Stort dilemma

[Gjest Gjest]

Sambo arver en tomt vi har søkt kommunen (søknad kostet 10 000kr)om å få delt av,for å bygge hus.Det er jo i utgangspunktet kjempeheldig for oss,vi hadde ikke hatt råd til å bygge drømmehuset om vi måtte kjøpt tomt i tillegg.MEN,vår nærmeste nabo blir svigerfar og noen hundre meter ned i gata bor svogern min.

De er litt macho utad begge to,men det meste er nok bare kjeften på de.I samtaler eller diskusjoner er alt enten svart eller hvitt for dem,finnes ingen gråsoner liksom,slik som det gjør i min verden.Jeg føler meg rett og slett ikke helt på bølgelengde med de,fordi om de er veldig hyggelige også.Jeg kjenner de ikke så veldig personlig,antakelig på grunn av forskjellene mellom oss som gjør at jeg ikke åpner meg helt.Og snart,hvis vi får klarsignal om å bygge av kommunen,så blir vi altså naboer av og til tenker jeg at jeg ikke kommer til å takle å ha de så nær,har nevnt dette for sambo,han blir lei seg fordi byggedrømmen blir knust,og kan si,javel så nå vil du plutselig ikke bygge altså?og jeg trekker på skuldrene,feiger ut og enden på visa blir at vi skal bygge.

Var i tvil helt i starten også pga svigerfamilien og fordi det ligger litt for landlig til i forhold til hva jeg er vant med.

Dere tenker sikkert at det var dumt av meg i utgangspunktet å si ja til dette,men dere kjenner sikkert til slike øyeblikk hvor man blir tiltrukket av ideen,og plutselig begynner ballen å rulle..............

Det er jo en veldig viktig avgjørelse,som vil få betydning for meg personlig,forholdet til meg og sambo og for forholdet til svigerfamilien.

Er ganske fortvilet nå,for i dette øyeblikket har jeg ikke lyst å bo der...

Hvordan skal jeg komme meg ut av dette nå?Jeg og sambo har barn sammen ,er forlovet for å gifte oss.Vi elsker hverandre,så jeg burde ikke være feig om dette men jeg er redd for å såre ham.

Noen som har opplevd noe liknende?

Hva ville dere gjort?og hvordan kan jeg få sagt dette på en grei måte?

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at jeg skjønner deg godt, jeg ville kvidd meg veldig for å bo så nært svigers - eller min egen familie for den saks skyld. Og det er noe en bør ta på alvor, i verste fall kan en få dårlige relasjoner til familie man i utgangspunktet er glad i.

Men tenk også over muligheten for at det kan gå bra; vi bor bare et par kilometer unna svigermor, men vi ser henne ganske sjelden, og hun blander seg på ingen måte i hva vi gjør. Om vi hadde bodd så nært at vi hadde sett inn til hverandre ville det nok vært annerledes, men likevel - det kan gå bra å bo nær hverandre. Kanskje for dere også? Det er ikke sikkert dere kommer til å ha såå mye med dem å gjøre. Faren min, f eks, han ville aldri funnet på å besøke oss om vi så bodde ti minutter unna, det vet jeg. Og han kan høres litt lik ut som svigerfaren din...

Ellers er det jo de praktiske alternativene, da - kunne dere kjøpt tomt et annet sted, og bygd noe mindre og billigere? Kjøpt hus et annet sted? I samme kommune, i samme strøk, eller et annet sted?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Ellers er det jo de praktiske alternativene, da - kunne dere kjøpt tomt et annet sted, og bygd noe mindre og billigere? Kjøpt hus et annet sted? I samme kommune, i samme strøk, eller et annet sted?

Ja det har vi snakket om som alternativ om vi ikke får lov av kommunen å bygge (noe jeg håper akkurat nå,vi kunne kjøpt et hus og pusset opp,men det må være stort,pgs sambos store drøm om å bygge skikkelig hjemmekinorom(han er langt over gjennomsnittelig intressert i lyd og bilde).Ettersom det må ha en viss størrelse så vil huset koste ca.2 mill og da blir det for dyrt for oss å skulle kjøpe tomten.

