Mamma fortalte min mann om seksuelt misbruk..

[Tuttamedtulla]

Min mor blir i "festlige anledninger" med et par glass for mye, veldig åpen.

Hun har fortalt min mann meget intime ting, som f.eks. om min fars utroskap(som jeg aldri har hørt snakk om), selvmordstanker og seksuelt misbruk som barn. Dette har skjedd to ganger. Den ene gangen for to år siden, og den andre gangen på nyttårsaften. Jeg føler jeg blir SINT! Mest fordi stakkars mannen min synes det hele er ganske ekkelt. Mamma forteller ham intime hemmeligheter, som han må love å ikke fortelle videre til meg. Jeg føler meg også tilsidesatt. Hvorfor har hun aldri fortalt meg disse tingene? Og hvorfor ham?

Men det som bekymrer meg mest er dette med misbruket. Det hele skjedde rundt 12-årsalderen, og det var min oldefar(hennes morfar) som var drittsekken. Først trodde jeg det hele var bare fylleprat og oppspinn, men etter hvert skjønte jeg at det ikke var det. Det er faktisk sant! Oldefaren min som mamma alltid har pratet så varmt om! Har alltid blitt fortalt av mamma at han var så snill, klok, osv. Jeg har riktignok aldri truffet ham, og glad er jeg for det nå i ettertid. Mamma har kun fortalt det til pappa, broren til pappa og min mann. Men har i tillegg også buset ut om det i fylla i et bryllup for en stund tilbake. Da var det INGEN som trodde henne. Tenk deg det. Stakkars..

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal forholde meg til henne nå? Hittil har jeg latt som ingenting, fordi min mann "har ikke sagt noe" til meg. Men hun sliter jo psykisk pga. dette forferdelige. Jeg har alltid sett på mamma som sterk, men man kan ta så grundig feil. Mannen foreslo psykolog, men det var visst ikke aktuelt. Ååååh, jeg koker innvendig pga. denne drittsekken!

[Gjest graceland]

Kanskje hun vil skåne deg for dette? Eller vil hun at mannen din skal fortelle deg dette fordi hun ikke tør å gjøre det selv?

Uansett så synes jeg du skal støtte moren din, selv om stoltheten din har fått seg en knekk.

[Gjest gjesta]

Problemet hennes er vel at hun prøver veldig hardt å holde på disse hemmelighetene, fordi hun skammer seg over dem, og har derfor aldri snakket ordentlig ut om dem. Det som skjer når hun da blir full er at hun mister hemningene, og greier ikke lenger å holde det inni seg. Da snakker hun vel med den personen som befinner seg i nærheten for øyeblikket, som dessverre har vist seg å være din mann.

Jeg synes at du skal fortelle mammaen din at du vet hva hun har fortalt din mann, og prøve å få henne til å snakke litt om det, sånn at det ikke blir så nødvendig å gjøre det i fylla. Hun kan kanskje også ha nytte av å gå til psykolog å få det bearbeidet skikkelig.

Hun er sannsynligvis redd for hvordan dette vil påvirke ditt syn på henne, og det er derfor hun aldri har sagt noe til deg. Du må derfor selvfølgelig prøve å være svært forståelsesfull.

Endret 13. januar 2007 av ayrabeth

[Gjest Gjest]

Min mor blir i "festlige anledninger" med et par glass for mye, veldig åpen.

Hun har fortalt min mann meget intime ting, som f.eks. om min fars utroskap(som jeg aldri har hørt snakk om), selvmordstanker og seksuelt misbruk som barn. Dette har skjedd to ganger. Den ene gangen for to år siden, og den andre gangen på nyttårsaften. Jeg føler jeg blir SINT! Mest fordi stakkars mannen min synes det hele er ganske ekkelt. Mamma forteller ham intime hemmeligheter, som han må love å ikke fortelle videre til meg. Jeg føler meg også tilsidesatt. Hvorfor har hun aldri fortalt meg disse tingene? Og hvorfor ham?

Men det som bekymrer meg mest er dette med misbruket. Det hele skjedde rundt 12-årsalderen, og det var min oldefar(hennes morfar) som var drittsekken. Først trodde jeg det hele var bare fylleprat og oppspinn, men etter hvert skjønte jeg at det ikke var det. Det er faktisk sant! Oldefaren min som mamma alltid har pratet så varmt om! Har alltid blitt fortalt av mamma at han var så snill, klok, osv. Jeg har riktignok aldri truffet ham, og glad er jeg for det nå i ettertid. Mamma har kun fortalt det til pappa, broren til pappa og min mann. Men har i tillegg også buset ut om det i fylla i et bryllup for en stund tilbake. Da var det INGEN som trodde henne. Tenk deg det. Stakkars..

