Rådvill Skrevet 11. januar 2007 #1 Skrevet 11. januar 2007 Jeg har et forhold til en annen som er gift og har 2 barn, samt at jeg er gift og har 2 barn. Hadde ALDRI trodd jeg skulle komme i en slik situasjon, men det har jeg altså. Vet ikke hva jeg vil, har det bra med mannen min. Når det gjelder han andre så vet jeg faktisk ikke helt åssen de har det, men tror det er heller dårlig. Vi kjenner hverandre litt som par, treffes noen ganger via felles kjente... Mya fasade.... Ifølge han så er det mye opp og ned, men han vil liksom ikke 'miste det han har'. Og da er det ikke bare kona og barna, men det de har bygd seg opp, både med hus og hjem og familiære bånd. Jeg har det jo på samme selv... Hvorfor gjør vi dette da??? Vi er vel noen superegoistiske drittsekker som har VANVITTIG bra sex sammen. Fra dag 1 har det gnistret mellom oss.... Jeg skriver lenger opp at jeg har det bra med mannen min. Med det så mener jeg at vi har det som de fleste andre. Vi trives i hverandres selskap, vi kan le og gråte sammen, vi reiser en del, vi har god sex (kanskje ikke så ofte som vi hadde før, men 1 - 2 ganger i uka). Men noen ganger ønsker jeg han langt pokker i voll!! Hvis noen hadde spurt meg hva som var så bra med han andre så hadde jeg ikke kunnet gitt noe skikkelig svar. Er ikke spesielt kjekk, ikke veldig åpen (det sier seg vel kanskje selv), men han har bare NOE! Vi snakker ikke så mye sammen.... Jeg er ikke ute etter en moralpreken med at jeg kommer til å brenne i helvete og sånt, men vil bare opplyse at dette er faktisk noe skjer rundt omkring. Jeg har som sagt ikke planlagt eller ønsket dette. Jeg er faktisk ei veldig ålreit jente..... Og jo, jeg tenker på de rundt meg (og han), men klarer liksom ikke å tenke helt rasjonelt... Man tror liksom ikke det skal bli oppdaget..
Gjest Shayla Skrevet 11. januar 2007 #2 Skrevet 11. januar 2007 Du har satt deg selv i en knipe som du selv må komme deg ut av. På ett eller annet vis. Du vil før eller senere bli oppdaget. Og da er det litt sent å komme med en unnskyldning. Vil du gå fra mannen din for å være sammen med han andre? Du sier at dere har det bra sammen du og mannen din. Jeg er av den oppfattning at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Her må du ikke bare tenke på deg selv men også dine to barn. Vil du virkelig utsette dem for dette? Skjønner at det er spennende å treffe noen andre og alt nytt er mer atraktivt enn det gammle. Men det nye vil også bli gammelt etterhvert.. Tenk på hva du vil fremover og hva som er best. Jeg syns ikke du skal fortsette å være utro!
