Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2007 #1 Skrevet 12. januar 2007 Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i 2 år nå. Vi bor hver for oss. Han har gått fra meg 3 ganger, noe som stikker veldig hardt i meg. Han sier han er glad i meg og har sterke følelser for meg. Nå bor han hos meg de dagene han ikke har barna. Han hadde vært her i 3 dager, og jeg trodde alt var fgreit inntil jeg får en melding "dette går ikke lengre" "kommer å henter sakene mine i morra" Fikk ringt han og skulle bare glemme disse meldingene. Han synes det hadde vært lettere om vi hadde vært venninner.... Må si jeg skjønner ingenting, orker ikke slike svik en gang pr halvår Er veldig glad i han, og det passer ikke at vi flytter sammen for godt akkurat nå. Har dere noen råd, noen som har opplevd noe slikt. Jeg er kjempeforvirret og usikker. Takk for at du tok deg tid til å lese dette.
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2007 #2 Skrevet 12. januar 2007 hm, ta du å gjør det slutt med han. så får du se om han virkelig er glad i deg, noe som jeg kan med sikkerhet si at han ikke er. det er ikke normalt å holde på som han gjør! du skal se at du får en reaksjon fra han som du ikke tror..... men har dere vært sammen i 2 år og så er dere ikke flyttet sammen enda? bare det forteller meg at han ikke er glad i deg!!!
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2007 #3 Skrevet 13. januar 2007 Ja, han hadde sikkert vært enig med meg i at det skulle vært slutt. Hvet han helst ville hatt meg som venninne. Så derfor funderer jeg på om jeg gidder dette lenger, men er så glad i han. Jeg hvet at han er glad i meg, men et eller annet er det som skurrer. Grunnen til at vi ikke flytter sammen er barn og plass problemer. Men vil man så finnes det alltids muligheter, så noe skurrer og jeg hvet ikke helt hva... Takk for svar!
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2007 #4 Skrevet 13. januar 2007 Jeg blir foresten kvalm og uvel over å tenke på måten han gjør dette på. Jeg kan jo aldri føle meg trygg. Vi er ikke noen fjortiser lengre heller, vi er voksne mennesker.
Gjest niomi Skrevet 13. januar 2007 #5 Skrevet 13. januar 2007 Syns ikke han er verdt det, jeg. Han klarer tydeligvis ikke å bestemme seg, og da er det bedre om du faktisk får gått videre med livet ditt nå enn om 5 år... Og det at han sier at dere helst bare skulle vært venner, vitner jo om at han er glad i deg, men på feil måte, desverre... Lykke til, TS! Kom deg videre med livet ditt, og plutselig er drømmemannen der!
Lizzee Skrevet 13. januar 2007 #6 Skrevet 13. januar 2007 men har dere vært sammen i 2 år og så er dere ikke flyttet sammen enda? bare det forteller meg at han ikke er glad i deg!!! ← Var sammen med mannen min i 3 år jeg før vi flyttet sammen. Så tidsaspektet der har ingenting å si. Og er det barn inne i bildet (ikke felles barn) så har man kanskje litt å ta hensyn til før man flytter sammen. Problemet til TS er måten kjæresten behandler henne på. Det er også tydelig at kjæresten er i villerede om hva han egentlig vil og føler. Man dumper ikke en kjæreste eller sender "nå er det slutt" sms'er for så etterpå å trekke dem tilbake. Tror TS må spørre typen rett ut om hva han egentlig føler og vil. Og hva vil TS selv? Synes du (TS) det er greit å bli behandlet slik? Er det er slik forhold du vil være en del av? Du kan ikke forandre ham, men du kan forandre ditt eget liv! Det er vel kanskje like greit å avslutte forholdet når han heller vil at dere skal være "venninner"? Tror ikke jeg hadde fortsatt å være sammen med en mann som sendte meg slike meldinger og som sa at han helst så at vi bare var venner...
