de betaler selv?

Hvis tallene over komplikasjoner og plager etter inngrep er reelle, er det helt klart et helsemessig problem.

[Gjest Gjest]

Anorektikere og bulemikere har også et psykisk helseproblem, og får hjelp - i psykiatrien. Personer som driver selvskading ved å rispe huden o.l. får også hjelp i psykiatrien.

←

Som nevnt over her - hvor stor er helbredelsesprosessen? Mange sliter med spiseforstyrrelser eller med fare for å "falle tilbake" hele livet; om man hadde kunnet behandle spiseforstyrrelser kirurgisk ville i hvert fall jeg støttet det fullt og helt, selv om det ansees som en psykisk lidelse. Husk på at selv ikke psykologer ser på kropp og psyke som atskilte enheter, og om et fysisk inngrep kan gjøre en person lykkelig eller frisk er jo det en fin ting.

Samtidig er det selvsagt problematiske sider ved plastisk kirurgi. Tilgjengeligheten gjør trolig presset for å se bra nok ut større enn om man bare måtte leve med den kroppen man har. Helserisikoen er absolutt til stede. Jeg er også ganske i mot at helt unge mennesker skal opereres; før kroppen er ferdig utviklet, og før de egentlig har funnet ut om de kan være fornøyd med kroppen som den er. Selv har jeg rimelig små pupper, og hadde komplekser for dem til jeg var rundt tjue. Jeg hadde aldri lyst til å operere, men jeg trodde heller aldri jeg kom til å akseptere kroppen min - men det gjør jeg nå. Andre kommer faktisk ikke til det punktet så greit som meg, kanskje ikke etter behandling hos psykolog eller psykiater heller. Skal jeg da si til dem at de bare må være ulykkelige?