Gjest gloria Skrevet 24. februar 2003 #81 Skrevet 24. februar 2003 Ja! Likevel tror jeg muligens det er noe mellom den vitenskapelige delen og den kristne. Men at Gud og Jesus eksisterer, er jeg ikke i tvil om. Jeg respekterer samtidig alle andre med ulike trosretninger. Vi er jo alle individer og har rett til å gjøre opp vår egen mening om ting og tang. I dette tilfellet religion.
Gjest gloria Skrevet 24. februar 2003 #82 Skrevet 24. februar 2003 Ja! Likevel tror jeg muligens det er noe mellom den vitenskapelige delen og den kristne. Men at Gud og Jesus eksisterer, er jeg ikke i tvil om. Jeg respekterer samtidig alle andre med ulike trosretninger. Vi er jo alle individer og har rett til å gjøre opp vår egen mening om ting og tang. I dette tilfellet religion.
Gjest gloria Skrevet 24. februar 2003 #83 Skrevet 24. februar 2003 Ja! Likevel tror jeg muligens det er noe mellom den vitenskapelige delen og den kristne. Men at Gud og Jesus eksisterer, er jeg ikke i tvil om. Jeg respekterer samtidig alle andre med ulike trosretninger. Vi er jo alle individer og har rett til å gjøre opp vår egen mening om ting og tang. I dette tilfellet religion.
Gjest gloria Skrevet 24. februar 2003 #84 Skrevet 24. februar 2003 Ja! Likevel tror jeg muligens det er noe mellom den vitenskapelige delen og den kristne. Men at Gud og Jesus eksisterer, er jeg ikke i tvil om. Jeg respekterer samtidig alle andre med ulike trosretninger. Vi er jo alle individer og har rett til å gjøre opp vår egen mening om ting og tang. I dette tilfellet religion.
Pip Skrevet 25. februar 2003 #86 Skrevet 25. februar 2003 Ja - jeg tror fortsatt på Gud jeg... :D Har lest gjennom innleggene her, og fikk bare lyst til å skrive noen få kommentarer. Mange av dere skriver om oss kristne som en gjeng intolerante drittsekker som ikke har syn og tanke for annet enn oss selv, og at vi alltid tror vi har rett... Føler meg ikke helt hjemme i den beskrivelsen, selv om noen sikkert kunne finne på å kalle meg fanatisk... MEN: Når man tror fullt og fast på noe, og det i tillegg er noe som er av ufattelig stor betydning for alle mennesker (sånn ser jeg det, da...), så må vi vel få lov til å snakke om det, uten at vi skal få kjeft av den grunn?? En dag jeg var i byen, kom en mann fra hedningesamfunnet bort og ville verve meg... Han fikk jo ikke akkurat noe nytt medlem da ( :blunke: ), men likevel... Jeg skjelte ham da ikke ut eller noe fordi han prøvde å 'omvende' meg... Vet ikke om dere skjønner poenget jeg? Iallefall - vi som er kristne, tror at vi har 'funnet' noe som er godt for alle mennesker. Derfor vil vi gjerne dele det med flest mulig - det er ikke for å plage!! :D (MEN jeg er helt enig i at man må ta et nei for et nei - det må da alle...) Altså: Jeg har tenkt meg på butikken, og labber avgårde, men du mener at det fins en annen vei som er mye smartere. Da regner jeg jo med at du vil si fra til meg...!? (Og så kan jo jeg selvfølgelig velge da, om jeg vil gå 'min' eller 'din' vei...) Bare noen tanker...
waco Skrevet 25. februar 2003 #87 Skrevet 25. februar 2003 Jaja, noen tror på abraham og andre tror på satan, holder meg langt unna begge to, er litt redd mennesker som faktisk tror at en "allmektig" samtidig må ha selvbekreftelse. W
Avatar Skrevet 25. februar 2003 #88 Skrevet 25. februar 2003 Det hender jeg stiller meg det spørsmålet sel, tror jeg på Gud. Men svaret mitt må bli nei. For hvis jeg hadde trodd på Gud så hadde ikke min livsstil vert slik den er i dag. Men kan jeg ikke bare få lov til å håpe litt? Må jeg absolutt tro? Finnes det intet håp for oss bedagelige?
Avatar Skrevet 25. februar 2003 #89 Skrevet 25. februar 2003 Det hender jeg stiller meg det spørsmålet sel, tror jeg på Gud. Men svaret mitt må bli nei. For hvis jeg hadde trodd på Gud så hadde ikke min livsstil vert slik den er i dag. Men kan jeg ikke bare få lov til å håpe litt? Må jeg absolutt tro? Finnes det intet håp for oss bedagelige?
