Utro/elsker(inne) søker...?

[Mossa]

Jeg vet ikke hvor mange tråder som blir opprettet av personer som er utro, eller "den andre"

Og felles, bortsatt fra det mest opplagte, så vil de ikke ha noen dømmende pekefinger rettet mot seg. Hva er det egentlig dere leter etter? Forståelse, sympati, støtte?

Jeg har vært i forhold i over 10 år. Jeg har aldri vært utro. Ikke er jeg noe bedre eller sterkere enn andre, sikkert ikke noe særlig høyere moral heller.

MEN jeg kan ikke for mitt bare liv støtte eller forsvare en flis av det dere gjør. Jeg klarer ikke engang å forstå hvorfor dere spør om råd, når dere tydeligvis ikke vil høre noe om baksiden av det dere har valgt å gå inn i.

Hvis man ikke vil høre hva folk synes, hva det gjør mot dem rundt dere, leser jeg det som at det ikke er på prioriteringslista overhodet.

Og skulle man mot all formodning si at dette er forkastelig, så er det et klagekor som synger samme visa om moralensvoktere ..som bør stige ned fra sin høye hest.

OK. Men etter det jeg har forstått så er dette et diskusjonsforum. Er det støtte og applaus man leter etter..finn det hos de som er i akkurat samme situasjon. Så kan dere sammen pisse hverandre oppetter ryggen, og hjelpe hverandre til å fortsette i akkurat samme sporet som dere er i akkurat nå.

Og for å ha det sagt. Nei! Det er ikke noen spesielle jeg henviser til. Dette er en generell oppfatning jeg har gjort meg siden jeg begynte her på kg. Og det har blitt noen år nå.

Det kommer akkurat i dag fordi jeg er trøtt, gretten og bare en smule undrende.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Enig med deg!

Liver er ikke enkelt, og man kan ikke få i pose og sekk. Forhold går i bølgedaler, og om det er et bra / sterkt forhold viser seg i motgang, ikke medgang.

Jeg har vært kjempe betatt av en på jobben, og hatt mulighet til å gjøre noe mer med han, gudenen skal vite han har vært pågående, men jeg stod imot, og da var vårt forhold inne i en vanskelig periode. Så gudene skal vite at det var fristende. men poenget er at det kommer en dag i morgen, og da skal man klare å leve med seg selv og det man har gjort mot andre. Så jeg mener det er ansvarsfraskrivelse å være utro og si at det bare skjedde. For det er mange steg på veien frem til å være utro, mange muligheter til å stoppe opp.

[Gjest Gjest]

Tja, jeg har jo lest flere tråder der den utro eller elskerinnen rett og slett ber om råd i en eller annen sammenheng- og da er det vel det de vil ha?

←

Råd? De vet jo at de må avslutte forholdet, men reservere seg mot slike svar. Nei, jeg skjønner ikke hva de er ute etter.

[Gjest *Tara*]

Det finnes SÅ mange mennesker her og andre steder som har opplevd utroskap på kroppen - at man må være passe naiv om man ikke tror man får negative tilbakemeldinger når man går ut "åpent" og forteller om sine forhold til gifte menn eller gifte kvinner.

Jeg har en søster som opplevde dette og jeg har sett på nært hold hvordan en utro mann og en elskerinne har ødelagt henne, tre barn, deres omgangskrets og familier ... Hun var nær ved å ta sitt liv - eldste datteren går til psykriatisk behandling ...

Jeg kan ikke fatte at noen kan være så onde mot andre, uskyldige mennesker. For de som blir rammet av en utro ektefelle og dennes elskerinne/elsker får aldri noe valg - de blir ført bak lyset og får aldri sjansen til å trekke seg unna ... for de aner ikke hva som foregår - i motsetning til de to andre.

Så jeg står for det jeg skrev om dette temaet i en tidligere tråd - kan du ikke stå for det du gjør - så la være. Det rådet vil jeg gi både til utro ektefeller og til elskerinner/elskere ...

[Fønix]

Og felles, bortsatt fra det mest opplagte, så vil de ikke ha noen dømmende pekefinger rettet mot seg. Hva er det egentlig dere leter etter? Forståelse, sympati, støtte?

←

Av og til er det vel forståelse, sympati eller støtte. Men i de fleste tilfeller ser det ut til å være råd trådstarter er ute etter. Det synes jeg går ganske tydelig frem av disse trådene.

Essensen i trådstarters innlegg er ofte: "Jeg har vært en kløne, jeg har rotet til livet både for meg selv og andre - hvordan rydder jeg opp i det?". I slike tråder bidrar man etter min mening ikke noe særlig konstruktivt ved å løfte pekefingeren og si: "Du er en kløne! Du roter til livet både for deg selv og andre! Fy!".

Hvis trådstarter derimot skriver: "Jeg er utro. Synes dere det er riktig?", kan nok pekefinger-svarene være mer relevante. Etter min mening handler dette grunnleggende sett om saklighet.

De fleste av de som skriver her og forteller at de er involvert i utroskap, ser ut til å mistrives med situasjonen. De ønsker å komme ut av den, men er ofte forvirret og fortvilet. Og da kan kanskje støtte, forståelse og - ja, om ikke sympati, så i hvert fall empati - være nettopp det de trenger for å klare å avslutte dette. Kanskje noe å tenke på for dere som løfter de lengste pekefingrene og som sikkert gjerne skulle sett at det var mindre utroskap?

[Gjest Gjest]

Av og til er det vel forståelse, sympati eller støtte. Men i de fleste tilfeller ser det ut til å være råd trådstarter er ute etter. Det synes jeg går ganske tydelig frem av disse trådene.

Essensen i trådstarters innlegg er ofte: "Jeg har vært en kløne, jeg har rotet til livet både for meg selv og andre - hvordan rydder jeg opp i det?". I slike tråder bidrar man etter min mening ikke noe særlig konstruktivt ved å løfte pekefingeren og si: "Du er en kløne! Du roter til livet både for deg selv og andre! Fy!".

Hvis trådstarter derimot skriver: "Jeg er utro. Synes dere det er riktig?", kan nok pekefinger-svarene være mer relevante. Etter min mening handler dette grunnleggende sett om saklighet.

De fleste av de som skriver her og forteller at de er involvert i utroskap, ser ut til å mistrives med situasjonen. De ønsker å komme ut av den, men er ofte forvirret og fortvilet. Og da kan kanskje støtte, forståelse og - ja, om ikke sympati, så i hvert fall empati - være nettopp det de trenger for å klare å avslutte dette. Kanskje noe å tenke på for dere som løfter de lengste pekefingrene og som sikkert gjerne skulle sett at det var mindre utroskap?

←

De skriver ofte "jeg har vært en kløne...osv", men de skriver i tillegg de rene forsvarstalene når de forklarer seg.

"Han sa han skulle gå fra kona.., jeg mente det ikke.., vi kunne ikke kontrollere det.., jeg er en snill, grei kvinne/mann..."

Det er slik en ansvarsfraskrivelse mange kommer med, og det er det jeg reagerer på!

Hadde de som skriver inn sagt at de tok et lite gjennomtenkt valg, atde angrer og ønsker å komme ut av det, da hadde jeg følt at de tok ansvar, og mine svar hadde blitt annerledes enn når de kommer med forsvarstalene sine!

[Fønix]

De skriver ofte "jeg har vært en kløne...osv", men de skriver i tillegg de rene forsvarstalene når de forklarer seg.

"Han sa han skulle gå fra kona.., jeg mente det ikke.., vi kunne ikke kontrollere det.., jeg er en snill, grei kvinne/mann..."

Det er slik en ansvarsfraskrivelse mange kommer med, og det er det jeg reagerer på!

Hadde de som skriver inn sagt at de tok et lite gjennomtenkt valg, atde angrer og ønsker å komme ut av det, da hadde jeg følt at de tok ansvar, og mine svar hadde blitt annerledes enn når de kommer med forsvarstalene sine!

←

Joda, man ser en del ansvarsfraskrivelser. Men jeg tror kanskje du misforsto hovedpoenget mitt. Mulig jeg uttrykte meg litt uklart.

Poenget mitt er at man ikke bidrar noe særlig ved å påpeke at utroskap er galt og sårer andre mennekser. Dette er noe de fleste er klar over. Jeg tror ikke det er mange her inne som mener at utroskap er moralsk forsvarlig. Og da blir det litt uinteressant å lese alle disse innleggene som ikke sier noe mer enn at utroskap er dumt. Det vet jeg nemlig fra før. Det samme gjør nok de aller fleste andre her inne.

I tillegg er slike "moralske" svar ofte irrelevante i forhold til trådstarters spørsmål. De er en avsporing, fordi de handler om noe annet enn det trådstarter spurte om. For meg virker det som det er en del mennesker som er så sinte på alt som har med utroskap å gjøre at de benytter enhver anlending til å fortelle verden hva slags svineri det er. Dersom en tråd handler om hvorvidt utroskap kan være moralsk forsvarlig, er sånne svar relevante. Men i alle de andre trådene om utroskap, utgjør pekefinger-innleggene etter min mening bare en forsøpling. Blir det for mange av dem, blir etterhvert tråden fullstendig ødelagt. Bare se hvor mange slike tråder som sklir ut i en diskusjon om hvorvidt elskeren har like stort moralsk ansvar som den utro parten. Selv om tråden i utgangspunktet handlet om noe helt annet.

Hvis man ønsker å diskutere de moralske aspektene ved utroskap, synes jeg man bør starte en tråd om nettopp dette. I stedet for å trekke all verdens moralske betraktninger inn i utroskapstråder som handler om noe annet. Selv om man skulle irritere seg litt over trådstarters ansvarsfraskrivelser. Ellers bidrar man bare til å ødelegge tråden og gjøre den uinteressant. Og uansett hva man måtte synes om trådstarter, synes jeg generelt at avsporinger er respektløst overfor forumet og forumbrukerne. De fleste av oss ønsker vel saklige diskusjoner som holder seg til temaet.

[Gjest Bellatrix]

"De vet jo at de må avslutte forholdet"?

Jøss, vet de det? Og jøss, vet du at de vet det? Vet du det hvis en kvinne lever i et voldelig ekteskap og har en snill og god elsker? Vet du det hvis en kvinne bedriver psykisk vold mot sin mann, og han trøster seg anntesteds?

←

Da må jo denne kvinnen bryte med den voldelige mannen!

[Gjest Gjest]

"De vet jo at de må avslutte forholdet"?

Jøss, vet de det? Og jøss, vet du at de vet det? Vet du det hvis en kvinne lever i et voldelig ekteskap og har en snill og god elsker? Vet du det hvis en kvinne bedriver psykisk vold mot sin mann, og han trøster seg anntesteds? Vet du det hvis en mann med umenneskelig jobbpress gikk litt over grensen på en etter-jobbfest og angrer som en hund i etterkant?

Slike svar, og også det som Tara skriver, er av de problemene jeg ser i forbindelse med utroskapstråder. Man mener altfor mye på generelt grunnlag. Eller man har, som Tara, en veldig bombastisk holdning til ting på grunnlag av egne erfaringer. Da blir det henholdsvis sjablonaktige og subjektive svar, og jeg forstår godt at det er irriterende å få slike når man har stilt et spørsmål som dreier seg om en selv, og ikke om "alle utro mennesker " eller "min svigerinne".

For øvrig 100% enig med Fønix. Bra skrevet!

←

Skjønner at du absolutt vil forsvare din rett til å være utro/elsker/elskerinne dersom de rette forholdene (overnevnte) ligger til rette.

Jeg forbeholder meg imidlertid retten til å si at dette er forkastelig uansett hvilken gode unnskyldninger dere måte føle dere har, og det må dere tåle å høre!

[Fønix]

Skjønner at du absolutt vil forsvare din rett til å være utro/elsker/elskerinne dersom de rette forholdene (overnevnte) ligger til rette.

Jeg forbeholder meg imidlertid retten til å si at dette er forkastelig uansett hvilken gode unnskyldninger dere måte føle dere har, og det må dere tåle å høre!

←

Selvsag tåler man det. Man har nemlig hørt det før

Det forhindrer likevel ikke at de tar feil...

←

Eh... hva var det nå denne tråden handlet om igjen?

Dette er jo nesten litt komisk

[Brunhilde]

Jeg velger å tro at de færreste ønsker et forhold der den ene (eller begge) parten allerede er "spoken for". Alllikevel vet jeg at det skjer. Og ja, jeg har vært der. Jeg vet ikke om jeg vil si at jeg gjerne skulle ha det ugjort, men det det ga meg heller ikke noe, ihvertfall ikke noe annet enn mange år med fortvilelse. På den annen side har akkurat den erfaringen vært med på å forme meg og jeg er et resultat av den (også). Ble jeg fordømt? Ja, bevares, av de fleste. Men jeg kom ut av det med hodet hevet, selv om det var ganger jeg trodde at jeg ikke ville klare meg.