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2007 #3 Skrevet 11. januar 2007 Jeg har et forhold til en annen som er gift og har 2 barn, samt at jeg er gift og har 2 barn. Hadde ALDRI trodd jeg skulle komme i en slik situasjon, men det har jeg altså. Vet ikke hva jeg vil, har det bra med mannen min. Når det gjelder han andre så vet jeg faktisk ikke helt åssen de har det, men tror det er heller dårlig. Vi kjenner hverandre litt som par, treffes noen ganger via felles kjente... Mya fasade.... Ifølge han så er det mye opp og ned, men han vil liksom ikke 'miste det han har'. Og da er det ikke bare kona og barna, men det de har bygd seg opp, både med hus og hjem og familiære bånd. Jeg har det jo på samme selv... Hvorfor gjør vi dette da??? Vi er vel noen superegoistiske drittsekker som har VANVITTIG bra sex sammen. Fra dag 1 har det gnistret mellom oss.... Jeg skriver lenger opp at jeg har det bra med mannen min. Med det så mener jeg at vi har det som de fleste andre. Vi trives i hverandres selskap, vi kan le og gråte sammen, vi reiser en del, vi har god sex (kanskje ikke så ofte som vi hadde før, men 1 - 2 ganger i uka). Men noen ganger ønsker jeg han langt pokker i voll!! Hvis noen hadde spurt meg hva som var så bra med han andre så hadde jeg ikke kunnet gitt noe skikkelig svar. Er ikke spesielt kjekk, ikke veldig åpen (det sier seg vel kanskje selv), men han har bare NOE! Vi snakker ikke så mye sammen.... Jeg er ikke ute etter en moralpreken med at jeg kommer til å brenne i helvete og sånt, men vil bare opplyse at dette er faktisk noe skjer rundt omkring. Jeg har som sagt ikke planlagt eller ønsket dette. Jeg er faktisk ei veldig ålreit jente..... Og jo, jeg tenker på de rundt meg (og han), men klarer liksom ikke å tenke helt rasjonelt... Man tror liksom ikke det skal bli oppdaget.. ← Det du er ute etter er altså VANVITTIG bra sex? HVorfor må elskeren være gift for at du skal få dette? Hadde det ikke vært bedre å finne seg en enslig mann når det kun dreier seg om kjønn? Hadde det dreid seg om forelskelse hadde jeg vist større forståelse, selv om jeg ikke aksepterer dette heller, men det kan jeg i det minste forstå til en viss grad, men å ødelegge to familier for SEX, det er et absolutt lavmål! At du ødelegger ditt eget ekteskap er ditt problem, men at du i tillegg er delaktig i å ødelegge andres ekteskap...
Rådvill Skrevet 11. januar 2007 Forfatter #4 Skrevet 11. januar 2007 Det du er ute etter er altså VANVITTIG bra sex? HVorfor må elskeren være gift for at du skal få dette? Hadde det ikke vært bedre å finne seg en enslig mann når det kun dreier seg om kjønn? Hadde det dreid seg om forelskelse hadde jeg vist større forståelse, selv om jeg ikke aksepterer dette heller, men det kan jeg i det minste forstå til en viss grad, men å ødelegge to familier for SEX, det er et absolutt lavmål! At du ødelegger ditt eget ekteskap er ditt problem, men at du i tillegg er delaktig i å ødelegge andres ekteskap... ← Jeg er ikke ute etter vanvittig bra sex, men det er noe vi HAR! Jeg hadde jo aldri planlagt dette, er ikke ute etter hvem som helst. Det er jo bare HAN jeg vil ha.... Ang. følelser så er det klart de er til stede. Kan bare snakke for meg selv, ikke for han, men tror jeg har mere følelser enn jeg vil innrømme. Kjenner jo det på kroppen. Kan ikke tillate meg selv å bli 'forelska' i han (hvilket jeg kanskje allerede er). Men er også av den oppfatning at jeg ikke tror gresset er så mye grønnere på den andre siden... Dette er et stort dilemma, ikke en situasjon jeg ØNSKER å være i, men jeg klarer ikke å motstå han.... Og han er vel like delaktig som meg i å ødelegge ekteskapene.....
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2007 #5 Skrevet 11. januar 2007 Jeg syns du skal kos deg med elskeren din, nyt den gode sexen. er i samme situasjon, jeg kan ikke leve uten min elsker.
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2007 #6 Skrevet 11. januar 2007 Jeg syns du skal kos deg med elskeren din, nyt den gode sexen. er i samme situasjon, jeg kan ikke leve uten min elsker.
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2007 #7 Skrevet 11. januar 2007 Jeg er ikke ute etter vanvittig bra sex, men det er noe vi HAR! Jeg hadde jo aldri planlagt dette, er ikke ute etter hvem som helst. Det er jo bare HAN jeg vil ha.... Ang. følelser så er det klart de er til stede. Kan bare snakke for meg selv, ikke for han, men tror jeg har mere følelser enn jeg vil innrømme. Kjenner jo det på kroppen. Kan ikke tillate meg selv å bli 'forelska' i han (hvilket jeg kanskje allerede er). Men er også av den oppfatning at jeg ikke tror gresset er så mye grønnere på den andre siden... Dette er et stort dilemma, ikke en situasjon jeg ØNSKER å være i, men jeg klarer ikke å motstå han.... Og han er vel like delaktig som meg i å ødelegge ekteskapene..... ← Om det er bare han du vil ha, hvorfor ikke ofre noe for å få ham i stedet for å føre mann og barn bak lyset på denne måten? Og selvsagt er han også delaktig, men det reduserer ikke ditt ansvar!
Gjest Maksprell Skrevet 11. januar 2007 #8 Skrevet 11. januar 2007 Jeg må bare si at jeg blir litt forundret når jeg leser slike innlegg hvor ts har en elsker og ikke aner sin arme råd osv..og på toppen av alt så vil altså denne ts ikke ha noen pekefingerpreken. Men råd vil de ha.. Hvilke råd er det dere tror dere kommer til å få?? Altså for det første så skulle ikke dette ha skjedd uansett hvor gnistrende alt var fra første mikrosekund. Og om det så var gnistrende fra første mikrosekund så burde man ha tenkt og reflekter nøye over disse gnistrene. Men så gjorde ikke Ts tydligvis det..Gnistringen tok overhånd. Mitt råd er rett og slett å bryte med elskeren din. Ut ifra innlegget ditt så er det sex det handler om. du sier selv at du ikke vet helt hva det er men at det bare er noe med han elskeren din..Det som er er et forbudt forhold som gir deg litt spenning og tydligvis ekstrem god sex ( skjønt jeg kan ikke fatte at utroskap kan gi så ufattelig god sex..) Og hvem ønsker ikke parteren sin pokker i voll enkelte ganger??Livet er ingen dans på roser heller ikke forhold. Det er en grunn til at når man gifter seg så lover man troskap i gode OG onde dager... Og selv om det florerer med utroskap så betyr det ikke at det er greit! Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som skjer med enkelte folk idag..snakker man ikke med parteren sin lengre om det er noe som plager dem? Snakker man ikke om forholdene sine?? Som sagt så synes jeg du skal bryte med elskeren..det er mitt råd. Kanskje ikke det du ville høre men..
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2007 #9 Skrevet 11. januar 2007 Jeg har et forhold til en annen som er gift og har 2 barn, samt at jeg er gift og har 2 barn. Hadde ALDRI trodd jeg skulle komme i en slik situasjon, men det har jeg altså. Vet ikke hva jeg vil, har det bra med mannen min. Når det gjelder han andre så vet jeg faktisk ikke helt åssen de har det, men tror det er heller dårlig. Vi kjenner hverandre litt som par, treffes noen ganger via felles kjente... Mya fasade.... Ifølge han så er det mye opp og ned, men han vil liksom ikke 'miste det han har'. Og da er det ikke bare kona og barna, men det de har bygd seg opp, både med