Gjest pookie...ikke innlogget..hmm Skrevet 13. januar 2007 #7 Skrevet 13. januar 2007 Jeg mener at du må forsøke å tenke på noe her.. f.eks: hvorfor sitter du på gjerdet og venter på hans "utspill"? Er det han som styrer hele forholdet og kvantitet&kvaliteten av det? Du må for din egen del sette noen(smertefulle for din del) grenser her. Still krav og fortell at så lenge han har slike plutselige brudd så kan ikke du ha ett forhold til han,du er glad i han men du vil aldri føle deg trygg hvis hans oppførsel er slik. Ha litt is i magen,vondt javisst,men har du det bra slik det er nå. Det han gjør er alvorlig i forhold til om du kan stole på han noengang,det vil alltid gnage deg om du ikke setter en grense og ett (mildertidig?) strek for forholdet. Hvor mange sjanser og unnskyldninger godtar du? hva ville du rådet MEG til om jeg var i denne situasjonen?
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2007 #8 Skrevet 13. januar 2007 Ja, han hadde sikkert vært enig med meg i at det skulle vært slutt. Hvet han helst ville hatt meg som venninne. Så derfor funderer jeg på om jeg gidder dette lenger, men er så glad i han. Jeg hvet at han er glad i meg, men et eller annet er det som skurrer. Grunnen til at vi ikke flytter sammen er barn og plass problemer. Men vil man så finnes det alltids muligheter, så noe skurrer og jeg hvet ikke helt hva... Takk for svar! ← Du sier jo det selv, han er ikke glad i deg og vil bare ha deg det når det passer og om plassen? det må da være en knøtt liten plass du eller han har som gjør det at dere ikke kan bo sammen. er sikker på at du har møtt barna hannes? nei det du bør gjør er å komme deg vidre uten han. men du er kanskje redd for at du skal bli alene! hvorfor være sammen med en som ikke vil noe seriøst (tenker etter 2år) hm...
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2007 #9 Skrevet 13. januar 2007 Takk for svar Ja, jeg er i vilrede her, tenker veldig om dagen. Livet mitt var blitt så fint, positiv var jeg og humøret har vært på topp en stund. Men nå er jeg gått helt ned igjen, og det er dette jeg vurderer om jeg orker mer. Liker ikke være alene, vi har det godt sammen, har drar meg med på mange turer og livet har vært fint i perioder. Men når dette er 4 gangen på 2 år, føler jeg meg veldig usikker på han, og hvet ikke om jeg kan klare å stole på han igjen...venter bare på neste gang han vildra fra meg.. Er jeg verdt dette...?
pookie Skrevet 13. januar 2007 #10 Skrevet 13. januar 2007 Er jeg verdt dette...? ← Du vet svaret på det om du kjenner på magefølelsen din. Du har fått noen råd & en god del forståelse her,resten av jobben er din,ingen andre kan gjøre det for deg!
micia78 Skrevet 14. januar 2007 #11 Skrevet 14. januar 2007 Er jeg verdt dette...? ← Jeg tenker at det egentlig riktige spørsmålet her er : Er han verdt dette? Er han verdt alt det vanskelige du går igjennom? Ut fra det jeg har lest, så er du verdt veldig, veldig VELDIG mye mere enn dette! Jeg håper du / dere finner ut av en løsning som er god for deg og som gir deg glede! Og en vennlig til deg. Jeg føler med deg.
Gjest Madam Felle Skrevet 14. januar 2007 #12 Skrevet 14. januar 2007 Jeg hadde ikke orket et slikt forhold, for jeg mener selv jeg er verdt mye mer enn som så. Hadde heller ikke orket å være sammen med en, som avsluttet forholdet en til to ganger i året. Kan jo aldri stole på han, for en vet jo aldri når han avslutter det neste gang. Og neste gang kommer en eller annen gang, for det har han bevist. Så det er noe du kan være sikker på, at han avslutter ofrholdet om en stund. For så å komme tilbake, når han selv føler for det.
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2007 #13 Skrevet 15. januar 2007 Jeg takker for mange fine svar, svar jeg egentlig hvet selv, men når en står oppi en slik situasjon blir en rådvil. Hvet ennå ikke hva jeg vil gjøre, om jeg vil prøve en gang til, eller om jeg skal la dette bli siste gang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå