Dere som "bare" er kjærester

[Gjest Vidvandre]

Bare lurer litt jeg

Dere som har kjærester, men ikke er samboere, hvordan ordner dere ting praktisk? Altså "hvordan" tilbringer dere tid sammen på en måte. Hvor ofte sover dere over hos hverandre? Er dere mest hos en eller like mye hos begge? Har dere samme vennegjeng, jobber/går på skole sammen/nær hverandre, eller har dere helt separate liv utenom? Hvordan får dere tid til hverandre? Går dere på "date" eller bare "er dere med hverandre"? Hva finner dere på når dere er sammen?

Jeg og kjæresten bor på hver vår kant av byen, jeg i studentbolig og han i kollektiv, og begge har små senger, så overnatting er litt stress Overnatter kanskje en gang i uka eller to. Ellers ser vi hverandre på skolen(vi går på samme høyskole), når vi er ute (felles vennegjeng) og når vi er med bare hverandre (men det er det desverre lite tid til mellom alt..). Så er ikke bare for å stille nysgjerrigheten jeg spør, men også for å få litt tips.

Hilsen nygjerrig

[Minien]

Vi sover bare hos han. Det er fordi jeg bor hjemme hos foreldrene mine, og han har sitt eget hus. Er vel der ca. 4 netter hver uke.

Det er også da vi ser hverandre. Jeg drar gjerne til han etter jobb, og blir da til neste morgen. Ellers så drar vi på fester sammen og på besøk til kompiser av han. Vi har noen felles venner, men hans venner er nå i ferd med å bli mine venner. Vi går så og si aldri på "date". Vi er stort sett hjemme og koser oss med en film, går tur, lager god mat osv. Vi trener også sammen, drar på fisketurer, hytteturer, går på kino, drar og bowler, spiller spill, eller bare er stille sammen. Det er utrolig behagelig!

Har aldri hatt noe problem med å ha tid til hverandre. Noen uker er det selvfølgelig mindre, men da bruker vi den tiden vi kan få sammen.

Men forhåpentligvis blir vi snart samboere.

[Malama]

Jeg er slett ikke "bare" kjæreste lenger, men kan jo fortelle om hvordan det var da vi var det?

Vi var "bare" kjærester i ikke stort mer enn 6-7 måneder vi da, så det er jo sånnsett litt "spesielt"? Og siden det bare var en trapp mellom våre "hjem" da vi bodde hver for oss... så bodde vi nesten sammen da også.

Vi var studenter, og bodde på samme studenthjem. Sengene var smale, med den årsak at man ville motvirke at flere bodde på en hybel. (Hyblene var bare 14 kvadrat eller noe sånn også da, så det fristet ikke å bo mange der...) Vi hadde hybel i hver vår etasje. Vi ble sammen rett før/i sommerferien, og da vi begge hadde lagt planer for denne ferien hver for oss, med sommerjobbing etc på hvert vårt hjemsted, så var vi ikke mye sammen de første ukene av forholdet, rett og slett fordi vi oppholdt oss på hver vår kant av landet.

Så snart sommeren var over og vi igjen bodde så nært, så var vi sammen "hele tida". Vi gikk nok ikke på date nei, vi "var sammen". Vi spiste middag sammen, hos en av oss (dvs, på felleskjøkkenet til en av oss, somregel) Vi overnattet også sammen så godt som hver eneste natt, minus noen jeg kan telle på fingerne, natt før eksamen stort sett. (for det er ikke til å komme forbi at når en av oss MÅTTE ligge på sida dersom den andre lå på ryggen, og uansett ble en av oss trykket inn i veggen og den andre måtte ha bordet stående rett ved senga for å ikke falle ut.... ja, så var vel ikke søvnen av helt topp kvalitet...)

Vi var jo noe hver for oss når vi jobbet med skolesaker (i fag vi ikke begge tok, i fag beggehadde jobba vi gjerne sammen) og kunne også tilbringe en god del timer hver for oss på kveldstid om det var noe. Han fikk nøkkelen min dersom han skulle jobbe med noe til etter jeg hadde lagt meg, så kom han, låste seg inn og la seg sammen med meg på natta.

Det var nok grunnet det faktum at vi sov sammen hver natt, spiste middag sammen hver dag, og han allerede hadde flytta tv'n sin ned på min hybel (han hadde større tv, og det var min hybel vi altid var på) som gjørde at vi fant ut at vi likegodt kunne flytte sammen på en større hybel med seng som var MENT for to...

Men, vår situajson var vel gjerne spesiell, grunnet hvordan vi bodde.

[Gjest kaster.]

Hva betyr det og "bare" være kjærester?

[Gjest Gjest]

Hva betyr det og "bare" være kjærester?

←

at man ikke er samboere sikkert?