hus og hjem og familiære bånd. Jeg har det jo på samme selv... Hvorfor gjør vi dette da??? Vi er vel noen superegoistiske drittsekker som har VANVITTIG bra sex sammen. Fra dag 1 har det gnistret mellom oss.... Jeg skriver lenger opp at jeg har det bra med mannen min. Med det så mener jeg at vi har det som de fleste andre. Vi trives i hverandres selskap, vi kan le og gråte sammen, vi reiser en del, vi har god sex (kanskje ikke så ofte som vi hadde før, men 1 - 2 ganger i uka). Men noen ganger ønsker jeg han langt pokker i voll!! Hvis noen hadde spurt meg hva som var så bra med han andre så hadde jeg ikke kunnet gitt noe skikkelig svar. Er ikke spesielt kjekk, ikke veldig åpen (det sier seg vel kanskje selv), men han har bare NOE! Vi snakker ikke så mye sammen.... Jeg er ikke ute etter en moralpreken med at jeg kommer til å brenne i helvete og sånt, men vil bare opplyse at dette er faktisk noe skjer rundt omkring. Jeg har som sagt ikke planlagt eller ønsket dette. Jeg er faktisk ei veldig ålreit jente..... Og jo, jeg tenker på de rundt meg (og han), men klarer liksom ikke å tenke helt rasjonelt... Man tror liksom ikke det skal bli oppdaget.. ← Dette er noe ALLE kan ramle innom. Ikke noe man planlegger. Er man i forhold, så kommer hverdagen ganske fort etter at forelskelsen er over. En hektisk dag med barn og jobb krever sitt. Man føler man lever et a-4 liv. Partneren forandrer seg. Livet kan fortone seg annerledelsen enn hva man drømte om osv. Den store spenningen forsvinner. Noen finner forklaringen der. Jeg unnskylder deg dermed ikke. Så er det noen som har ekstra bremser og moralen hindrer dem i å ta spranget helt ut. Ikke dermed sagt at du har dårlig moral. Hvor mange har vel ikke utdypet sin gode moral og fortalt at dette VILLE de aldri ha gjort. Min erfaring er at de har oftest blitt rammet først og hardest. Av innlegget ditt, så virker det som det er spenning med hele forholdet. Samtidig, så forstår jeg ikke at du og din mann har sex to g i uken. Dere må da ha spenning igjen også? Så kan du tenke deg...han er ikke villig til å gi opp det han har/ei heller du. Han bruker deg/og du bruker han. Hva om dere blir oppdaget (sannsynlig) Da har dere ødelagt noe for fire barn/fire voksne. + øvrige fam. Og jeg vil anta at forholdet til din elsker går i oppløsning den dagen. Hva om din mann ikke vil ha deg den dagen? Hva med hus/hjem og det dere har opparbeidet. Hva mwed hans kone. Klarer alle fire etablere seg på nytt,uten å sette nesen fast i økonomiske bekymringer? Kan barna /dere bo på samme plass? skal barna rives opp av sitt miljø/fam og venner? Hvordan ville du selv følt deg om du oppdaget at din mann svek deg bak din rygg? At han lå å dasket på en annen? Du kan ikke svare på det, før du føler den smerten på kroppen. Om din mann skulle oppdage det og tilgi deg , ikke tro at forholdet blir som det var. Noe er ødelagt. De jeg har erfaring med har prøvd/tilgitt,men det fører så mye med seg at skillsmissen har ikke vert til å unngå på et senere tidsp. Antagelig går spenningen over,men tenk deg om før det blir oppdaget. Når du først ha havnet i en slik situasjon, så er du heldig at han er gift. Det lekker senere ut.
Gjest ~Alwa~ Skrevet 11. januar 2007 #10 Skrevet 11. januar 2007 (endret) Jeg har et forhold til en annen som er gift og har 2 barn, samt at jeg er gift og har 2 barn. Hadde ALDRI trodd jeg skulle komme i en slik situasjon, men det har jeg altså. ← Dette er det dummeste utsagnet jeg hører fra mennesker som er utro mot partneren sin. Et forhold på si er ikke en situasjon man bare kommer i, det er et valg man fullt og helt har tatt på egenhånd. Et valg som ikke bare berører dere to, men også to andre partnere og 4 barn. Alt for noe så enkelt som vannvittig god sex? Legg den innsatsen du legger i forholdet til elskeren din i forholdet til mannen din i stedet, så kanskje du vil oppleve vannvittig god sex med han du tross alt har valgt som partner gjennom gode og onde dager. Endret 11. januar 2007 av Coco Chanel
Nabodama Skrevet 11. januar 2007 #11 Skrevet 11. januar 2007 Dette er det dummeste utsagnet jeg hører fra mennesker som er utro mot partneren sin. Et forhold på si er ikke en situasjon man bare kommer i, det er et valg man fullt og helt har tatt på egenhånd. Et valg som ikke bare berører dere to, men også to andre partnere og 4 barn. Alt for noe så enkelt som vannvittig god sex? Legg den innsatsen du legger i forholdet til elskeren din i forholdet til mannen din i stedet, så kanskje du vil oppleve vannvittig god sex med han du tross alt har valgt som partner gjennom gode og onde dager. ← Jeg synes du er litt korttenkt når du sier at dette er det dummeste du har hørt. Et slikt forhold oppstår ikke på dagen, men litt etter litt....også har det plutselig gått litt for langt. Det er klart partene har et valg når det gjelder utroskap, men jeg kan forstå trådstarter når hun sier hun aldri hadde trodd at hun skulle komme i denne situasjonen. Hvor ofte hører vi at uskyldig flørting er sunt? Det er mange som forsvarer uskyldig flørt, og at dette ikke er noen fare for forholdet. "Se på menyen ute, og spise hjemme", er det noe som heter. Og hvor går egentlig grensen mellom det som er uskyldig flørt, og det som er litt mer alvorlig? Her er det glidende grenser, og det er her det skjer, altså at man plutselig har gått litt for langt. Det er ikke bare litt spenning og flørt i hverdagen lenger, følelsen av å være attraktiv, det er noe mer. Følelser har dukket opp. Og da er man ikke like "beregnelig" lenger. Det ene lille valget fører til det andre lille valget, også er sex bare et bittelite valg unna.
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2007 #12 Skrevet 12. januar 2007 Synes du skal tenke litt på hvor utrolig ekkelt det er at du har sex med to stykker. Ikke for deg selvfølgelig, men for din mann. Hvor fristende hadde det vært for deg å ligge med din mann og å kysse han om du visste at han hadde slikket og knullet en annen dame? Vis nå litt respekt. Du har valgt å dele livet med din mann, du er en voksen kvinne, en mor.....er det så lett å kaste all moral til side, all tanke på de hjemme, for et knull, for at du skal få bekreftelse? Det å være utro er noe du velger å gjøre når det skjer gjentatte ganger. Jeg har selv vært utro, brukte ikke beskyttelse, og jeg fortalte dette til min samboer. Bare tanken på at han skulle ligge med meg uten å vite at jeg hadde vært med en annen var nok til å få meg til å føle meg som dritt. Klart jeg ga han valget og tok meg en tur til legen. Om dette blir oppdaget så er det to fullstendig knuste familier som er prisen. Da håper jeg at du klarer å gi en god forklaring til din mann og til din elskers kone. Det er de to og alle ungene som vil få livet sitt snudd opp-ned om dette blir oppdaget. Tenk ydmykelsen for din mann: Hans kone i seng med en han kjenner. kan ikke skjønne at du vil han så vondt. Hadde det vært love at first sight for dere begge, så hadde det vært litt mer forståelig, men slik du beskriver det så er det kjedsommelighet på hjemmebane og et behaov for litt spenning som er grunnen. Det er jo bare tragisk, for alle parter.
Gjest niomi Skrevet 12. januar 2007 #13 Skrevet 12. januar 2007 Én ting er at man kan være "uheldig" og havne til sengs med en annen én gang. Men å bevisst innlede et forhold til en annen en partneren sin vitner om særs lite respekt for den man har valgt å dele livet sitt med og også barna. Og ja - jeg syns det vitner om ekstremt dårlig moral og at slike mennesker er dårlige mennesker, om man kan si det om noen. TS forsvarer seg med at det er sunt å flørte med andre. Jaha, og når ble å flørte det samme som å pule..?
Gjest Miss Guided Skrevet 12. januar 2007 #14 Skrevet 12. januar 2007 Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som skjer med enkelte folk idag..snakker man ikke med parteren sin lengre om det er noe som plager dem? Snakker man ikke om forholdene sine?? ← Akkurat dette lurer jeg på også! Og ikke bare når det gjelder ektepar/samboere, men mellommenneskelige relasjoner i hele tatt. Kommunikasjon, hvor har det blitt av?
