Tror du på Gud?

[Gjest Zirine]

Det gjør jeg. Jeg er religiøs, men tilhører ingen religion.

[Gjest SIDET]

Jeg tror på Gud, klarer ikke helt å leve opp til hans regler, men det er vel det som gjør meg menneskelig.

Det er noe jeg lurer på.... dere som ikke tror på Gud hvor mye har dere satt dere inn i Biblen? Eller er det bare sånn at dere ikke tror fordi foreldre ikke tror eller venner. Eller er det slik at dere ikke tror fordi det var det dere begynte å si en gang i 13-14 år aldren for da virket alt annet veldig kipt. Jeg bare lurer?

[Gjest SIDET]

Jeg tror på Gud, klarer ikke helt å leve opp til hans regler, men det er vel det som gjør meg menneskelig.

Det er noe jeg lurer på.... dere som ikke tror på Gud hvor mye har dere satt dere inn i Bibelen? Eller er det bare sånn at dere ikke tror fordi foreldre ikke tror eller venner. Eller er det slik at dere ikke tror fordi det var det dere begynte å si en gang i 13-14 år aldren for da virket alt annet veldig kipt. Jeg bare lurer?

[smil]

Må bare legge til at jeg ikke er religiøs. Jeg er kristen ja. Å være religiøs er noe helt annet. Religiøse mennesker forsøker å gjøre seg fortjent til frelse og Guds kjærlighet. Jeg vet at jeg aldri kan gjøre meg fortjent til det. Å være frelst er en gave fra Gud, som jeg bare kan ta i mot helt ufortjent.

[Gjest Anonymous]

Nei det gjør jeg ikke. Jeg tror vel heller mer på Skjebnen. Og jeg tror at det er høyere makter der ute, men ikke Gud. For meg virker alt det som tull. Men jeg respekterer at andre har den troen i orden.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror på Gud, klarer ikke helt å leve opp til hans regler, men det er vel det som gjør meg menneskelig.

Det er noe jeg lurer på.... dere som ikke tror på Gud hvor mye har dere satt dere inn i Bibelen? Eller er det bare sånn at dere ikke tror fordi foreldre ikke tror eller venner. Eller er det slik at dere ikke tror fordi det var det dere begynte å si en gang i 13-14 år aldren for da virket alt annet veldig kipt. Jeg bare lurer?    

Jeg tror ikke på Gud av den grunn at jeg ikke synes noe av som er fortalt "henger på greip", for å si det sånn. It makes no sense. Har lest bibelen ja, men klarer rett og slett ikke være enig i alt som står der. Sånn er det

[Gjest Poirot]

Må bare legge til at jeg ikke er religiøs. Jeg er kristen ja. Å være religiøs er noe helt annet. Religiøse mennesker forsøker å gjøre seg fortjent til frelse og Guds kjærlighet. Jeg vet at jeg aldri kan gjøre meg fortjent til det. Å være frelst er en gave fra Gud, som jeg bare kan ta i mot helt ufortjent.

Siden du er kristen, så vet du vel at Gud har rom for alle? Også deg.

[Gjest Helenius]

Dette var en lang, lang, lang tråd og jeg har bare lest de tre første og to siste sidene - så tilgi meg (!) om jeg repeterer noe andre har sagt før.

Jeg har alltid vært, hva skal jeg si, mer eller mindre kristen. Jeg har fått min tro gjennom speiderbevegelsen, som har formet min tro på den kristne Gud som en god og inkluderende Gud som er som en far - en som vil vårt beste. Jeg har vanskelig for å se for meg vår verden som en som har oppstått helt av seg selv. Til det er alt for fininnstilt, for herlig og for balansert.

Selv om det er mange ting jeg synes er vanskelig med den kristne tro, og at det er vanskelig å stole på Gud, må jeg si at jeg tror. De tingene jeg har størst problemer med, er kirkens gjerninger gjennom de hundreårene som er gått siden Jesus døde og sto opp. Etter å ha lest europeisk historie på historie grunnfag var jeg nokså desillusjonert...

Videre synes jeg at begrepene synd, nåde og frelse er vanskelige å forholde seg til - rett og slett fordi de er fremmede. Det er ikke noe som går inn i mitt daglige vokabular.

Synd, hva er det? Jeg tror som noen sa over her, at Gud er god og at de rammer han har satt for oss, er til det beste for oss. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kommer til helvete dersom vi lyver, men at det beste for oss i lengden vil være å snakke sant. Et samfunn hvor alt var basert på løgn ville ikke fungere særlig bra.

Nåde? Jeg tror kanskje at nåde er de nye sjansene vi får selv om vi mennesker aldri vil klare å gjøre det riktige i enhver situasjon.

Frelse? Jeg blir litt skremt når jeg hører om mennesker som snakker om "da de ble frelst" eller omtaler frelse som en skjellsettende pangopplevelse. Noe sånt har jeg aldri vært borti, og det har jeg ikke lyst til heller. Min Gud har alltid vært der. Men hvis frelse kan være at man kommer til himmelen når man dør, er det ganske okei.

Noe av det fineste med å være kristen, synes jeg, er at det gir mening å snakke med Gud. Særlig når jeg har problemer, eller når jeg vil takke for noe jeg er uendelig glad for, opplever jeg at Gud hører på meg. Sitter jeg alene og tenker og tenker på et problem, kverner tankene rundt i hodet og jeg blir aldri ferdig. Tenker jeg at "Du Gud, hør her: bla, bla, bla" så roer det seg i hodet mitt. Faktisk. Og det er godt.

Ernst Orvil har skrevet et fint dikt om dette med Gud og om Gud fins. Det handler om en samtale mellom en jente (Anne?) og diktets jeg. Diktets jeg forklarer Anne at Gud fins for dem som tror, men ikke for dem som ikke tror.

Og er ikke det greit, da? Det viktigste, tenker jeg, må være at man opplever at det gir mening. Om man synes konseptet med en Gud virker helt sprøtt, så er det greit nok!

[Soul]

Ja jeg er kristen og tror på Gud.

[Bokalven]

Må bare legge til at jeg ikke er religiøs. Jeg er kristen ja. Å være religiøs er noe helt annet. Religiøse mennesker forsøker å gjøre seg fortjent til frelse og Guds kjærlighet. Jeg vet at jeg aldri kan gjøre meg fortjent til det. Å være frelst er en gave fra Gud' date=' som jeg bare kan ta i mot helt ufortjent.[/quote']

Jeg er religiøs, men absolutt ikke kristen!

[smil]

Ja, Donpedro. Jeg vet at Gud har rom for alle, også meg. Trodde du jeg mente noe annet?

Lunacia: Har du lyst til å utdype det? På hvilken måte er du religiøs?

[Bokalven]

Lunacia: Har du lyst til å utdype det? På hvilken måte er du religiøs?

Jeg tror på Gudinna, magi og energiene. Jeg feirer de fleste sabattene og utfører/er med på ritualer.

[Mann 40]

Nei, jeg tror ikke på Gud, er ateist. Likevel har jeg religiøse følelser i meg, det høres nok veldig rart ut, men jeg skal prøve å forklare det. En vakker solnedgang, stjernehimmelen eller andre storslåtte scenarier, sterke mellommenneskelige følelser og situasjoner vekker følelser i meg som jeg tror ikke er helt ulike de følelser f eks en kristen kan ha under en høytidelig gudstjeneste e. l.

[Ursula]

Uten tvil, nei.

[manji]

Med en gang jeg får vite at en rundt meg er kristen eller religiøs på noe som helst måte stiller jeg meg alltid i tvil til den personens kredibilitet og evnen til å se ting sakli/fornuftig. Jeg kan ikke noe for det, men mennesker som begynner å tro på spøkelser og at det er regler for å leve satt av en guddommelig kraft som som har skapt verden, når evulusjonen er så innlysende (i hvert fall for meg) - så blir det for mye. Og da har jeg ikke engang startet på fordommene de fleste av de fremmer.

**************************

Innlegg tatt ifra en annen topic

**************************

Det var interisangt å lese innholdet men skjønner ikke hvorfor det skulle være kontroversielt. Hvis det finnes noe "the real" så virker teorien til Hick logisk. Som han selv skrev så måtte han ta utgangspunk i at det fantes slike krefter.

"In summary, Hick's pluralistic hypothesis claims the following: (1.) There is one divine reality, the Real, which is the ultimate source of all religious experience. (2.) No religious tradition has direct perception of the Real."

Dvs at den kristene gud verken er skaperen eller jesus sin far, og at hvis man skulle være religiøs, så ville det mest logiske bare være å tro på at det fantes noe der ute uten å ta stilling til kristendommen eller andre religioner.

Jeg skulle bare håpe at religiøse mennesker hadde skjønt dette.

**************************

Innlegg tatt ifra en annen topic

**************************

Der var det snakk om; hvorfor tro på en bestemt religion når hvilken religion man slenger seg på avhenger av hvor i verden man er født. Som forsåvidt er et knakende godt spm til de som sier at de tror på en bestemt religion. Vet det er enkelte her inne som sier de er religiøse, men ikke tror på kristendommen, eller noe annet for den del, og det er greit. Hovedgrunnen til at jeg kvesser klørene hver gang det dukker opp en religiøs person er at de tilhører den delen av verden jeg mener skaper mest problemer. Skaper selvfølgelig litt positivt tilbake også, men det veier ikke opp.

I Norge er det ikke snakk om de store greiene, men utenlands er det helt over vann og berg hvor mye dette har tatt overhånd.

Trykk her for å se nermere på Hick's teori ang "the real" og hvordan det muligens har seg at det finnes så mange religioner i verden.

[julius]

litt kanskje.. er ikke helt sikker

[Væren]

Ja!