Konfirmasjon skilte foreldre

[Albertine]

Jeg er gift og vi har mitt, ditt og vårt barn som bor hos oss hele tiden. Til våren skal min stedatter konfirmeres. Min stedatter valgte å flytte til oss på heltid i fjor vinter. Samarbeidet og kommunikasjonen til min mann og hans ex er ikke bra og har aldri vært det. Da det nå er snakk om konfirmasjon tok min mann opp dette med sin ex og lurte på hva slags tanker hun hadde rundt dette. Da fikk han beskjed om at hun hadde skrinlagt alle planer og meldt seg helt ut fordi datteren hadde valgt å flytte til oss. Vi fikk styre det sa hun.. Noe hun også gav beskjed til sin datter.

Vi har vært åpne for å ha et felles selskap, og at vi holder selskapet hjemme slik at utgiftene ikke blir så store. Nå når det begynner å nærme seg er ex sur fordi hun ikke har blitt informert om noe ting i forhold til konfirmasjonen. Noen hun selvfølgelig har blitt. Men hun vil gjøre ting vanskelig. Vi spør henne hvor mange som kommer fra hennes familie for så å planlegge matinnkjøpet. Hun vil også ha med seg noen venner, noe vi er litt negative til. Hun sier hun har så liten familie at venner må vi invitere og hvis datteren vil dette er det selvfølgelig greit. Det ender med at hun tar "styringen" og booker lokale og mat og vi får også beskjed om at de blir ca 28 stk. Og vår famile er nesten 20. Vi syns at dette blir litt mange og litt upersonelig så vi foreslår at vi deler det opp i 2 selskaper, noe også datteren er positiv til. Det er mange andre grunner til dette også... Hvorpå mor blir sur og lar det gå utover datteren sin og "truer" med å ikke gidde å holde noe selskap for henne. Er det ikke bedre å ha 2 hyggelige selskaper hvor det blir mer intimt og ikke så "kunstig" da familier som hverken har sett eller møttes på 13 år skal ha det hyggelig sammen? For meg blir dette veldig rart... Man kan jo ikke late som man har det hyggelig når man vet at kommunikasjon og samarbeid mellom mor og far ikke fungerer?Og det er jo barnet som skal stå i fouks denne dagen? Til sammenligning holdt vi en hyggelig konfirmasjons dag med min familie, min ex familie og min nåværende manns familie da min datter sto til konfirmasjon for 2 år siden... Her har samarbeidet og kommunikasjonen alltid fungert og vi har alltid tenkt det beste for vår datter.

Har lyst til å høre andres meninger om dette...

[Gjest Miri]

Da jeg ble konfirmert hadde vi et selskap med hele familie, dvs skilte forledre, tanter og onkler osv. Søsteren min hadde to selskap fordi forholdet mellom familien hadde surnet betraktelig iløpet av årene.

Tror nok hun syns det ble litt mye pes med to selskap og hun fikk hele tiden spm om hvilket selskap hun likte best, hvor det var best mat osv. Selvfølgelig fra stemor og mor som ikke klarer å oppføre seg som voksne. Jeg sier ikke at det vil være slik hos dere, altså. (Men hun moren høres jo ut somd en typen...)

Det jeg kan si er at det er fryktelig synd for stedatteren din som må ta hensyn til moren sin og blir brukt som pressmiddel. jeg har selv vært der og det er ikke noe godt.

[Gjest Lovely]

Kanskje dette kan være anledningen til endelig å ha en hyggelig stund for alle familiene? Men hvis dere ikke kan "oppføre" dere i hverandres nærvær så blir det jo surt for konfirmanten så da kan 2 selskaper være en løsning, men det er jo også et økonomisk spørsmål.

Når det gjelder hvem eksen skal invitere så synes jeg det får være opp til henne, i likhet med at dere inviterer dem som dere synes er naturlig å ha der. Og litt opp til konfirmanten er det jo selvsagt

Jeg synes det er synd hvis moren har informert datteren på en negativ måte i forhold til dette. Det er jo den med omsorgen som på en måte har siste ordet angående konfirmasjon og økonomi rundt dette, så kanskje hun følte seg til overs og taklet det på en liten moden måte?

Jeg skjønner at hun ikke har lyst å ha det hjemme hos dere når dere sliter med samarbeid og kommunikasjon, hun ville nok føle seg helt fremmed og som gjest i et selskap der hun bør være med å være vertinne.

Lykke til, håper det ordner seg til det beste for konfirmanten

[Bernina]

Det høres ut som moren til jenta tror dette er en konkurranse?

Når det gjelder hvem som skal inviteres i en konfirmasjon så er vel hele poenget at det skal være familie, faddere og evnt. andre som konfirmanten har et nært forhold til. Har jenta nære relasjoner til morens venner? Eller skal de bare være der som "fyll" for at morens kvote av gjester skal bli like stor eller større enn deres?

Dette er jentas konfirmasjonsdag - det er hennes dag! Jeg synes det høres litt trist ut å skulle dele opp selskapet. Og sånn praktisk. Skal dette foregå samme dag? Ser for meg mye stress da.... Og om de ikke skal foregå samme dag så blir jo det selskapet som skjer på annen dag enn den faktiske konfirmasjonsdagen et slags nedgradert nr. 2 selskap. Dette burde jo være en dag hvor far og mor begravde stridsøksa og kunne sitte ved samme bord for sin datters skyld!

Den dagen datteren gifter seg... skal hun ha to bryllupsmiddager også?

[Albertine]

Ja jeg syns det i utgangspunktet er veldig synd å skulle dele opp selskapet. Men når ikke mor og far kommuniserer bra i utgangspunktet og det blir masse "styr" og diskusjoner under planleggingen, som nettopp har begynt, er det ikke hyggelig for noen. Jeg skjønner at det er vanskelig for henne at vi ønsker å holde selskapet her og er med på å ha det i et lokale. (mindre jobb for meg også) Jeg syns ihvertfall ikke datteren skal sitte igjen med masse dårlig samvittighet og vi støtter henne uansett. Noe mor tydeligvis ikke gjør - og heller egentlig aldri gjort (lang historie). Jeg er ihvertfall av den oppfatning at hvis man er positiv, fleksibel og imøtekommen så får man det godt tilbake:). Og ikke lage store problemer ut av bagateller.....

Jeg ønsker ihvertfall det beste for min stedatter - og konfirmasjon blir det uansett. Jeg tror ikke at selskap på dag 2 vil føles som noe 2 rangs, men jeg vil heller være med på å snu det til noe positivt hvis det er det som blir utfallet av dette.

[Helen]

Min datter skal konfirmeres til våren og hun skal ha to selskap. Hun konfirmeres borgelig så det blir ett selskap på lørdag og ett på søndag, fint å ha det på samme helg.

Grunnen til dette er ikke fordi jeg og hennes far har et dårlig forhold, men fordi han synes det er litt urettferdig at jeg har så stor famile som jeg kommer til å be (30 stk) mens han kun har sine forelde, svigerforelde, bror og en svoger.

Derfor vil ikke han være med på å leie noe da han fint kan holde selskap hjemme, selv om jeg sa jeg kunne betale for de jeg ber.

Jeg har snakket en del med min datter om dette og hun sier det er helt greit med to selskap, jeg er sikker på at hun mener det også ellers hadde jeg stått på for å ha felles selskap.

Hun sier hun gleder seg til begge selskapene

[Gjest Gjesta]

Som stemor med daglig omsorg syns jeg faktisk du burde backe ut og la mor få bestemme også tilpasse deg. Ikke nødvendigvis fordi det er det mest "rettferdige" men fordi hun er mamman og uansett hvor dum hun har vært, må det være ganske vondt og vanskelig at barnet har valgt å flytte til en annen "mamma" i utgangspunktet. Når det gjelder akkurat dette med konfirmasjonsselskap syns jeg du bør være den store og forståelsesfulle og backe ut og la det bli opp til jentas foreldren å finne ut hvordan selskapet skal være. At det potensielt kan komme 48 stykker gjør vel ikke noe så lenge dere uansett skal ha det i leid lokale?

