Ville dere sagt noe?

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som stadig opplever at folk (inkludert meg til tider) blir skuffet over at hun aldri har tid. Saken er at hun har vanvittig mange venner, som er såpass nære at de syns det hadde vært koselig m en cafetur innimellom. Problemet blir da at hun ikke klarer å følge opp NOEN skikkelig!

Vi to var studievenninner, og møttes da hun var ca 22. Frem til det hadde hun hatt svært få venner, så dvs vi i studiegjengen (5-6 stk) er hennes ”eldste” venner. Vi hang masse sammen i studietiden, og det har naturlig nok blitt litt mindre nå. Helt greit det selvsagt.

Hun har årene etterpå blitt veldig involvert i typens vennegjeng, og fått mange venner der. Hun har også fått nye venner i alle jobber hun har hatt etterpå og de skal pleies. Nå henger hun mye m folk på en jobb hun har hatt et drøyt år. Er m på alle tilstelninger og er ofte ute m dem. Hun skal jobbe der frem til sommeren, og til høsten når hun går helt opp i neste jobb er det sikkert 3-4 fra denne som også blir skuffet over at det varte så lenge det varte liksom. Hun snakker mye om at folk forventer og krever mer av henne enn hun klarer å gi……Syns det blir så galt perspektiv på vennskap!!!!

Jeg har bestemt meg for å trekke meg litt unna nå. Vi er begge +/- 30, og jeg er slik at jeg har en 6-7 nære venninner som jeg vet er der (i tillegg til sambo da selvsagt ). I tillegg har jeg masse bekjente, som jeg treffer i større lag, kan gå på byen med el. Slike bekjente stiller man andre krav og forventninger til… for å klare å følge opp mine gode venninner, som jeg er glad i blir det ikke til at jeg får så mange nye nære venner. Det skal litt til for å si det sånn

Min venninne klarer ikke den balansegangen (syns jeg da), og skaper mye frustrasjon for seg og andre. Ville dere sagt noe? Eller må det bare gå sin gang….????

[Lestat]

Ville dere sagt noe?

Nei, det er hun som velger hvordan og hvor ofte hun vil sosialisere med sine venner, og det er du som har et problem med det. Ergo er dette ditt valg og ikke hennes problem.

[Gjest care]

Hun tar sine egne valg og velger sine egne venner. Jeg ville ikke blandet meg med dette.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det virker som hun har mange "nære bekjente", jeg, ikke nødvendigvis mange (nære) venner. Problemet blir da at noen av disse regner henne som en nærere venninne enn hun regner dem, eller at hun definerer annerledes. Hvis hun faktisk synes det er et problem at folk etter hvert trekker seg unna når hun ikke "rekker å stille opp", så kan du jo hinte om hvorfor, at det kanskje er vanlig å ta seg litt tid til de menneskene man regner som nærmest. Men det virker for meg som hennes problem nesten er motsatt; at andre vil ha mer av henne som venn enn det hun (som er mer i bekjentskapssonen) er villig til å gi. Det er vel ikke HENNES problem? Men klart, om situasjonen er sånn blir hun nok sittende med mange bekjente og omgangsvenner, men trolig få nære venner, men uansett - hvis det ikke gjør henne noe så la det være. Det finnes mange måter å definere et vennskap på, det passer ikke for alle å gjøre det på en bestemt måte.

[Gjest Gjest]

Men klart, om situasjonen er sånn blir hun nok sittende med mange bekjente og omgangsvenner, men trolig få nære venner, men uansett - hvis det ikke gjør henne noe så la det være. Det finnes mange måter å definere et vennskap på, det passer ikke for alle å gjøre det på en bestemt måte.

←

Problemet er at hun klager mye på hvor skuffet vennene hennes har blitt i det siste. Og hun forstår virkelig ikke hvorfor, og hun tar seg nær av det. "Jeg klarer visst å skuffe alle rundt meg for tiden jeg" er standardfrase... Selv har jeg på en måte gitt henne litt opp som venninne. Så det er egentlig mest av hensyn til henne jeg ville sagt noe.

[Gjest HB]

Synes ikke du skal ta det opp sånn helt uten videre, men dersom hun klager direkte til deg (forteller om sin frustrasjon) kan du jo fortelle hva du legger i begrepene venner og bekjente, og kanskje foreslå at hun gjør en "rangering" av sine venner. Får hun sortert ut dette slipper hun kanskje dårlig samvittighet for at alle ikke kan behandles som venner.

Hilsen Lille meg

[Gjest Gjest]

Problemet er at hun klager mye på hvor skuffet vennene hennes har blitt i det siste. Og hun forstår virkelig ikke hvorfor, og hun tar seg nær av det.  "Jeg klarer visst å skuffe alle rundt meg for tiden jeg" er standardfrase... Selv har jeg på en måte gitt henne litt opp som venninne. Så det er egentlig mest av hensyn til henne jeg ville sagt noe.

←

Om hun selv tar det opp så direkte, så går det etter min mening an å si noe om hvorfor. Samtidig er det ofte ikke så lett å ta til seg sånne råd om at man må ta seg bedre tid (som man kanskje ikke har), eller kutte ned på antall bekjente (hvordan gjør man det? Hvordan skal man være selektiv?).

[Gjest Gjesta]

Dette høres rart ut syns jeg. Når man er +/- 30 blir vel ofte vennskap på en litt annen måte enn tidligere?

Ytre omstendigheter er vel med på å avgjøre hvor ofte man treffer ulike mennesker, og det betyr ikke nødvendigvis at man er mest sammen med sin beste venn. Noen mennesker er det naturlig å omgås mye i perioder, men så forsvinner vennskapet når omstendighetene skifter, andre vennskap bevares gjennom ulike perioder på tross av mer og mindre kontakt.

Jeg vet ikke hva andre har kapasitet til, men jeg har i allefall ikke mulighet til å treffe venner mer enn høyst 1 kveld i uka. Ofte ikke det heller. Noen venninner inngår i parvennerelasjon noe som gjør at jeg treffer de oftere enn andre, ei venninne trener jeg fast sammen med, hun ser jeg også oftere enn andre. Men ellers kan det gå år og dag mellom hver gang jeg treffer venninner jeg anser som "gode og gamle". Regner med at vennskapene holder allikevel.

[Gjest TS]

Dette høres rart ut syns jeg. Når man er +/- 30 blir vel ofte vennskap på en litt annen måte enn tidligere?

Ytre omstendigheter er vel med på å avgjøre hvor ofte man treffer ulike mennesker, og det betyr ikke nødvendigvis at man er mest sammen med sin beste venn. Noen mennesker er det naturlig å omgås mye i perioder, men så forsvinner vennskapet når omstendighetene skifter, andre vennskap bevares gjennom ulike perioder på tross av mer og mindre kontakt.

Jeg vet ikke hva andre har kapasitet til, men jeg har i allefall ikke mulighet til å treffe venner mer enn høyst 1 kveld i uka. Ofte ikke det heller. Noen venninner inngår i parvennerelasjon noe som gjør at jeg treffer de oftere enn andre,  ei venninne trener jeg fast sammen med, hun ser jeg også oftere enn andre. Men ellers kan det gå år og dag mellom hver gang jeg treffer venninner jeg anser som "gode og gamle". Regner med at vennskapene holder allikevel. 

←

Mye sant her!

Hvor sosial man er varierer jo ut fra livssituasjon. Jenta jeg snakker om her er vanvittig sosial, både med typen og vennepar og med egne venner. Det er sikkert snakk om 5-6 dager i uka.

Og når folk blir skuffet kan det for eksempel dreie seg om ting som dette:

En venninne x som har flyttet kommer til byen en helg, og hun jeg snakker om (y) prioriterer cafe og kino og fest m jobbfolk hun har kjent i 3 måneder. Hun mener likevel at de har et nært forhold og forstår ikke x skuffelse.

En annen venninne var trist da kjæresten skulle studere i utlandet et halvt år. Y viste lite eller ingen omsorg for dette, var ikke villig til å ”ofre” noe av sin tid på jenta. Syns venninnen urimelig kravstor, (var ikke snakk om å kreve mer enn en kveld i måneden el to i starten av kjærestens utenlandsopphold- og de bor på samme sted) og y forstår ikke hvor denne venninnen nå har trukket seg unna og ikke lenger regner seg som nær venninne.