Helt jævlig

[Gjest Gjest]

Hei..

Har en kjæreste jeg elsker over alt på jord, livredd for å miste han..

I høst var vi gjennom et brudd( fra hans side) og etter ca en mnd ønsket han å prøve igjen..

Vi ble enige om at vi skulle gi hverandre litt mere frihet og enige om andre ting som ville føre til at forholdet vært ville fungere godt igjen. Han gav også klar beskjed om at han var i tvil ang forholdet men ønsket å gi det en sjanse fordi han var utrolig glad i meg og hadde det helt forferdlig den perioden det var slutt, savnet meg masse osv.

I denne perioden hvor vi har forsøkt å få det til å fungere har jeg gått og vært redd for at han vil bryte forholdet igjen ettersom han ikke vet hva han vil, føler at jeg har sittet på gjerdet og ventet på svar fra han.. Vi har gitt hverandre mere frihet, men jeg føler at han ikke prøver like mye medå få forholdet til å fungere.

har prøvd å snakke med han om at det er vondt å sitte å vente på et svar og at jeg håper han snart for bestemt seg på hva han ønsker.. i går i telefonen sa han at han hadde tenkt mye de siste dagene på vårt forholdt og han sa at han trodde at han ikke strakk til i forhold til hva jeg ønskert meg.. Vi snakket begge om at vi skulle møtes i dag for dette er ting en snakker om sammen på tomannshånd og ikke på tlf...

Så er nå redd for å få beskjed om at han ikke vil mere igjen.. Sist det var slutt så hadde jeg det helt grusomt..

Dette er mannen jeg ønsker å dele livet mitt med, og vet det blir et helvete om jeg mister han, noe jeg ikke ønsker. Er det noen som har vært i lignenede situasjon, eller har noen råd å komme med??

[Gjest niomi]

Selv om det sikkert er tøft og vondt å tenke denne tanken her, så bør du faktisk revurdere forholdet. Selv om dere er glade i hverandre, så er det slett ikke sikkert dere passer sammen som par. Noe det virker som om kjæresten din har skjønt. Du kan jo naturligvis gå på akkord med deg selv og dine behov for å beholde han, men hvor lenge orker du det, og hvor lenge vil det fungere?

At et forhold tar slutt er vondt. Men det er ikke verdens undergang.

[Gjesten29]

Forstår deg godt jeg.

Ønsker deg uansett lykke til.

[Gjest Gjesten]

Har vore der, og strakk meg så langt som på nokon måte mulig for å etterkomme hans tvil og usikkerhet. Det berre betydde at eg hadde det periodevis jæv... i 2 år i staden for at det blei slutt. Det er ikkje så mykje ein kan gjere om den andre parten ikkje vil lenger, dessverre. Og eg kjem aldri meir til å la nåken halde meg på gjerdet på den måten igjen. For det er berre å dra ut sorga.

Har ingen råd eg, ønskjer deg lykke til, veit andre par som klarte det tross usikkerhet, så det er mulig. Du må nesten bestemme kor lengedu er villig til å vente.

[Gjest Gjest]

Har sier han hadde det så forferdelig uten deg og savnet deg kjempemasse, det høres jo nesten ut som om han fant ut at det var deg for han. Litt rart at han da likevel skal tvile. Kanskje følelsene er der, men det er noe ved forholdet som blir vanskelig å leve med?

Prøv i alle fall å finne ut av hvorfor det fremdeles er tvil når han ikke klarte å leve uten deg. Klarer han ikke gi deg noen svar, så gi han svaralternativ og me han velge. Tenk igjennom dette før han kommer i dag.

[Gjest Krista 83]

Jeg gikk gjennom det samme i høst.. Og hos oss endte det med å bli slutt. Ja det var jævlig den første stunden, men ettersom tiden gikk har jeg innsett at det han snakket om faktisk var sant. Vi passet ikke lenger sammen som et par bedre som venner. Vi hadde vært sammen i 4,5 år og det er lenge, men det var noen gode år og de har jeg med meg resten av livet.. Jeg hadde også en periode der jeg gikk på tærne og bare ventet på hva han skulle finne ut av.. Vi jenter er for snille sånn tror jeg, går med på for mye. Det å gå på tærne og passe oss for hva vi sier for at han ikke skal gjøre det slutt er ikke bra for deg og meg...

Nå noen måneder etter så har jeg det bedre enn på lenge, føler friheten og kjenner at jeg kun har meg selv å tenke på og det er en god følelse.

Ja livet blir vendt på hodet, men tiden leger alle sår..

Lykke til og jeg håper at dere finner ut av ting på en måte som dere begge kan leve med.

[Gjest Gjest]

Er meg, trådstarter igjen.....

Han sier han er glad i meg og elsker meg. men det er "noe" han ikke klarer å sette fingren på og derfor er han i tvil ang forholdet.. vet ikke om det "noe" er at han aldri har vært i et langt forhold før og dermed har kalde føtter.. Vi snakket også i høst da vi skulle prøve igjen at til våren skulle vi flytte sammen hvis alt ordnet seg...

Så kunne virklig ønske han viste hva dette "noe" er..

Vi har alltid vært flinke til å prate i sammen og jeg har prøvd å få han til å beskrive dette noe, men han kan ikke sette ord på det..

Sitter nå og venter på dommen.

Gruer meg veldig til i kveld, tror nok at han gjør det slutt. Magefølelsen sier så...

[Gjesten29]

Er meg, trådstarter igjen.....

Han sier han er glad i meg og elsker meg. men det er "noe" han ikke klarer å sette fingren på og derfor er han i tvil ang forholdet.. vet ikke om det "noe" er at han aldri har vært i et langt forhold før og dermed har kalde føtter.. Vi snakket også i høst da vi skulle prøve igjen at til våren skulle vi flytte sammen hvis alt ordnet seg...

Så kunne virklig ønske han viste hva dette "noe" er..

Vi har alltid vært flinke til å prate i sammen og jeg har prøvd å få han til å beskrive dette noe, men han kan ikke sette ord på det..

Sitter nå og venter på dommen.

Gruer meg veldig til i kveld, tror nok at han gjør det slutt. Magefølelsen sier så...

←

Jeg kjenner meg veldig igjen i denne situasjonen, og vet hva jeg hadde gjort annerledes nå- klok av skade

Hvis han hadde fått "kalde føtter" / vært i tvil på den måten hadde fyren bare fått tvilt i vei, jeg hadde stillt krav og fortsatt med mitt eget liv, er jo makan til hva vi skal finne oss i er det ikke?...

Hadde jeg gjort dette selv er jeg ganske sikker på at jeg hvertfall hadde hatt min beste venn i dag.

[Gjest Gjest_Marina_*]

Kjære deg, dette høres ikke ut som noen hyggelig situasjon å være i. Jeg var der vel selv for noen år siden, da jeg var stormforelsket i en som egentlig ikke viste det samme engasjementet tilbake (vi var kjærester altså). Jeg følte en periode at jeg ikke kunne være glad uten ham og at han var det viktigste jeg hadde. Tror det ofte blir sånn når man føler at den andre egentlig ikke helt er der - man vil jo ha det man ikke kan få.

Sett deg ned og tenk over dette "forholdet". Han sier han ikke vet om han vil mer og gjør deg veldig usikker. Hvordan føler du deg da? Det kan ikke være noe godt? Med meg førte det som sagt til at jeg ble enda mer "desperat" og lei meg. I det jeg kom ut av denne merkelige tilstanden skjønte jeg at ingen gutter er verd så mye at vi skal gå rundt og føle oss så utilstrekkelige og la de bestemme premissene. Han har det jo helt supert; han er fri til å gjøre det han vil, samtidig som han får deg til å vente på ham. Da får han bekreftelse fra deg, samtidig som han er fri og frank.

Snille trådstarter, håper du finner ut at du ikke gidder dette mer! Beklager rotete innlegg, jeg er utrolig trøtt!

[Gjest Pax]

Jeg har erfaring med det du skriver om, men jeg tenker slik: "Vil ikke han ha meg, vil ikke jeg ha han heller". Rett og slett fordi jeg ikke orker den psykiske belastningen med alle tankene og usikkerheten medfører. Nå hører jeg kanskje ut som en besserwisser, men det har krevet et par smertefulle erfaringer for å komme frem til den holdningen.

[Gjest gjesta]

Jeg vil tro at det er bedre at det blir slutt og at man får bearbeidet det, en å gå rundt slik du gjør nå. Dersom han skal bruke flere mnd på å finne ut at han ikke ønsker å være i dette forholdet komme det til å slite deg ut. Synes han oppfører seg utrolig umodent ovenfor deg.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takker for tilbakemeldingene fra dere.

Da ble det som jeg fryktet mest. han gjorde det slutt..

Han hadde bestemt seg før vi møttes i går og at nå hadde han tatt beslutningen og den sto han for.. Vi pratet og undeervis så følte jeg at han kompå gli fordi han gav beskjed om han trengte å være alene fordi han måtte tenke...

Senere kontaktet han meg og sa at han ikke ville mere og han var fast bestemt..

Jeg spurte om det ikke fantes noen sjans for oss og fikk i svar at han hadde allerede gitt forholdet en sjanse og det fungerte dårlig..

Så det var til det beste å gå hver vår vei...

Sitter nå her og har det skikkelig pyton, skikklig tom innvendig og lengter etter han og det vi hadde....Vet nå at det ikke blir oss igjen og må basere meg på et liv uten han jeg elsker...

Vet at det blir bedre etterhvert og at jeg må ta tiden til hjelp.. men akkurat nå så er alt mørkt og trist og jeg bare gråter og gråter.....

[hjertesukka]

Jeg har erfaring med det du skriver om, men jeg tenker slik: "Vil ikke han ha meg, vil ikke jeg ha han heller". Rett og slett fordi jeg ikke orker den psykiske belastningen med alle tankene og usikkerheten medfører. Nå hører jeg kanskje ut som en besserwisser, men det har krevet et par smertefulle erfaringer for å komme frem til den holdningen.

