Dilemma

[Gjest Gjest_Lena_*]

Min situasjon:

Jeg er i et vikariat fram til sommeren som jeg trives godt i, og jeg trives godt med å bo i Oslo. For 5 måneder siden traff jeg han som nå er blitt kjæresten min, og som bor i utlandet. Han bor slik at vi får til å treffes ca. annen hver helg, og i ferier som jul og påske. Men i lengden så går jo ikke dette, med tanke på økonomi og det å bli ordentlig kjent, selv om vi har daglig kontakt.

Men uansett, på grunn av jobb kan han ikke flytte til Norge før om ett-to år, og han vil derfor så gjerne at jeg skal flytte til han når vikariatet går ut, og prøve å finne meg en jobb der, inntil han kan komme hit. I utgangspunktet har jeg veldig, veldig lyst å være sammen med han, og tilbringe mest mulig tid med han. Men samtidig så vet jeg at sjansene mine er små for å få en god jobb der han bor, jeg må i hvert fall gå mye ned i lønn i forhold til den jobben jeg har nå. Ikke kan jeg språket, og jeg vet jeg kommer til å få hjemlengsel og savne vennene mine og familien. Og i dag kom sjefen min, helt uventet, og sa at jeg kom til å få et tilbud om fast jobb i postkassen om et par dager. Jeg ble ganske så tatt på sengen, og stotret fram at det var jeg selvsagt interessert i

Og nå sitter jeg her, veldig glad for at jeg ble tilbudt fast jobb, men med en ekkel følelse, fordi hvis jeg takker ja til tilbudet, og deretter sier opp og drar til utlandet, så fører jeg sjefen min bak lyset. Jeg vet også hvor skuffet kjæresten min blir, hvis jeg forteller han at jeg har takket ja til jobb her, når vi har snakket om at jeg skal komme flyttende til sommeren. Jeg er forelsket og har blitt kjempeglad i ham, men lurer på om jeg ikke har de rette følelsene, når jeg sitter og er så glad for å ha fått fast jobb... Når jeg egentlig skulle ha gledet meg til å slutte og flytte til kjæresten...

Hva hadde dere gjort?

[Gjest niomi]

Takket ja til den faste jobben, og jobbet for å få kjæresten hit innen et år.

[Kittykat]

Dere har bare vært sammen i 5 mnd og det er ikke lenge. Og andre vesentlige ting er jo at du kan ikke språket, hjemlengsel, mye ned i lønn hvis du overhodet får en jobb osv. Nå har du muligheten til å få en fast jobb og den ville jeg tatt uavhengig av hva han mener. Han må forstå det at du kan ikke bare droppe alt og flytte til utlandet og satse på at du får jobb osv der.

Jeg ville også kanskje tenkt på fordeler og ulemper. Og det er jo nesten flere ulemper enn fordeler ved flytting til utlandet. Hva skal du gjøre hvis du velger og flytte og det viser seg at ting ikke går som forventet? Hva hvis du ikke får jobb? Eller hvis forholdet mellom dere ikke holder i lengden? Hva skal du ta deg til på fritiden når venner og familie bor i et annet land?

Jeg ville tenkt nøye igjennom ting. Nå har du muligheten til å få fast jobb.

Det er ikke sikkert du får det i utlandet. Det er også mange andre ting å ta hensyn til som sagt. Det er ikke bare bare og ta et så stort skritt.

[Amalie_85]

Da jeg ble sammen med kjæresten min var det 1 mnd til jeg skulle flytte til utlandet. Var egentlig meningen at jeg skulle være der i 2 år, men det ble 1, og det gikk helt fint. Og i dag overtar vi hus sammen! Så jeg mener du burde si ja til jobben visst du vil ha den, og er det meningen for dere å være sammen så ordner det seg når han er klar til å komme til deg

[Gjest Gjesta]

Skjønner godt at du har lyst til å flytte til kjæresten, men litt synd å gi opp det du har her også da...

Så lenge du er i tvil vil jeg anbefale deg å bli... Spesielt språkproblemer og være mye alene kan tære veldig på et forhold...

Ville nok drøy en stund, tatt jobben og sett an ting.