Det er ikke ofte svigerfar kommer på besøk til oss,fordi om han er hjertelig velkommen,så jeg tror ikke han vil løpe ned dørene våre om vi blir naboer heller,men vi må liksom forbi huset hans når vi da kommer hjem eller drar,så jeg vil kanskje føle at man er "tvungen" til å stoppe å slå av en prat!!!!

Det blir knapt 50meter mellom husene tror jeg.

Vi får nok svar innen tre uker tenker jeg...

[Gjest Bjørnsdatter]

Nå har dere jo en tomt. Den er verdt penger. Selg tomta og kjøp en annen?

[Gjest Gjest]

Bli nabo med svigers, det er highway to hell!

[Gjest lurven]

typen din heter ikke raymond vel

[mummimamma]

Har bodd ved siden av svigers i 14 år. Både svigerfar OG svigermor.

Det er under 10 m mellom husene, og vi må gå langs hele tomten dems for å komme til huset vårt.

Det har ikke vært noe problem, men det kommer an på hva slags personer svigerfamilien din er. Jeg har hatt noen få ting med svigermor men ikke noe alvorlig.

Det alvorlige kom når mannen min fant seg ny dame og flyttet. Jeg ble boende i huset ved siden av svigers. X-mannen min er en mammas gutt, ikke hans valg.

Jeg ser dem mye mindre nå, men ser fordelene av å bo ved siden av dem enda.

Fordeler:Barnevakt, snøfreser, noen som passer huset, tar inn posten, svigerfar hjelper til med tyngre praktiske ting

Bakdeler: De ser alt jeg og barna gjør

Går ting galt kan man flytte.

[Gjest Gjest]

Tenk på fordelene som mummimamma nevner, når dere har barn kan det være greit å ha svigerfar (er det en -mor der også?) nært. 50 meter er ganske langt, tenker jeg. Kanskje dere kan bygge et hus som er mere "lukket" mot hans hus, så han ikke har fri sikt rett inn i stua deres.

Lykke til med valget.

[hjertesukka]

Skjønner godt din skepsis.

Men nå er det slik at man behøver vel ikke ha omgang med familien fordi om de bor i nærheten. Har erfaring med svigermor boende 50 m fra vårt nye hus.(alt er fortid nå).- Det gikk igrunnen mye bedre enn forventet. Hun levde sitt liv og vi vårt. Jeg måtte lære meg til å ikke hele tiden ta hensyn til henne, hva hun måtte mene osv.- og ikke involvere henne i alt som jeg/vi foretok oss. Det kunne gå uker uten at vi snakket sammen. Vi var heller ikke særlig på bølgelengde og jeg måtte tåle en del tullpreik når vi først var sammen, men det var verdt det, for å si det slik. Vi fikk også omtrent gratis tomt og drømmehuset. Det var iallefall ikke pga svigermor vi ble skilt.

Og som nevnt her, det var jo faktisk fordeler med det også: vanne blomster og ta inn posten når vi var på ferie, passe på huset mens vi var borte og ungene hadde alltid et sted å gå m.m.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Ja vi har en tomt som er verdt penger,men sambo er i tvil om han vil selge,for da lukker han muligheten til å kunne bygge der om man får lyst senere i livet.Og det å selge tomta er ene og alene opp til han.

Det er ingen svigermor i bildet,svigerfar bor alene.Sommerstid er svigerfar,svoger og de to andre nærmeste naboene,sosiale med hverandre,drikker øl og griller på verandaene til hverandre og det er jo koselig akkurat i den situasjonen,men jeg har da hørt negative ting om naboene.

Og nettopp pga konflikter som kan oppstå,så har jeg hittils valgt å være reservert i forhold til naboer,bare på hils liksom,men dette blir jo vanskelig når det er familie.

[Gjest Gjest]

heisann,

jeg kunne ikke la være og svare, siden det av skumlesingen min av svarene til de andre ikke virker som om de besvarer ditt spørsmål om hvordan du skal si det til han.

jeg vil anbefale deg å sette deg ned med han og si at du er alvorlig bekymret for hvordan det vil bli å bo så nærme svigerfar og svoger. Du har hørt uttallige eksempler hvor det går galt, at man kommer alt for tett innpå hverandre og at man etterhvert får lite privatliv.