←

Har også gjort samme erfaring og kommet til den konklusjonen at man kan ikke "tvinge" noen til å elske en. Jeg vil heller ikke ha en mann som ikke vil ha meg. Lett å være etterpåklok, men jeg angrer bare at jeg ikke gikk før, istedet gikk jeg på tå i over et år og lot ham bestemme alle premisser.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det at han sier at han fremdeles elsker meg har han sagt med fri vilje uten at jeg har sagt det først.....

Hadde det vært pga han hadde mistet følelsene sine, funnet en annen eller andre logiske forklaringer så tror jeg at jeg hadde sluppet taket tideligere..

men her handler det om at han avsluttet forholdet fordi det var noe i forholdet som ikke stemte og som ikke han vet hva er og dermed ønsket han ikke å fortsette...ø

[Gjest Madam Felle]

Det at han sier at han fremdeles elsker meg har han sagt med fri vilje uten at jeg har sagt det først.....

Hadde det vært pga han hadde mistet følelsene sine, funnet en annen eller andre logiske forklaringer så tror jeg at jeg hadde sluppet taket tideligere..

men her handler det om at han avsluttet forholdet fordi det var noe i forholdet som ikke stemte og som ikke han vet hva er og dermed ønsket han ikke å fortsette...ø

←

Det kan være han har sagt dette, for å "skåne" deg. Det dumme er jo at du egentlig blir mer forvirret av det, siden han fortsatt har følelser for deg. Men du får si til deg selv, at det er slutt og det blir ikke dere to igjen. Ta en dag om gangen, men gi deg selv lov til å være lei deg. Det tar tid, men ikke tolk det han har sagt. Han har valgt å avslutte forholdet, og det er det du må forholde deg til.

Ønsker deg lykke til, og en dag blir det bedre

[Aquila]

hei du! Skjønner at du har det tungt , jeg var der i 3 måneder i høst! Satt bare passiv og ventet på at sambo skulle finne følelsene igjen. Ikke gi opp med en gang - det råder jeg deg til. Det var tøffe 2-3 måneder for meg, men nå har vi det så bra som vi ikke har hatt det siden vi var nyforelsket.

Kanskje trenger man litt tid for seg selv. Jeg reiste bort i 2 uker og ga ikke mye lyd fra meg. Når jeg kom opp igjen var jeg blir, full av overskudd, pyntet meg skikkelig stilig når vi skulle ut og koste meg og var blid hele kvelden. TOk ikke opp problemer, la alle gamle krangler på hylla for godt, og bare levde et herlig liv.

Inni meg var det mange følelser selvsagt, men jeg valgte og kose meg og prøve og ha det bra - og jeg klarte det....

Sambo valgte å prøve igjen og har vært så god og herlig etter denne tøffe tiden. Han er så lei seg for at jeg hadde det vondt, men sier også at " i og med at vi klarte dette - tror jeg vi klarer alt" !

Så ikke gi opp! Men pass på deg selv. Du merker på kroppen din når grensen er nådd!

[Gjest Gjesten]

Det kan være han har sagt dette, for å "skåne" deg. Det dumme er jo at du egentlig blir mer forvirret av det, siden han fortsatt har følelser for deg. Men du får si til deg selv, at det er slutt og det blir ikke dere to igjen. Ta en dag om gangen, men gi deg selv lov til å være lei deg. Det tar tid, men ikke tolk det han har sagt. Han har valgt å avslutte forholdet, og det er det du må forholde deg til.

Ønsker deg lykke til, og en dag blir det bedre 

←

Einig Dessverre. Men eg veit med meg sjølv at dei gongane eg har gjort det slutt, så har det vore heilt slutt. IKKJE sitt og vent, aksepter at han har gjort sitt valg. Han vil ikkje såre deg, så han prøver å mildne brotet så mykje som mogleg, men det er slutt! Bruk all den tida du treng til å komme deg vidare, grin i bøtter og spann, men ikkje prøv å få han til å endre meining. Dersom han skulle finne ut at han vil ha deg, så må han komme fram til det sjølv. Og då hjelper det ikkje å ta kontakt. Du kjem deg gjennom dette, men dersom du ventar at han skal komme tilbake så vil det ta lenger tid.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takker igjen for tilbakemeldingene....

I går skrev jeg en e-mail til han hvor jeg beskrev mine følelser og forholdet vårt. jeg skrev ikke at jeg ville ha han tilbake , selv om det er det jeg ønsker mest i hele verden. Hadde jeg skrevet og bedt han komme tilbake hadde han nok oppfattet det som mas fra meg tenker jeg.

Men fikk ut mine følelser for han øg øsnket han alt godt i fremtiden.

Jeg skrev også at pga mine sterke følelser for han så orker jeg ikke noen form for kontakt med han fordi det vill bare gjøre det vondt verre..

Vet ikke om det var riktig av meg, men kanskje det kan få han til å tenke over situasjonen i et annet lys enn sist, for da hadde vi gjevnlig kontakt den perioden da det var brudd og kanskje han ikke fikk tid nok til å tenke skikklig over forholdet...