[Gjest Vidvandre]

at man ikke er samboere sikkert?

Akkurat. Bare er i hermetegn fordi det er jo ikke bare bare å være kjærester Sorry hvis det ble uklart.

Malama: Høres ut som meg og eksen, bortsett fra vi slo opp før det ble noe samboere av oss. Er jo greiere sånt sett når man bor nærme hverandre(eller har bil..), enn sånn vi har det nå....

[Gummi Tarzan]

Vi kaller oss fortsatt kjærester vi da, selvom vi er både samboere og forlovet

Vi har vært sammen i 8 år og de første 3 årene var vi "bare" kjærester. Da bodde vi i hvert vårt bokollektiv/leilighet og sov over hos hverandre sånn 3-4 netter i uka. Vi studerte forskjellige ting, men var aktive på Studentersamfundet i Trondheim i samme gjeng, så vi så veldig mye til hverandre der.

Syntes egentlig det var en fin tid å "bare" være kjærester, det er noe litt uskyldig ved det hele. For vår del var det greit å bo litt hver for oss, vi var tross alt ganske unge når vi traff hverandre ( 21/22 år) og studenttilværelsen var preget av mye fest og moro sammen med venner. Men vi fant fort en felles vennekrets og den har vi fortsatt.

Når man "bare" er kjærester, så er det viktig å prioritere tiden sin. Kvalitetstid blir alfa og omega. Selvom vi er/var to sosiale vesener, var vi flinke til å være mye sammen bare vi to: vi dro på kino, ut og spiste, på tur..

Hvis du føler at dere får for lite alene tid, så ville jeg forsøkt å sette av mer tid til det. Det er tross alt den tiden der du og han er sammen uten forstyrrende elementer som viser om dere er "meant to be".. Når dere etterhvert flytter sammen, gifter dere og får barn, er det viktig at dere har en basis og trives i deres eget selskap. Det sosiale livet blir desverre nedprioritert når man blir eldre, enten man vil det eller ei..

Endret 18. januar 2007 av Gummi Tarzan

[Gjest Eir]

Da jeg var sammen med eksen flyttet vi aldri sammen, og vi møttes stort sett hjemme hos meg, siden jeg bodde i bokollektiv, mens han bodde på en brakke. Han overnattet ofte hos meg i helgene, og 1-2 dager i uka i tillegg. I helgene laget vi ofte mat sammen, spiste ute, gikk turer, dro på fest eller satt hjemme i sofaen, mye det samme som man gjør som samboere. I ukedagene møttes vi etter jobb, og bare slappet av sammen. Vi møttes via kjente, men hadde ingen felles vennegjeng, så når vi var sammen med venner var det vanligvis enten hans venner, eller mine venner.

Angående dating har jeg aldri likt begrepet, men etter min mening er dating over med en gang man definerer seg som kjærester, da er man sammen med hverandre, uten å sette sånne merkelapper på det.

[Gjest Vidvandre]

Hvis du føler at dere får for lite alene tid, så ville jeg forsøkt å sette av mer tid til det. Det er tross alt den tiden der du og han er sammen uten forstyrrende elementer som viser om dere er "meant to be".. Når dere etterhvert flytter sammen, gifter dere og får barn, er det viktig at dere har en basis og trives i deres eget selskap. Det sosiale livet blir desverre nedprioritert når man blir eldre, enten man vil det eller ei..

Ja, akkurat det syntes jeg også er viktig, og setter av tid der jeg kan til bare være oss to, men da er det typisk at han har andre planer. Har lest litt på kg før om kjærester som bare ser hverandre et par ganger i uka og tenkt at det hadde jeg ikke holdt ut, og føler det er litt sånn nå. Vi ses jo på skolen og på vorspiel ol, men det er ikke det samme. Så det må vi snakke litt om.

[Gjest gjesta]

Vi er heller ikke "bare" kjærester lenger, men da vi var det var vi mye sammen likevel. De første to månedene sov vi over i helgene, og ca 1-2 ganger resten av uka. Etter ca 5 måneder var vi sammen 95 % av alle netter, og stort sett alltid hos han. Det var fordi han hadde egen leilighet, mens jeg bodde sammen med to andre.

Vi møttes på Studentersamfundet i Trondhjem, og var også med i samme gjeng. Pga av dette jobbet/jobber vi sammen minst to kelder i uka, og det blir også mange helgearrangementer i den forbindelse. Vi fikk også mange felles venner.

Jeg syntes det var veldig fint at det ble sånn, jeg liker at man gjør ting sammen som kjærester, ikke bare er sammen (hvis det var forståelig?). I tidligere forhold der vi ikke har hatt så mye felles interesser eler felles venner, ble det gjerne lite tid sammen.

Men nå bor vi jo sammen, så da ser vi jo hverandre mer enn nok.