Livets datter Skrevet 25. februar 2003 #90 Skrevet 25. februar 2003 Vi mennesker har alltid lurt på vår eksistens og opprinnelse, og alle trenger noe å tro på. Men mitt svar et høyt og rungende NEI!
Gjest Lott@ Skrevet 26. februar 2003 #91 Skrevet 26. februar 2003 NOPE overhodet IKKE Jeg nekter å tro at det finnes en Gud, som skal være så god som de kristne sier!!!! Jeg nekter å tro at det finnes en Gud som passivt kan se på all JÆVELSKAPEN som skjer. Men, at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan fatte..... jepp, DET tror jeg på.
Gjest Dr Zoidberg Skrevet 26. februar 2003 #92 Skrevet 26. februar 2003 NOPE overhodet IKKE Jeg nekter å tro at det finnes en Gud, som skal være så god som de kristne sier!!!! Jeg nekter å tro at det finnes en Gud som passivt kan se på all JÆVELSKAPEN som skjer. Men, at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan fatte..... jepp, DET tror jeg på. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv WildThing "noboy expects the spanish inquisition!"
Crazee Skrevet 26. februar 2003 #93 Skrevet 26. februar 2003 NOPE overhodet IKKE Jeg nekter å tro at det finnes en Gud, som skal være så god som de kristne sier!!!! Jeg nekter å tro at det finnes en Gud som passivt kan se på all JÆVELSKAPEN som skjer. Passivt??? Har du høyrt om Jesus? At han vart sendt til Jorda for å la seg krossfesta? Bli drept, slik at du - om du vil - (og alle andre) skal sleppa unna den verste jævelskapen? Ikkje særleg passivt. Rettnok stod han jo opp frå dei døde, men dei som velger det skal oppleve nett det same - og leva evig utan noko vondt. (Alle skal jo stå opp frå dei døde - men utfallet når Gud skal dømma vil ikkje bli det same for alle...) Dessutan, kva er det menneska seier til Gud? "Hald deg vekke, me klarar oss sjølve." Vel - Gud held seg på avstand, og let oss få oppleva konsekvensane av valga våre. (Han har sagt kva me skal gjera for å unngå problem, og kva som vil skje om me gjer noko anna.) Som foreldre let ungar få seg ein lærepenge (skapt av ungane sjølve når dei ikkje høyrer etter) for at dei skal læra, slik let Gud oss få ein lærepenge. Me (menneska altså) har jo fått ein del av dei tidlegare òg, då - men me har visst ikkje lært enno. Å ikkje villa tru på Gud på grunn av all jævelskapen som skjer, blir som å først få eit brev frå far din med ei åtvaring om at du ikkje skal leika i vegen. Du gjer det likevel, men når du blir påkjørt og skada blir du sur, og i staden for å gjera som far din skriv og gå vekk i frå vegen - finn du ut at brevet må vera falskt. Hadde far din vore i live, ville han ha stoppa alle bilane slik at du kunne leika i fred. Og når du har overbevist deg om at det stemmer, går du og leikar på motorvegen i staden. Vil foreldre passa på barna sine heile tida, slik at det aldri skjer dei noko vondt, sjølv om dei gjer ting dei ikkje får lov til, ting dei er blitt åtvara mot, ting dei burde veta er skadelege? Dei veks jo opp og blir vaksne etter kvart - dei bør jo ha lært noko når dei ser at når dei gjer noko gale, så... uhm... er det andre som grip inn og ordna opp, slik at dei slepp konsekvensane? Hmmm... Nei, godta heller at det du gjer får konsekvensar - og når "heile" menneskeheten samarbeider om å øydeleggja for andre, då blir det store konsekvensar - også for dei som er uskuldige oppe i alt.
Gjest Nivvy Skrevet 27. februar 2003 #94 Skrevet 27. februar 2003 Ha kun en gud, deg selv. Har man tro på seg selv, kan man nå langt. Henger man fast ved en gud ingen har sett, har man vel også en del Skyberter? Søk hjelp.
Gjest Lott@ Skrevet 27. februar 2003 #95 Skrevet 27. februar 2003 Crazee......... SPAR MEG SPAR MEG for den svadaen!!!! * Hvor er Gud når små barn dør som følge av sykdom??? * Hvor er Gud når mennesker ikke lenger finner mening med livet??? * Hvor er Gud når ulykker skjer??? Ikke kom her å påstå at Gud har har sagt til disse hva de skal gjøre for å unngå at ovennevnte skjer............ BULLSHIT!!!!
