Kvinner burde også ta hensyn til arbeidsgiver

[Top Gun]

Ok, la oss bli enige om en ting da: Man spør om tanker/planer rundt familieplanlegging generelt, forteller hva man forventer av kontinuitet og lar resten være opp til kandiaten? Hvordan fanger du da opp de som sitter gravid på intervjuet og vet at dette er en jobb det trengs 6-8 måneders opplæring i? Hvordan styrer man unna dette?

Man styrer unna dette ved å la arbeidsgivere ansette eller si opp folk på det grunnlaget de selv vil. Jeg syntes det er helt rasjonelt å ikke ansette gravide kvinner eller kvinner som har tenkt til å bli gravide innen den nærmeste fremtid.

Endret 6. februar 2007 av Top Gun

[Liskat]

Nei det er ikke det ideelle. Det hjelper lite å brenne for jobben når man sitter hjemme og ammer 5 måneder etter ansettelse. Selvsagt kan man ikke styre unna løgnere, men jeg er ikke ute etter å lage regler og lover som sikrer oss mot slikt. Jeg er ikke sosialist. Jeg mener man må ta utg.pkt i at folk prater sant. At man selger seg selv er helt greit. Men når man (for å sette det på spissen) sitter gravid på et jobbintervju hvor det fordres lang opplæringstid så er ikke kandidaten ideell, samme hvor mye hun brenner og samme hvor kvalifisert hun er. Når det gjelder det med å bli ansatt, for etter to-tre måneder å bli gravid så tror jeg at jeg skal moderere mine utsagn. Det jeg ikke modererer er imidlertid arb.givers rett til å problematisere hendelsen.

←

Det er like lite ideelt om kandidaten bare tenker å være i den jobben i et år eller så, uten at h*n sier noe om det til arbeidsgiver.

Jeg ser også at det kan være problematisk at den nyansatte plutselig viste seg å være gravid allerede under ansettelsesprosessen, og hvis hun visste om det da, så er jeg helt enig i at hun burde ha gitt opplysninger om det og forhørt seg om hvorvidt det ville skape store problemer.

Men det er ikke sikkert hun visste om det da, og det er ikke sikkert graviditeten var planlagt. Jeg går ut ifra at de fleste kvinner tenker seg litt om og ikke går inn i en svært krevende jobb når hun allerede er gravid (og vet om det), med mindre den jobben var siste utvei for å opparbeide rett til fødselpenger (noe mange trenger). Har man mulighet til å ta en mindre krevende jobb, som også er relevant, så ville det vært et bedre valg både for kvinnen og evnt arbeidsgiver.

Og om en kvinne blir gravid noen måneder etter ansettelse (noe jeg heller ikke ser som særlig ideelt, men av helt andre grunner enn deg), på hvilken måte skal du problematisere det? Det er klart man må diskutere løsninger for arbeidet, og diverse praktiske ting. Men det er neppe så veldig lurt å si rett ut at det er et problem (som i negativt og irritabelt for arbeidsgiver), kanskje særlig siden mange kvinner blir overhormonelle, noe som har biologiske årsaker og ikke er noe en kvinne kan så veldig mye for.

Og hvis det er veldig nødvendig å gjøre et stort problem ut av graviditeten, så håper jeg du ser at den ansatte og velger en grei måte å gjøre det på.

Det jeg reagerer mest på i denne tråden er at mange ser ut til å mene at man skal planlegge en graviditet etter når det måtte passe arbeidsgiver. Hvis man planlegger et barn vil jeg tro at det er ganske mange andre hensyn som kommer milevis langt foran arbeidsgiver.

[Gjest Don Giovanni]

Det er like lite ideelt om kandidaten bare tenker å være i den jobben i et år eller Og om en kvinne blir gravid noen måneder etter ansettelse (noe jeg heller ikke ser som særlig ideelt, men av helt andre grunner enn deg), på hvilken måte skal du problematisere det? Det er klart man må diskutere løsninger for arbeidet, og diverse praktiske ting. Men det er neppe så veldig lurt å si rett ut at det er et problem (som i negativt og irritabelt for arbeidsgiver), kanskje særlig siden mange kvinner blir overhormonelle, noe som har biologiske årsaker og ikke er noe en kvinne kan så veldig mye for.

Det jeg reagerer mest på i denne tråden er at mange ser ut til å mene at man skal planlegge en graviditet etter når det måtte passe arbeidsgiver. Hvis man planlegger et barn vil jeg tro at det er ganske mange andre hensyn som kommer milevis langt foran arbeidsgiver.

←

Det er ikke det jeg har ment iallefall. Men jeg mener at man skal planlegge en graviditet når det passer ens egen karriere, og jeg forutsetter da det samme som deg, nemlig at kvinnen tenker såpass langt som det du skriver over. Problemet er at det gjør ikke alle kvinner. Vi har selv hatt kvinner gravid i opptil 6 måned på intervju, uten at de har sagt noe som helst. Slikt reagerer jeg på.

