Jeg er en dårlig venninne for tiden,

[Gjest Verdens verste husmor]

Jeg er en "alenemor" i den betydning at mannen er borte på jobb mye av tiden, og det betyr at jeg er helt alene med ansvaret her hjemme mesteparten av tiden.

Selv er jeg hjemmeværende, ufør, og selv om jeg klarer alt arbeidet her hjemme, så bruker jeg mye lenger tid enn jeg gjorde før fordi jeg trenger hyppige pauser...

Med ett barn med astmaallergi, og et hus som for tiden er uegnet for astmatikere, sier det seg selv at jeg ikke kan slurve med renholdet, og med et annet barn med lærevansker har jeg nok å bedrive tiden med.

Mine dager består da stort sett av støvtørring, støvsuging, matlaging, klesvask, lekselesing, kjøring og henting i forbindelse med fritidsaktiviteter.

Barna er store nok til å hjelpe, og det gjør de mer enn gjerne, men likevel blir det nok å gjøre for meg!

I tillegg har jeg noen små problemer jeg også, som alle andre... de er ikke store, men de er der, og de er mine og må løses av meg.

Jeg skriver ikke dette for å klage på hvor mye jeg har å gjøre, men rett og slett for å redegjøre for fakta i situasjonen min.

Problemet er at jeg p.g.a dette har veldig lite overskudd til vennene mine for tiden.

Som jeg sa, jeg har noen problemer jeg også, men de er bagateller i forhold til de vennene mine sliter med, så jeg prøver å være der for dem, lytte til dem, og være en støtte for dem.

Det jeg derimot ikke lenger klarer, er å være med på shopping, hjelpe dem med praktiske ting, være sosial hver eneste kveld, eller å stille opp som barnevakt for dem. Jeg er rett og slett en dårlig venninne for tiden, men jeg orker ikke å gjøre noe med det akkurat nå, men møter ingen forståelse for at ting har toppet seg litt for meg for tiden, og at jeg behøver litt tid til å komme meg ovenpå igjen.

De blir direkte sure når jeg sier nei når de spør meg om en tjeneste... det kan være alt fra å sy gardiner til å undersøke noe på nettet...

Har noen et forslag til hvordan jeg kan løse denne floken?

Jeg ønsker jo å være en god venninne, men jeg klarer bare ikke akkurat nå!

p.s. Jeg vet at dette vil bedre seg til sommeren/høsten, så det er ikke snakk om en så veldig lang periode at jeg vil være "sær" heller.

Endret 14. januar 2007 av Verdens verste husmor

[Gjest Pax]

Ber man om så mange tjenester fra venninner? Ja, jeg har blitt spurt om å sitte barnevakt, men å sy gardiner? Finne noe på internett? Hjelpe med praktiske ting?

Joda, helt greit å spørre om hjelp i ny og ne, men det høres ut som de spør ganske ofte etter hva du skriver.

Du er jo venn, ikke støttekontakt.

[Gjest Verdens verste husmor]

Mine venner spør meg veldig ofte om tjenester.

Jeg "går jo bare hjemme, og har bedre tid enn dem" er argumentet veldig ofte.

Dette er vanligvis ikke noe stort problem, jeg liker å hjelpe til der jeg kan, men jeg orker ikke akkurat nå...

[Gjest Gjest]

Du er jo venn, ikke støttekontakt.

←

Enig i dette! Det første som slo meg da jeg leste innlegget var at trådstarter er en gratis tjener for sine "venninner".

Trådstarter: Du har beskrevet noe av det du har hjulpet dine "venninner" med, har de gjort noe for deg?

Hva med å bruke litt tid på å forsøke å utvide vennekretsen, og bli kjent med folk som vil deg vel og ha deg som venn ikke som støttekontakt.

[Gjest Gjest]

Ber man om så mange tjenester fra venninner? Ja, jeg har blitt spurt om å sitte barnevakt, men å sy gardiner? Finne noe på internett? Hjelpe med praktiske ting?

Joda, helt greit å spørre om hjelp i ny og ne, men det høres ut som de spør ganske ofte etter hva du skriver.

Du er jo venn, ikke støttekontakt.

←

Enig i dette. Dere er jo voksne mennesker... Jeg treffer de fleste av vennene mine sjelden fordi vi bor forskjellige steder, men vi er ikke mindre gode venner av den grunn. Jeg synes det er viktig å vise at man er tilgjengelig om noen trenger å prate og lytte (og kunne vært flinkere til det selv), men jeg synes ikke man skal kreve av venner at de skal gjøre masse praktiske ting sammen med en, eller for en, eller at man må være samme flere dager i uka...?