Livets datter Skrevet 27. februar 2003 #96 Skrevet 27. februar 2003 Er nødt til å slenge meg på det som Lott@ skriver. Hver gang det skjer noe trist, leit eller vondt, hører vi at "Gud har en mening med alt". Og det tullet om at "Guds veier er uransakelige..." Pøh!!!
Crazee Skrevet 27. februar 2003 #98 Skrevet 27. februar 2003 Crazee......... SPAR MEG SPAR MEG for den svadaen!!!! * Hvor er Gud når små barn dør som følge av sykdom??? Der Han alltid er. No er det ein gong slik at menneske døyr, og kor mykje me enn skulle ønska det, så er ikkje småbarn immune mot døden. Det fine er, at dei som trur på Gud veit at dei vil møtast att, om det er aldri så trist og leit. Det er fullt mulig å bli sinna på Gud for at Han kan lata slikt skje, du kan krangla med Han og skjella Han ut - men til slutt er det godt å veta at me vil møtast att. * Hvor er Gud når mennesker ikke lenger finner mening med livet??? Gud vil gjerne at alle menneske finn ei meining med livet, og er alltid klar til å hjelpa. Men - når menneske vil gå sin eigen veg, så tvingar Han ikkje sin eigen vilje på dei. * Hvor er Gud når ulykker skjer??? Ikke kom her å påstå at Gud har har sagt til disse hva de skal gjøre for å unngå at ovennevnte skjer............ BULLSHIT!!!! Du la merke til at eg skreiv dei som trur på Gud skal sleppa unna den verste jævelskapen? Når menneskeheten totalt sett går i mot Gud, så vil det òg ramma dei uskuldige, om dei er aldri så mykje kristne. Då menneskeheten mista retten til evig liv (på jorda) på grunn av syndefallet, så valde dei døden (som Gud sa ville skje.) Det betyr at ulukker kan ha dødeleg utfall, og likeeins med sjukdomar. Så nei, me kan ikkje sleppa unna alt. Men - sjølv døden treng ikkje vera fatal... Her i livet? Vel - det var eit forsikringsselskap som i statistikken la merke til at kristne var utsett for færre sjukdommar og færre ulukker. Tilfeldig? Det er noko som gjer meg trist, dog: 1 - At du tydlegvis blir så sint fordi eg trur, og opplever at Gud hjelper (trass i alt det triste som skjer - også meg og min familie) 2 - At du (ser det ut til for meg) avviser Gud fordi Han ikkje er slik du vil Han skal vera, men slik Han har sagt Han er. Lott@, ein ting du kanskje kan fortelja meg: Om du ikkje trur på Gud - kvifor er du då så sint på Han?
Gjest Nepolia Skrevet 27. februar 2003 #99 Skrevet 27. februar 2003 Gud? Joda.. Men det spørs vel egentlig hvilken Gud det er snakk om
Gjest Lott@ Skrevet 27. februar 2003 #100 Skrevet 27. februar 2003 No er det ein gong slik at menneske døyr, og kor mykje me enn skulle ønska det, så er ikkje småbarn immune mot døden. Ingen er immune mot døden - MEN, poenget mitt er at f.eks. små barn som dør på verst tenkelige måter ikke har tatt noe standpunkt m.h.t gudstro. Burde da ikke denne "fantastiske" guden din beskyttet disse barna????........... Gud vil gjerne at alle menneske finn ei meining med livet, og er alltid klar til å hjelpa. Men - når menneske vil gå sin eigen veg, så tvingar Han ikkje sin eigen vilje på dei. Mennesker som mister sine nærmeste henvender seg ofte til Gud i bønn, og hva skjer?????............. INGENTING!!!! Dette mennesket blir da sendt til en bunnløs fortvilelse, og finner da ingen mening med livet og velger å gjøre slutt på alt.............. hvor er Gud da??? Lott@, ein ting du kanskje kan fortelja meg: Om du ikkje trur på Gud - kvifor er du då så sint på Han? Sint på han????? Eller....... har du tenkt på at guden din kanskje er en kvinne?????? Jeg er sint fordi dette gudemennesket ditt PASSIVT sitter på en rosa sky, uten å gjøre en damn shit. Jeg er sint fordi at det påstås at det er en mening med alt - som t.d når tragedier som involverer små barn skjer. Jeg ser overhodet INGEN mening med det!!! Og så til slutt - jeg er sint fordi at enkelte mennesker er så naive at de tror fullt og fast på eventyrene som står i bibelen. Så JA - JEG ER SINT
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå