Litt for ærlig?

[Sus]

Dattera mi fikk i dag spørsmål om å komme på besøk til en klassevenninne. Da hun ikke går så godt i lag med denne jenta, svarte dattera mi at hun ikke hadde så lyst til å komme på besøk. Etterpå følte hun seg litt slem, som sa dette rett ut. Hun trodde gjerne det hadde vært bedre å tatt en "hvit løgn" for at ikke klassevenninnen skulle bli lei seg. Som mamma er jeg faktisk litt i tvil selv, er ærlighet viktigst i dette tilfellet? Jentene går i tredje klasse.

[Orestes]

Ærlighet er viktig, men det går an å være ærlig uten å være slem/ufin. Å si at man ikke har lyst å komme på besøk er da helt greit. Stor forskjell på å si det, og på å si "Nei, jeg liker deg ikke!"

Det at jenta selv var bekymret for å si noe "slemt" er et godt tegn, jenta har empati. Samtidig må hun ikke være så redd for å såre andre at hun ender opp med å ikke tørre å si "nei", av frykt for å såre.

[Sus]

Det har ingenting med at de ikke er kule nok osv. Dattera mi føler seg rett og slett litt "overkjørt" sammen med denne jenta...det har litt med at hun hele tiden skal bestemme osv. Sånn typisk jenter opplegg.

[Cata]

La det passere. Så lenge jenta di bare sa at hun ikke hadde lyst, så var det en ærlig ting å si. Det hadde vært noe annet om hun hadde sagt: "Jeg har ikke lyst, for du er så dum" eller noe slikt. Men det å takke nei til noe med den begrunnelse at man ikke har lyst må være lov.

Endret 19. januar 2007 av Cata

[Gjest Hedda Gabler]

Det er for så vidt en ærlig sak å ikke ha lyst eller ork en dag. Men jeg tror jeg hadde prøvd å presse på litt hvis det var mitt barn som hadde fått forespørselen, det er vondt å bli avvist for et barn.