Venninne som sårer meg...

[Gjest Ascho]

Jeg og kjæresten ha vært sammen i snart 2 år. Vi bor ikke sammen, men møtes hver kveld. Vi prøver å være mest mulig sammen, men også ha tid til våre venner. Jeg har vært deprimert i en veldig lang periode, men ting har virket bedre den siste tiden.

Helt til venninnen min som jeg bor sammen med synes vi var for ekstreme, og at hun ikke helt skjønte vårt behov for å møtes hver kveld. Hun har nettopp fått seg kjæreste selv, og insisterer på at hun aldri kommer til å greie å være sammen med han hele tiden. I tillegg sier hun at venninne hennes igjen var glad for at hun ikke hadde blitt sånn som meg som var helt avhenging av kjæresten. Dette syns jeg var vedig sårende. Nå går jeg rundt med en klump i magen, og føler at jeg kanskje burde være mindre med kjæresten, at forholdet som jeg er i er feil. Jeg har rett og slett dårlig samvittighet. Burde jeg ha det? Skal jeg snakke med henne om det hun sa? Eller er dette en typisk jente ting som jeg bare burde feie under teppet å glemme?

[tommeline]

Det finnes da ingen fasit på hvordan man skal være kjærester... det er jo opp til hvert enkelt par. Noen er "avhengige" av hverandre, mens andre treffes ikke så ofte.

Bare du og kjæresten din vet hva som er riktig for dere.

Men jeg må jo si at jeg føler jeg delvis mistet en venninne da hun fikk seg kjæreste fordi de var så mye sammen. Og de var så omslynget hele tiden at det nesten var ubehagelig å være sammen med dem begge to. Så husk på venninnene dine også, selv om du har fått deg kjæreste! Det er viktig å gjøre venninneting også!

[Gjest niomi]

Jeg syns det høres ut som om venninnen din har helt rett i kritikken, jeg.

For når har du tid til å være venninne når du er sammen med kjæresten din hele tiden? Jeg skjønner at det kan være fristende, men jeg tviler på at det er sunt. Man blir veldig avhengige av hverandre, og lite selvstendige. Og hva skjer, da, dersom det blir slutt mellom dere? Jo, du står der uten kontaktnett som kan ta deg imot, da dine tidligere venninner er blitt drittleie av å aldri bli prioritert, og dermed strøket deg fra "vennelista".

[Gjest Pax]

Er det noe jeg vet, er det at folk er forskjellige. Laget en gang en poll her på KG hvor jeg skrev hvor mye som var rimelig at man var med kjæresten i uka. Selv synes jeg 2- 3 dager i uka er optimalt. Men da var det flere som syntes det var unomalt, og at jeg sikkert ikke var noe glad i kjæresten siden jeg ikke ville treffe han så ofte.

Men altså. Noen er fornøyd med å treffe kjæresten et par dager i uka, andre vil gjerne treffes hver dag. Alle alternativene er helt ok. Det jeg derimot ikke liker er andre som setter deg i boks: - Nei, det er feil. Du er ikke glad nok i kjæresten/du er avhengig av kjæresten.

Man må ikke glemme å ta vare på vennene selv om man er i et forhold. Man må sjonglere med tid: Jobb, kjæreste, venner, familie, seg selv. Det kan lett skje at noen føler seg nedprioritert. Venninnen din føler kanskje det. Kanskje hun føler at hun ikke er så viktig i livet ditt som før, men i stedet for å si det (det kan være skummelt å være sårbar) går hun i angrepsposisjon.

Hva om du tar frem kalenderen i begynnelsen av hver måned og prøver å sjonglere så godt som mulig. Lag f.eks en cafeavtale med venninna to uker i forveien.

Endret 12. januar 2007 av Succubus