[Gjest Gjesta]

Som stemor med daglig omsorg syns jeg faktisk du burde backe ut og la mor få bestemme også tilpasse deg. Ikke nødvendigvis fordi det er det mest "rettferdige" men fordi hun er mamman og uansett hvor dum hun har vært, må det være ganske vondt og vanskelig at barnet har valgt å flytte til en annen "mamma" i utgangspunktet. Når det gjelder akkurat dette med konfirmasjonsselskap syns jeg du bør være den store og forståelsesfulle og backe ut og la det bli opp til jentas foreldren å finne ut hvordan selskapet skal være. At det potensielt kan komme 48 stykker gjør vel ikke noe så lenge dere uansett skal ha det i leid lokale?

←

enig

[Albertine]

enig

←

Ja selvfølgelig backer jeg ut... Men jeg må jo få lov til å si min mening oppi dette. Jeg blir jo med uansett om det blir selskap her eller der og vil være med på å gjøre det til en god dag for datteren.... Men det er ikke lett å stå på "utsiden" - med en mor og far som ikke klarer å samarbeide... De burde være voksne nok til å møtes og få løst dette på en god måte - noe jeg prøve å backe opp til...

[Gjest =tentacle=]

Som stemor med daglig omsorg syns jeg faktisk du burde backe ut og la mor få bestemme også tilpasse deg. Ikke nødvendigvis fordi det er det mest "rettferdige" men fordi hun er mamman og uansett hvor dum hun har vært, må det være ganske vondt og vanskelig at barnet har valgt å flytte til en annen "mamma" i utgangspunktet. Når det gjelder akkurat dette med konfirmasjonsselskap syns jeg du bør være den store og forståelsesfulle og backe ut og la det bli opp til jentas foreldren å finne ut hvordan selskapet skal være. At det potensielt kan komme 48 stykker gjør vel ikke noe så lenge dere uansett skal ha det i leid lokale?

←

Med mindre barnet har flyttet til far, og ikke primært har valgt mellom to kvinner i sitt liv da... :icon_razz:

Er trådstarters mann noe i nærheten av en gjennomsnittsmann, ønsker han trolig at hun skal være sterkt engasjert i organiseringen av datterens konfirmasjon også

I forhold til å unngå at hun inviterer kreti og pleti som konfirmanten ikke har et tett forhold til for å ha tallmessig overtak på festen, kan man jo i verste fall ta en sleip en og diskutere budsjett for lokale, mat, pynt osv, og la det skinne gjennom at man ser det som helt naturlig at hver familie betaler for sin del av gjestene

[Gjest Mayamor]

Vi kommer i samme situasjon som deg om et par år: samboers jente flyttet til oss høsten 2005. Mor og far kommuniserer dårlig. jenten har ikke valgt mellom mor og far men mellom mistrivsel i nærmiljø hos mor og å trives her.

Husker da forholdet mellom samboer og meg var ganske ferskt - da takket hun meg for den flotte måten jeg hadde tatt i mot hennes barn på. Jeg ble så glad for de ordene og stotret at det skulle bare mangle; jeg er jo blitt glad i dem også. At jeg senere har støttet samboer i rettsaker om samvær og bosted, har gjort at hun ikke liker meg nå. Trøster meg med at det er ikke meg hun ikke liker. Det er bare det at jeg er i hennes eksmanns liv og låner hennes barn innimellom. En bor her og to er her på samvær. Jeg har aldri møtt mor fordi hun vil ikke treffe meg og det er jo hennes rett selvsagt. Enkelte ganger vil bare en mor se sitt eget sårete ego framfor sitt barns ønske og det er lite å gjøre med det annet enn å støtte barnet!

Jeg vil imidlertid gjøre det meste som står i min makt å "tekkes" mor til jenten. Det er ikke lett for henne heller. Og en dag må vi jo bare møtes - hvorfor ikke i en konfirmasjon? Men lett er det ikke alltid. Det vet jeg alt om.