Det som forundrer meg er at de fleste mener at de har rett til å dømme når det gjelder utroskap. Jeg er aldri blitt gitt retten til å fordømme et medmenneske, men observerer at veldig mange av KG sine brukere tydeligvis er blitt det, jeg undres bare på av hvem?

Prøv å se at vi alle er mennesker med føleleser og at vi, som regel, ikke velger å skusle bort vår kjærlighet på en vi ikke kan få. Og husk, det er ikke mulig for en tredje person å ødelegge et forhold hvis det ikke allerede er noen sprekker i det!

[Gjest *Tara*]

                :klø:

Det er det jeg også undres over. Enkelte er så voldsomme og kategoriske i sin fordømmelse, at man kan lure på hvor de mener de har hjemmelen fra...

←

Jeg for min del trenger ingen invitasjon for å gjøre meg opp mening om endel menneskers oppførsel .. Snakker ikke om folk som forelsker seg i en gift person ... og hvor de tar følgene av det og gjør seg ferdig med det eksisterende på en allright måte ... Det er noe som kan skje hvem som helst - og ingen har garantier for at det ikke vil skje akkurat de.

MEN - jeg er heller ikke redd for å si at jeg ser ned på mennesker som med viten og vilje er med på å føre andre mennesker bak lyset - på den verst tenkelige måten .. I jakten på egen "lykke" trør man på andre - og til og med mener at folk skal vise forståelse?

Forståelse og trøstende ord må man hente andre steder enn hos meg ...

[Fønix]

Til Nigo-san:

Kommentaren min var først og fremst myntet på gjesten som du svarte. Det jeg syntes var komisk, var at også denne tråden begynte å dreie seg over mot spørsmålet om utroskap kan forsvares, selv om den i utgangspunktet handlet om noe annet (nemlig hva utro trådstartere er ute etter).

Ellers er jeg veldig enig i det du skriver her. Slike situasjoner kan nok fortone seg mye vanskeligere for de som står oppi dem enn for utenforstående. Også om utroskapet har mindre ekstreme årsaker enn de du nevner.

Men selv om utroskapet ikke har noen "gyldig grunn", synes jeg at folk som henvender seg hit og ber om råd bør få skikkelige svar. Når noen ber om råd, er det jo stort sett fordi vedkommende ikke er tilfreds med situasjonen og gjerne vil ha hjelp til å få til en endring. Da synes jeg de har krav på å bli tatt seriøst, uansett hvor umoralsk eller uansvarlig oppførsel det er som har bragt dem opp i situasjonen.

For meg handler dette litt om raushet og empati. Men mest av alt om saklighet og folkeskikk. La oss forestille oss en narkoman som kommer til en avrusningsklinikk og ber om hjelp til å slutte med dop. Lurer på hva "moralistene" her inne hadde sagt dersom de hadde vært ansatt ved klinikken. "Du kan takke deg selv! Du visste hvor det bar da du satte den første nåla. Du kunne bare latt være. De fleste klarer å motstå den fristelsen. Hva er du ute etter? Forståelse, støtte, sympati? Nei, dette er fullt og helt ditt eget ansvar!". Muligens noe sånt?

Dette er ikke ment som noen polemikk overfor deg, Nigo-san. Regner tvert imot med at du er ganske enig med meg.

[Brunhilde]

Jeg for min del trenger ingen invitasjon for å gjøre meg opp mening om endel menneskers oppførsel ..

Ei heller for å fordømme?

Å gjøre seg opp en mening er greit, men er det alltid like greit å utbasunere den meningen for resten av verden? Jeg mener nei.

[Gjest *Tara*]

Fønix - nå detter jeg av lasset..

Mener du at siden jeg ser ned på mennesker som påfører andre mennesker stor sorg og smerte ved å være aktiv part i et utroskapsforhold - så må jeg se ned på narkomane? Hvor er sammenligningsgrunnlaget? Eller mener du virkelig at dersom man mener noe er moralsk forkastelig så må alt være moralsk forkastelig?