Det er sjelden en god ide å bygge et hus et sted man kvier seg for å bo, de fleste nøytrale opplevelser vil da bli oppfattet negativt og de vil skape en dårlig stemning mellom dere, og vips så er ikke forholdet hva du eller han trodde det var. Slikt tærer på et forhold og det er ingen av dere tjent med.

Det er en stor forskjell å treffe svigerfamilien nå og da og ha de som nærmeste nabo.

Fortell han om din skepsis og fortell han samtidig at du elsker han altfor høyt til å ta sjansen på at det skal gå galt. Få han til å forstå hva du føler. Han trenger ikke være enig, men luft din skepsis for han.

For alt du vet kan han tenke det samme, men tørr ikke å si det til deg, fordi du også drømmer om å bygge et nytt flott hus.

Det er selvsagt både fordeler og ulemper ved å bo nærme svigerfar og svoger, det kan gå bra og det kan gå dårlig, poenget er hva du føler.

klem fra en ukjent gjest (en han :-) )

[Gjest Gjest]

Takk skal du ha for svar gjest,dere andre også.

Du skriver mye fint rundt det med å lufte det for ham,og jeg har forsåvidt prøvd forsiktig ved et par anledninger,og da har jeg igrunn gått frem på den måten du beskriver.Hans reaksjon er at han blir veldig skuffet og lei seg,og jeg kjenner jeg faller helt i grus.Han kan forstå meg,og sier at vi antakelig ikke kommer til å se noe mere til de enn vi gjør idag likevel.Ikke misforstå meg,jeg liker de godt på tross av at vi er veldig ulike og jeg er glad i de fordi de betyr mye for mannen min.Men det er klart at med ett barn som vil vokse opp med bestefar som nabo,så vil nok kontakten bli relativt mye større enn idag,tror jeg.Og så var det dette med privatliv.Med ukjente naboer er man mere anonym og det liker jeg.

Mannen min synes jeg er så ustabil rundt dette temaet at han ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til dette,og det kan jeg godt forstå.

Dette er så utrolig vanskelig......

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

hei,det er jeg,Ts som skrev innlegget over her..

[Gjest TsS]

Hei! Vet veldig godt hvordan du har det. Vi pusser opp vårt hjem , der svigers blir nærmeste nabo.. Gruer meg veldig, og håper ikke svigers blir en del av hverdagen vår. Vi flytter hit av praktiske årsaker, og satt veldig lenge og veide for og imot.. Jepp.. Ta å bit i det sure eple..KOnflikter VIL oppstå, ogmen da er det viktig at du står på ditt, og viser hvem DU er. Jeg gruer meg litt til å bli nabo.. Har følt meg litt debra i Raymond. Da samboers mor ligner veldig på Raymonds mor Skal bare være snill.. (men ufattelig masete)

Yeeeees.... hører dere ikke fra meg på et år, så har jeg tat livet a mæ!

[Gjest niomi]

Syns min mor har en fin holdning til dette - flytt aldri nærmere svigers/foreldre enn at de må ta på yttertøy for å komme på besøk. Og pappa nikker og er helt enig.

Mora mi har bodd på samme gård som sine svigerforeldre, og pappa har bodd i samme hus som sin svigermor. Så de vet nok hva de snakker om...

[regine]

veldig enig med niomi......

jeg flytta til samme STED som mine EGNE foreldre, og dette var noe av det vi (både de og jeg) anså som det viktigste.....

Det hjelper sikkert ikke trådstarter, men personlig får jeg nesten "angst" bare av å lese om dere som skal bosette dere så nærme. Står for meg som et middels mareritt, og det gjør det, om det hadde vært mine egne foreldre også.....

Men - folk er forskjellige. Har en tante og onkel som har bodd med hennes foreldre bestandig, riktignok i generasjonsbolig, men de deler måltider etc. Og det har, så vidt jeg har skjønt, stort sett gått bra.

[Gjest Gjesta]

Tenk for en fantastisk ressurs for barna dine