[Gjest Gjest]

Mine venner spør meg veldig ofte om tjenester.

Jeg "går jo bare hjemme, og har bedre tid enn dem" er argumentet veldig ofte.

De kan argumentere seg blå, men det er du, og du alene, som avgjør om du har mulighet til å hjelpe.

At du "bare" går hjemme betyr ikke at du står til tjeneste for dem.

Hvis de ikke klarer å få gjort alt de ønsker i løpet av en dag, bør de revurdere sine oppgaver.

[fuerza]

Hvis det er noen som er "dårlige" venner her, så er det iallefall ikke deg.

Man MÅ ta seg tid til seg selv iblant, før man evt. kan hjelpe andre.

[Gjest Verdens verste husmor]

Enig i dette!  Det første som slo meg da jeg leste innlegget var at trådstarter er en gratis tjener for sine "venninner".

Trådstarter:  Du har beskrevet noe av det du har hjulpet dine "venninner" med, har de gjort noe for deg?

Hva med å bruke litt tid på å forsøke å utvide vennekretsen, og bli kjent med folk som vil deg vel og ha deg som venn ikke som støttekontakt.

←

De hjelper meg de også.

En venninne vasket gulvet for meg en dag jeg ikke klarte å gjøre det selv, og henne har jeg byttet tjenester med et par ganger. F. eks da hun ikke rakk å bli ferdig med to bunader før 17.mai, så ferdigstilte jeg dem mot at hun vasket vinduene for meg.

En annen venninne passet barna mine da mannen ikke rakk å komme hjem før jeg ble akutt innlagt på sykehuset.

Men ellers spør jeg veldig lite om hjelp.

De jobber full tid alle sammen, og har familie og hus å ta seg av i tillegg. Et par av dem sliter også med ekteskapet, så mine behov for hjelp og støtte blir veldig små i forhold til det den hjelpen de har behov for.

Enig i dette. Dere er jo voksne mennesker... Jeg treffer de fleste av vennene mine sjelden fordi vi bor forskjellige steder, men vi er ikke mindre gode venner av den grunn. Jeg synes det er viktig å vise at man er tilgjengelig om noen trenger å prate og lytte (og kunne vært flinkere til det selv), men jeg synes ikke man skal kreve av venner at de skal gjøre masse praktiske ting sammen med en, eller for en, eller at man må være samme flere dager i uka...?

←

Jeg har gode venner som jeg ser et par ganger i året, men disse venninnene er de som bor i nærheten.

De kan argumentere seg blå, men det er du, og du alene, som avgjør om du har mulighet til å hjelpe. 

At du "bare" går hjemme betyr ikke at du står til tjeneste for dem.

Hvis de ikke klarer å få gjort alt de ønsker i løpet av en dag, bør de revurdere sine oppgaver.

←

Det er jeg enig med deg i, men det virker ikke som om de er enige siden de blir sure når jeg for en gangs skyld sier nei.

[Gjest Verdens verste husmor]

Huff. Når jeg leser dette ser jeg at jeg framstår som en naiv dørmatte som lar seg bli tråkket på og utnyttet.

Slik er jeg faktisk ikke.

Vanligvis er jeg en oppegående, sterk og engasjert person med meningers mot, som liker å være der for vennene mine, jeg har ikke hatt behov for å si nei så ofte tidligere.

Jeg er bare så veldig sliten akkurat nå, og føler behov for å være "bare meg".

Sykdommen(e) har blusset opp igjen den siste tiden, og stjeler veldig mye krefter fra meg, krefter som jeg ellers ville ha brukt på venninnene.

Bare det å ringe til en av mine venner krever all den viljestyrke jeg eier og har, fordi det krever at jeg konsentrerer meg, og konsentrasjon har jeg ikke for tiden.

[Gjest Gjest]

Si fra at du er sliten, og at du ikke har overskudd. Det er jo ikke å klage eller være lat, det er jo en grunn for at du er "hjemme"; du er jo ufør. Dermed orker du ikke alltid. Er du sikker på at de blir sure, eller føler du deg dårlig selv som ikke klarer å hjelpe til så mye?

[Gjest gjesta]

Hvis det er noen som er "dårlige" venner her, så er det iallefall ikke deg.

Man MÅ ta seg tid til seg selv iblant, før man evt. kan hjelpe andre.

←

Det her er jeg veldig enig i.

I mine dårlige perioder så gir jeg bare beskjed til vennene. De har ingen problemer med det. Jeg gir tilbakemelding om at jeg setter veldig pris på at de fortsatt spør om jeg vil være med på ulike ting selv om jeg i perioder stadig takker nei. Jeg sørger for å ha litt kontakt via sms og telefon. Om jeg ikke orker å dra ut så kommer de innom. Dersom vi har planlagt og treffes sånn uformelt på tomannshånd og en avlyser fordi hun er så sliten så blir det akseptert. Det kan like gjerne være de som jobber som avlyser som det kan være meg.

Det burde være mer enn nok at du sier at sykdommen har blusset opp og at du derfor har veldig lite ork til ting utover det nødvendige. De kjenner jo din situasjon med mann som er mye borte og unger med spesielle behov.

[Gjest niomi]

Det jeg derimot ikke lenger klarer, er å være med på shopping, hjelpe dem med praktiske ting, være sosial hver eneste kveld, eller å stille opp som barnevakt for dem.  Jeg er rett og slett en dårlig venninne for tiden, men jeg orker ikke å gjøre noe med det akkurat nå, men møter ingen forståelse for at ting har toppet seg litt for meg for tiden, og at jeg behøver litt tid til å komme meg ovenpå igjen.

De blir direkte sure når jeg sier nei når de spør meg om en tjeneste... det kan være alt fra å sy gardiner til å undersøke noe på nettet...

←

Er dette et krav for å være en god venninne..? Da er jeg jammen meg verdens dårligste venninne, gitt... Hvorfor skal du være barnevakt for dem og fikse praktiske ting for dem? Du har da barn og hus selv å ta deg av!!!

Nei, jeg syns ikke det virker som om du er en dårlig venninne, jeg. Det er heller vennene dine som stiller for store krav til deg!

[aline]

fortell dem akkurat det du forteller oss!

fortell dem at du sliter selv akkurat nå, minn dem på at du er ufør og at det er en grunn til at du er det, at du ikke går hjemme bare fordi du ikke gidder jobbe slik de gjør.

fortell dem at du gjerne hjelper dem med deres ting når du har overskudd til det, som jo er oftest, fortell at du fremdeles er der for dem om de trenger noen å prate med og noen å støtte seg til, men at du akkurat nå trenger å hente deg inn selv.

dersom de fremdeles blir sure etter at du har vært såpass ærlige med dem, så vil jeg ikke si at de er særlig til venner... og jeg ville ihvertfall ikke hatt dårlig samvittighet for å tenke deg selv først så lenge du har venner som overhode ikke bryr seg om at du tar vare på din helse.

lykke til, det er tidvis best å fortelle ting akkurat slik de er, og du kan jo gjøre det uten at det viser dem i ett dårlig lys, bare fortell hva du trenger for deg akkurat nå.

[Gjest Gjest]

Det er ikke du som er en dårlig venninne, det er vel heller venninnene dine som er dårlige mot deg..

De bør ta hensyn til din situasjon og ikke få deg til å få dålig samvittighet!

[Tekla]

Du er IKKE en dårlig venninne fordi du har nok med ditt for tiden og ikke kan hjelpe dem med diverse tjenester og å sitte barnevakt !

Venner bør ha forståelse for at hverdagen kan være stressende og de bør så absolutt ikke blir sure for at du ikke kan slave rundt for dem !

Si ifra og ikke la dem utnytte deg.

[Gjest Verdens verste husmor]

Takk for støtten, og ikke minst forståelsen!

Jeg har stått på mitt nå, og det er noen sure miner rundt om.

"Det synes jeg er utrolig dårlig gjort av deg! Du lovet jo..." sa den ene venninnen i går.

Ja jeg vet jeg sa jeg skulle hjelpe henne, men når jeg så vidt klarer å henge med på alt jeg skal gjøre her hjemme, da klarer jeg i alle fall ikke å ta på meg ekstraarbeid.

Jeg har bestemt meg for å la dem bli sure, om de ønsker å kaste bort tiden på surmuling er det er deres problem, så får de heller komme tilbake når de trenger min støtte!

[aline]

du har fortalt hvorfor og allikevel surmuler de???

IKKE bekymre deg for om DU er en god venninde... de derimot burde kanskje gå noen runder med seg selv.