Nei, jeg ser slett ikke ned på narkomane. Men som mor til en tidligere narkoman, så ser jeg ned på narkolangere - folk som lever godt på andre menneskers elendighet ..

[Fønix]

Fønix - nå detter jeg av lasset..

Mener du at siden jeg ser ned på mennesker som påfører andre mennesker stor sorg og smerte ved å være aktiv part i et utroskapsforhold - så må jeg se ned på narkomane? Hvor er sammenligningsgrunnlaget?

←

Neida, jeg mener slett ikke at du behøver å se ned på narkomane. Du velger selv hvem du vil se ned på. Men generelt mener jeg at det å se ned på andre mennesker ikke er en spesielt fruktbar tilnærming til et problem. Jeg skal utdype det litt nedenfor. Men først skal jeg forsøke å forklare sammenligningen:

Både den narkomane og den utro har et problem. Begge er i ferd med å erkjenne det - den narkomane ved å henvende seg til avrusningsklinikk og den utro ved å be om råd her. Begge trenger hjelp - de vet ikke hvordan de skal løse problemet på egenhånd. Vanligvis er begge selv ansvarlig for å ha havnet i situasjonen de er i. Det er ingen som har tvunget dem. De hadde begge et valg. De har begge et selvpåført problem. De har begge gjort noe dumt. Noe "alle" vet at man ikke bør gjøre. Kall det gjerne uansvarlig. Men felles for begge er at vi ikke hjelper dem en millimeter videre ved å påpeke hvor teite de har vært.

Og da er vi tilbake til dette med å se ned på mennesker. For meg faller det seg ikke helt naturlig å se ned på andre. Kanskje fordi jeg er feilbarlig selv. Uten at det betyr at jeg avstår fra å påpeke handlinger jeg misliker. Men viktigere - jeg forstår ikke hensikten med disse moralprekenene. Når en utro trådstarter presiserer at han/hun ikke er ute etter en moralpreken, er det vel stort sett fordi vedkommende er klar over at dette ikke er moralsk forsvarlig, men trenger hjelp til andre sider av problemet. Hva er det i så fall dere tror at dere kan oppnå ved å gi trådstarter en moralsk skyllebøtte? Tror dere trådstarter tenker: "Å dæven! Er det umoralsk? Jammen da må jeg jo slutte med det!"? Jeg kan ikke se at slike moralprekener har noe særlig annet formål enn å fremheve at avsenderen er motstander av utroskap. Og det er da virkelig ikke noe spesielt revolusjonerende standpunkt. Det er rett og slett ganske uinteressant og innebærer normalt en avsporing av tråden. For avsenderen er muligens hensikten å fremstå som opphøyet i forhold til den utro trådstarteren (som man jo ser ned på). I så fall er det kun avsenderen som har noe utbytte av innlegget. For trådstarteren er det trolig til minimal hjelp og for oss andre utgjør det bare en plagsom og støyende forsøpling av tråden.

Mine oppfordringer til dere som føler behov for å gi utro trådstartere en moralsk overhøvling, er derfor:

1. Les trådstarters innlegg og se hva vedkommende spør om. Har du ikke noe å si som er relevant i forhold til spørsmålet, så bør du la være å svare. Uansett hvor sint du måtte være på utroskap.

2. Still deg selv spørsmålene: Hva er hensikten med innlegget mitt? Vil noen ha glede av å lese det? Bidrar det til diskusjonen på en konstruktiv måte?

Og sånn for helhetens skyld, ettersom du (Tara) har trukket frem dine personlige erfaringer:

Jeg har selv opplevd å være den bedratte i et veldig langvarig og seriøst forhold. Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om hvor vondt og urettferdig det oppleves og hvilke enorme skadevirkninger det har for forholdet. Men da får jeg heller gjøre nettopp det. Eventuelt fortelle om det i tråder som handler om skadevirkninger av utroskap. I stedet for å trekke det frem i alle mulige sammenhenger, uavhengig av om det er relevant eller ikke.

Dessuten har flere av mine beste venner opp gjennom årene blitt narkomane. Noen har sluttet med det, andre har dødd av overdose. Felles for dem alle var at de hadde et valg. Det var ingen som tvang dem eller lurte dem. De valgte dumt. Men jeg ser ikke ned på dem av den grunn.

[Gjest *Tara*]

Fønix, jeg ser overhodet ingen sammenheng mellom: at en narkoman skal komme seg bort fra dop-helvetet - og at en elsker(inne) eller utro ektefelle skal gjøre opp status og ta et valg før de klarer å ødelegge andre menneskers psykiske helse.

Jeg kjenner også mange som har forelsket seg hodestups i gifte personer ... det er noe som kan skje oss alle .. MEN bortsett fra det ene tilfellet så har de vært voksne og klart å stå for sine handlinger og avsluttet det de hadde før de rakk å såre ektefeller og barn mer enn det som følger med en skilsmisse.

Men da får dere som kan utvise empati med disse menneskene gi velmenende råd i fremtiden - og jeg som aldri noensinne kommer til å gjøre det skal love å holde meg borte derfra Ingen problemer med det - overhodet .. Det sparer meg selv for masse aggresjon også ...

[Tabris]

Jeg tror mange reagerer såpass kraftig fordi den som er utro/elsker(inne) bevisst og med vitende og vilje gjør en handling som vil såre og potensielt ødelegge en del av livet for flere personer involvert, kanskje også barn. Dette er - i mitt hode - ondskap, og ondskap kan ikke forsvares. Mener jeg. Man kan forstå de faktorer som er tilstede som har ført til den handlingen, men jeg mener at disse faktorene kan likevel ikke forsvare handlingen, bare forklare den.

[Gjest bada]

Jøss, jeg tenkte jeg skulle skrive et svar her, men så kom jeg til Fønix' siste innlegg, og hun har jo skrevet alt jeg har på hjertet, pluss litt til! Bravo, Fønix

[Gjest Gjest]

I tillegg er slike "moralske" svar ofte irrelevante i forhold til trådstarters spørsmål. De er en avsporing, fordi de handler om noe annet enn det trådstarter spurte om.

←

Ok, men fortell meg da: hva er spørsmålet i denne tråden?

Rådvill 11.01.2007 (14:57) innlegg #1 

Jeg har et forhold til en annen som er gift og har 2 barn, samt at jeg er gift og har 2 barn. Hadde ALDRI trodd jeg skulle komme i en slik situasjon, men det har jeg altså. Vet ikke hva jeg vil, har det bra med mannen min. Når det gjelder han andre så vet jeg faktisk ikke helt åssen de har det, men tror det er heller dårlig. Vi kjenner hverandre litt som par, treffes noen ganger via felles kjente... Mya fasade.... Ifølge han så er det mye opp og ned, men han vil liksom ikke 'miste det han har'. Og da er det ikke bare kona og barna, men det de har bygd seg opp, både med hus og hjem og familiære bånd. Jeg har det jo på samme selv... Hvorfor gjør vi dette da??? Vi er vel noen superegoistiske drittsekker som har VANVITTIG bra sex sammen. Fra dag 1 har det gnistret mellom oss....

Jeg skriver lenger opp at jeg har det bra med mannen min. Med det så mener jeg at vi har det som de fleste andre. Vi trives i hverandres selskap, vi kan le og gråte sammen, vi reiser en del, vi har god sex (kanskje ikke så ofte som vi hadde før, men 1 - 2 ganger i uka). Men noen ganger ønsker jeg han langt pokker i voll!!

Hvis noen hadde spurt meg hva som var så bra med han andre så hadde jeg ikke kunnet gitt noe skikkelig svar. Er ikke spesielt kjekk, ikke veldig åpen (det sier seg vel kanskje selv), men han har bare NOE! Vi snakker ikke så mye sammen....

Jeg er ikke ute etter en moralpreken med at jeg kommer til å brenne i helvete og sånt, men vil bare opplyse at dette er faktisk noe skjer rundt omkring. Jeg har som sagt ikke planlagt eller ønsket dette. Jeg er faktisk ei veldig ålreit jente..... Og jo, jeg tenker på de rundt meg (og han), men klarer liksom ikke å tenke helt rasjonelt... Man tror liksom ikke det skal bli oppdaget.. 

Her er en kvinne som vet at hun gjør noe galt, men som ikke ønsker å gjøre noe med det, hun tar ikke ansvar, hun ønsker ikke noen moralpreken, og hun ønsker ikke noen råd. Hun stiller ikke noe spørsmål som jeg kan se...

Hva er det da hun er ute etter? Det er ikke greit å vite, men med en slik holdning som hun viser er det ikke rart at hun får pepper for sin handling!