Hvorvidt man bruker ordet problem overfor kvinnen er èn ting. Jeg ser ikke at det i seg selv skal løse det, så jeg har ikke noe behov for det. Men jeg aksepterer heller ikke PMS, hormoner etc som årsak til dramatisk adferdsendring hos ansatte. Man har å forholde seg profesjonelt, og evner man ikke dette så sykemelder man seg.

[Liskat]

Det er ikke det jeg har ment iallefall. Men jeg mener at man skal planlegge en graviditet når det passer ens egen karriere, og jeg forutsetter da det samme som deg, nemlig at kvinnen tenker såpass langt som det du skriver over. Problemet er at det gjør ikke alle kvinner. Vi har selv hatt kvinner gravid i opptil 6 måned på intervju, uten at de har sagt noe som helst. Slikt reagerer jeg på.

Hvorvidt man bruker ordet problem overfor kvinnen er èn ting. Jeg ser ikke at det i seg selv skal løse det, så jeg har ikke noe behov for det.  Men jeg aksepterer heller ikke PMS, hormoner etc som årsak til dramatisk adferdsendring hos ansatte. Man har å forholde seg profesjonelt, og evner man ikke dette så sykemelder man seg.

←

Da var vi vel egentlig ganske enige, likevel

Og det er klart en kvinne skal oppføre seg profesjonelt selv om hun har en dårlig dag, det jeg tenkte på var om man skulle trekke henne opp uten at det var strengt tatt nødvendig (som i at, er det mulig, så løser man problemene uten at kvinnen selv oppfatter at det var et problem til å begynne med, om du skjønner).

[Gjest Don Giovanni]

Da var vi vel egentlig ganske enige, likevel

[Liskat]

     

←

Jeg sa ganske, ikke helt

Vi snakker bare helt forskjellig språk.

[Lassie]

Først; jeg har ikke lest stort mer enn de første innleggene, så det kan hende det jeg skriver har blitt skrevet allerede.. Orker ikke lese alle 8 sidene nå..

Neida , der er klart . Men får du en ny jobb synes jeg ihverfall at man kan forsøke å unngå å bli gravid de aller første måndene. De finnes forholdsregler man kan ta vetttu

Hva med de som har forsøkt å bli gravide i kanskje 3år og endelig lykkes rett etter jobb-skifte, da? Tror du noen som har forsøkt å bli gravide i lengre tid tenker på nødvendigheten av å bruke prevensjon sånn plutselig av hensyn til arbeidsgiver?

Kanskje det lureste for prøvere er å ikke bytte jobb, da - eller søke seg jobb om man er arbeidsledig.. Sånn i tilfelle, liksom..

[Gjest Don Giovanni]

Jeg sa ganske, ikke helt

Vi snakker bare helt forskjellig språk.

←

Bare ganske ja, vart litt skræmt no :hår:

[Liskat]

Bare ganske ja, vart litt skræmt no  :hår:

←

Var ikke meningen å være så skummel

Høhøhø

[Vingedama]

Jeg har ikke lest alle sidene, men skummet litt.. en interessant debatt.

2 mnd etter at jeg begynte i ny jobb ble en kollega gravid. Ble selv gravid etter 5 mnd (men det gikk galt), og så gravid igjen etter 9 mnd i jobben. Vil ha jobbet 1 1/2 år når jeg går ut i permisjon. Dette passer meg veldig bra, men siden jeg har en kollega som også er ute i permisjon er sjefen dritsur. "hva ER det dere driver med???" var hans reaksjon.... Og da visste han at jeg hadde hatt en SA.

Min kollega hadde høyt sykefravær under svangerskapet og fikk mye tilrettelegging, men jeg klarer meg bra. De øvrige her har faktisk langt høyere sykefravær enn meg. Da jeg nevnte for sjefen at jeg hadde litt mange arb.oppgaver med mye tidspress, fikk jeg slengt til meg at døgnet hadde 24 timer

Så nå går jeg for to tette

[Gjest Don Giovanni]

Var ikke meningen å være så skummel

Høhøhø 

←

[Gummi Tarzan]

Jeg har skummet gjennom denne diskusjonen og du tar opp et interessant tema Alex! Jeg er til en viss grad enig i at kvinner som blir gravide rett etter at de har begynt i ny jobb, kan gjøre ting komplisert for en eventuell arbeidsgiver.

Men - og her er det et stort MEN - det er jo et faktum at ansetter man en kvinne i fruktbar alder, så løper man "risikoen" for at hun vil bli gravid på et eller annet tidspunkt. Det burde man som sjef være klar over og ta konsekvensene av. Man kan jo ikke la være å ansette kvinner bare fordi det er en mulighet for at de kan komme til å bli gravide. Man har ingen garanti mot at folk blir syke heller..

Selv fant jeg ut at jeg var gravid omtrent på likt med at jeg begynte i den jobben jeg har nå, men jeg mistet tidlig. Jeg hadde ingen kvaler med å fortelle sjefen hva som hadde skjedd og det ble heller ikke tatt med i vurderingen når jeg fikk fast ansettelse noen måneder senere (jeg begynte i et vikariat). Etter spontanaborten har vi prøvd forgjeves i ett års tid, så nå skal vi ha prøverør. Jeg mener at man løper en stor risiko ved å vente til alt liksom er perfekt før man setter i gang med å prøve. Hva hvis det ikke går så fort som har tenkt seg? Det er bare et fåtall som kan "bestille" et barn akkurat når det passer best..

[Gjest Blondie65]

Arbeidsgiver bruker jo resurrser på om ansette , interjuver etc . Man utlyser jo ikke en stilling hvis man ikke har behov for det. At man da kommer og etter 2 mnd blir sykmeldt på grunn av graviditet synes jeg er lite hensynsfult og både ovenfor sjef og kollegaer.

man har jo ikke rukket å sette seg inn i jobben selv og arbeidsgiver må da igan med en ny annsetteslesprosess

←

Hva hvis man får et komplisert beinbrudd/skade og må operere og får en lang rekonvalesens? Er dette også lite hensynsfullt?

Ja til at menn tar større del av permisjonen - det er jeg enig i - så vi får vekk dette negative kvinne fokuset.

[minienthe]

Hva hvis man får et komplisert beinbrudd/skade og må operere og får en lang rekonvalesens? Er dette også lite hensynsfullt?

Ja til at menn tar større del av permisjonen - det er jeg enig i - så vi får vekk dette negative kvinne fokuset.

←

nå vil jo de færreste frivillig gjennomgå en skade som du beskriver her i motsetning til graviditet

[Ciara]

Hvor lenge mener dere man må ha vært i en jobb før det er greit å bli gravid?

[Imax]

Jeg tenkte også før at man måtte ta "hensyn" til arbeidsgiver (og kolleger). Not anymore. Har vært i permisjon (halvt år), og har hatt vikar og god oppfølging av vikaren min i tiden jeg har vært borte. Jeg gjorde også selv hele rekrutteringsprosessen og var sykemeldt de første 4 mnd (delvis). Og min erfaring er:

Ingen er uerstattelige

Svangerskapspermisjoner er veldig vanlig og en bedrift med mer enn 10 ansatte bør kunne håndtere det godt (og i hvert fall LO!)

Med god planlegging (ikke minst fra arbeidsgiver) for permisjonen (opplæring, dokumentasjon osv) så går det greit

INGEN tar vare på dine interesser, det må du gjøre

Og når det kommer til kolleger - hvis en svangerskapspermisjon går utover kolleger, er det faktisk ARBEIDSGIVERS ansvar, ikke den som går ut i permisjon.

And on a personal note: Begynner i ny jobb i juni OG planlegger å begynne barn nr. 2 i samme periode. Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt! Småbarnsforeldre er stabil arbeidskraft, og mitt aksept til jobbtilbudet er med tanke på at jeg skal jobbe der i mer enn 1 1/2 år. (jeg har lederstilling uten personalansvar, hvis noen lurte)

[Annikken]

Hva hvis man får et komplisert beinbrudd/skade og må operere og får en lang rekonvalesens? Er dette også lite hensynsfullt?

Ja til at menn tar større del av permisjonen - det er jeg enig i - så vi får vekk dette negative kvinne fokuset.

←

AMEN!

Og ja til mer kvinner i "mannejobber". Hjemmekontor, sa du? Da trenger man ikke være "sykemeldt" lenge for å få en unge!

Men jeg ser med stor dysterhet på detta temaet. Jeg vil gå ut i jobb når jeg er 27, og selv om jeg er ettertraktet på markedet og ikke vil ha barn (om jeg vil ha da) før 31-32, så er jeg ikke driiiiiitglad for å måtte gå ut i permisjon. Men, then again, da tenker jeg på kompisene mine som tar permisjon for å reise, dyrke hobbien på heltid, tar ut ekstra babypermisjon eller rett og slett bare bytter jobb hyppig. Noen her sa at småbarnsforeldre er stabile arbeidstakere. Det tror jeg absolutt på. Man ansetter heller en dame i "babyalder" enn en jypling på 23 vil jeg tro. Hvertfall om det er snakk om arbeid med litt langtidsutsikter, og ikke bare en butikkjobb/ kjøkkenjobb. Og de damene som har slike jobber er jo ikke akkurat uerstattelige.

NORGE TRENGER BABYER!