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal forholde meg til henne nå? Hittil har jeg latt som ingenting, fordi min mann "har ikke sagt noe" til meg. Men hun sliter jo psykisk pga. dette forferdelige. Jeg har alltid sett på mamma som sterk, men man kan ta så grundig feil. Mannen foreslo psykolog, men det var visst ikke aktuelt. Ååååh, jeg koker innvendig pga. denne drittsekken!

←

Hun trenger hjelp. Det er pinlig for andre og hun kan ødelegge mangt et selskap med å fortelle om svært intime detaljer fra sitt liv til folk utenfor.

Hvorfor har hun pratet så varmt om oldefar skønner jeg ikke.

[Gjest gjesta]

Hun trenger hjelp. Det er pinlig for andre og hun kan ødelegge mangt et selskap med å fortelle om svært intime detaljer fra sitt liv til folk utenfor.

Hvorfor har hun pratet så varmt om oldefar skønner jeg ikke.

←

Mulig jeg har sett for mye på Oprah nå, men hun har sannsynligvis skyldfølelse. Barn som blir misbrukt blir som regel ikke voldtatt i betydningen "tatt med vold", de blir "forført". Dette var en person hun stolte på, og hun lot ham gjøre som hun ville fordi hun trodde på hva han sa (hva nå det enn var). Hun syntes sannsynligvis det var godt også, selv om hun samtidig visste at noe var veldig, veldig galt. For å kompensere for sin egen skyldfølelse snakker hun varmt om bestefaren sin.

[Gjest Gjest]

hun vil sikkert ikke fortelle det til deg..fordi hun fortsatt føler skam og hun vil at alt skal være som det alltid har vært mellom dere.hun er sikkert nervøs for hva du vil tro og hvordan du vil se på henne. du sier du alltid har sett på henne som sterk og det er sikkert dette hun sikkert ikke vil endre på. hun er redd for reaksjonene og forandringer i oppførsel hos andre. hun har sikkert holdt veldig mye for seg selv og stengt det inne. det er kjempetrist, men slik er nok bare. men fortsett å ha ett godt forhold til moren din håper det ordner seg

[Hu i Svingen]

Hun trenger hjelp. Det er pinlig for andre og hun kan ødelegge mangt et selskap med å fortelle om svært intime detaljer fra sitt liv til folk utenfor.

Hvorfor har hun pratet så varmt om oldefar skønner jeg ikke.

←

Ja, uff så tragisk at hun ødelegger mangt et selskap på en slik pinlig måte. HALLO????

[Gjest lazuli]

Jeg syns ikke det er det minste rart at hun snakker varmt om overgriperen. Det er nettopp i tillitsrelasjoner de fleste overgrep foregår, så rart den enn kan høres ut for andre. Mange som er blitt utsatt for seksuelle overgrep har problemer med å være sint på overgriperen fordi de har/hadde en nær relasjon til vedkommende.

Fortengning av overgrep kan bestå av å snakke pent om personen, og tegne et bilde av relasjonen som dessverre ikke er den hele og fulle sannhet. På den annen side hadde sikkert morfaren hennes de kvalitetene hun har valgt å presentere for deg.

At du blir fortvilet over hennes måte å fortelle om negative opplevelser er heller ikke det minste rart. Var jeg deg ville jeg fortalt henne hva dette gjør med deg følelsesmessig. Om hun skal oppsøke psykolog eller ikke må bli hennes valg, men hun bør bli gjort klar over at andre kanskje ikke helt vet hvordan de skal forholde seg når slike betroelser blir "plumpet" ut i upassende settinger.

[Gjest Gjest]

Ja, uff så  tragisk at hun ødelegger mangt et selskap på en slik pinlig måte. HALLO????

←

Som gjest i et selskap ville jeg følt det pinlig å høre om andres (grusomme) detaljer. hennes manns utroskap er et eks.....mulig han var det,men ikke noe man plaprer om i et selskap. vel, synd han gjorde det. Mulig de hadde problemer i ekteskapet....og det endte i utroskap. Hva vet vi andre om det.

Å fortelle om sin insest i hyggelig lag , passer seg ikke. Iallefall ikke med alkohol innabords. Dette får man ta opp en annen plass. Man gjør jo datter forlegen i forhold til andre gjester.

Da får annen fam ta det opp med henne, eks. at hun unngår alkohol ? Råde henne til å søke proffhjelp osv....

Har en selv i fam som ELSKER å plapre om alt i selskaper. Familieting(ikke insest) men ting andre oppfatter som famanliggende. Kan hun drite ut andre så er det topp.

Ikke særlig hyggelig-

[Gjest Gjest]

stakars alle dere overfladiske mennesker her inne som henger dere opp i at hun faktisk fortalte dette i et selskap hvor hun dreit seg ut og gjorde det pinlig for alle andre..

hun har sikkert holdt vanskelig ting inni seg for lenge og med alkohol i blodet førte det til at det gikk som det gikk. syns bare det er trist og et rop om hjelp fra hennes mor...snakk med moren din og legg vekt på at du er glad i henne og hint om at hun kanskje kan gå til en proff og snakke om alt det vonde hun bærer på.

[Heidipia]

Jeg kan forstå at du føler det er trist at din mor har fortalt dette til din mann og ikke deg. Men det er nok lettere å ta opp noe sånt til en som ikke står en så nær som en datter.

Det vil jo aldri bli den "rette tiden" for å fortelle noe slikt til barnet/barna sine.

Min svigermor har og fortalt meg ting som skjedde i hennes første ekteskap som ikke min mann har visst noe om. Og i begynnelsen som hun fortalte sine hemmligheter til meg syntes jeg det var rart at ikke min mann visste noe, at hun snakket til meg og ikke han(vi har ikke det aller beste forholdet oss i mellom, jeg og svigers).

Men i ettertid kan jeg godt forstå at det ikke er så lett å prate med barna sine om alt. Særlig ikke når det har gått mange år.

Hadde jeg vært deg ville jeg nevnt for henne at mannen din har fortalt om samtalene de har hatt. Kanskje det kan få ballen til å rulle....

[Gjest Pax]

Mødre føler vel at de ikke skal "belaste" barna sine med slikt. Hun har likevel behov for å snakke om det, og åpner seg lettere i fylla. Det er jo egentlig et kompliment til mannen din; Det viser at hun stoler på han.

Men hun ba han jo om å ikke si det til noen, såvidt jeg forsto. Gjaldt det også deg?

Enten brøt mannen et taushetsløfte, eller kanskje hun fortalte det til deg, indirekte, vet at hun regnet med at han kom til å fortelle det.

[Gjest Gjest]

stakars alle dere overfladiske mennesker her inne som henger dere opp i at hun faktisk fortalte dette i et selskap hvor hun dreit seg ut og gjorde det pinlig for alle andre..

hun har sikkert holdt vanskelig ting inni seg for lenge og med alkohol i blodet førte det til at det gikk som det gikk. syns bare det er trist og et rop om hjelp fra hennes mor...snakk med moren din og legg vekt på at du er glad i henne og hint om at hun kanskje kan gå til en proff og snakke om alt det vonde hun bærer på.

←

Overfladisk?

[dinamor]

Deter synd på moren din som har opplevd misbruk. Men jeg synes synd på mannen din også, det er jammen ikke lett å takle slike betroelser fra svigermor.

Din mor er jo en voksen kvinne og burde vel egentlig skjønne at dette ikke er noe en går til sin svigersønn med, alkohol i bildet eller ei.

Men hun burde tydeligvis søke hjelp og da mener jeg profesjonell hjelp.

[Tuttamedtulla]

Takk for mange svar!

Det at noen foreslår å ta opp dette med min mor, er litt problematisk.

Mamma fortalte jo min mann dette i all fortrolighet.

Uansett er jeg glad han fortalte meg det.

Jeg vet at han er til å stole på, selv om han fortalte en hemmelighet.

Skjønner at han synes det var ubehagelig å gå å bære på noe slikt.

Vi har et veldig åpent forhold min mann og meg, så det hadde vært unaturlig å ikke fortalt det.

Gjest: Ja, jeg synes det er en smule pinlig jeg også. Jeg var heldigvis ikke tilstede under det bryllupet, men mamma hadde fortalt mannen at hun selv hadde sagt det, og at ingen trodde henne. Men uansett så tror jeg nok ikke hun gjør dette for å ødelegge stemningen. Alle mister hemningen med litt for mye, og hun har sikkert blitt psykisk nedbrutt pga. dette.

Jeg vil helst ikke si noe til min mor, med hensyn til mannen. Men alikevel blir jeg så veldig trist av å tenke på at mamma sliter så veldig psykisk uten at nesten ingen vet det. Jeg skulle så veldig gjerne pratet med henne, og foreslått psykolog. Er jo veldig alvorlig dersom man ønsker å ta sitt eget liv.

Endret 18. januar 2007 av Tuttamedtulla