Gjest Shayla Skrevet 12. januar 2007 #15 Skrevet 12. januar 2007 Jeg fatter virkelig ikke at du kan gjøre dette mot dine barn!! Hvis dette blir oppdaget og dere går fra hverandre. Så er barna dine merket for livet! Man glemmer ikke en skilsmisse mellom foreldrene! Og det er lite sannsynlig at du og din mann klarer å være venner etter dette! Nå må du slutte å være så forbanna egoistisk og tenke på de rundt deg!
Gjest ~Alwa~ Skrevet 12. januar 2007 #16 Skrevet 12. januar 2007 Jeg har selv vært i en situasjon der jeg ble betatt, til og med forelsket i en annen, samtidig som jeg var i et forhold, men jeg har aldri vært utro av den grunn. Nettopp fordi jeg brukte hodet, så jeg kan vel neppe være så korttenkt! Følelser har dukket opp. Og da er man ikke like "beregnelig" lenger.Det ene lille valget fører til det andre lille valget, også er sex bare et bittelite valg unna. ← Det er nettopp det som er poenget mitt, dette er et valg hun har tatt på eget initiativ. Å skylde på at kjærlighetsrusen forringer en fornuftig tankegang fungerer ikke. Ikke i mine øyne hvertfall.
Eve Luna Skrevet 12. januar 2007 #17 Skrevet 12. januar 2007 Du ligger som du rer. Håper du sover godt.
Lestat Skrevet 12. januar 2007 #18 Skrevet 12. januar 2007 Vi er vel noen superegoistiske drittsekker ← Jepp.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 12. januar 2007 #19 Skrevet 12. januar 2007 Jeg har et forhold til en annen som er gift og har 2 barn, samt at jeg er gift og har 2 barn. Hadde ALDRI trodd jeg skulle komme i en slik situasjon, men det har jeg altså. Vet ikke hva jeg vil, har det bra med mannen min. Når det gjelder han andre så vet jeg faktisk ikke helt åssen de har det, men tror det er heller dårlig. Vi kjenner hverandre litt som par, treffes noen ganger via felles kjente... Mya fasade.... Ifølge han så er det mye opp og ned, men han vil liksom ikke 'miste det han har'. Og da er det ikke bare kona og barna, men det de har bygd seg opp, både med hus og hjem og familiære bånd. Jeg har det jo på samme selv... Hvorfor gjør vi dette da??? Vi er vel noen superegoistiske drittsekker som har VANVITTIG bra sex sammen. Fra dag 1 har det gnistret mellom oss.... Jeg skriver lenger opp at jeg har det bra med mannen min. Med det så mener jeg at vi har det som de fleste andre. Vi trives i hverandres selskap, vi kan le og gråte sammen, vi reiser en del, vi har god sex (kanskje ikke så ofte som vi hadde før, men 1 - 2 ganger i uka). Men noen ganger ønsker jeg han langt pokker i voll!! Hvis noen hadde spurt meg hva som var så bra med han andre så hadde jeg ikke kunnet gitt noe skikkelig svar. Er ikke spesielt kjekk, ikke veldig åpen (det sier seg vel kanskje selv), men han har bare NOE! Vi snakker ikke så mye sammen.... Jeg er ikke ute etter en moralpreken med at jeg kommer til å brenne i helvete og sånt, men vil bare opplyse at dette er faktisk noe skjer rundt omkring. Jeg har som sagt ikke planlagt eller ønsket dette. Jeg er faktisk ei veldig ålreit jente..... Og jo, jeg tenker på de rundt meg (og han), men klarer liksom ikke å tenke helt rasjonelt... Man tror liksom ikke det skal bli oppdaget.. ← Vi er vel alle her inne klar over at slike mennesker finnes. Som er utro og fraskriver seg ansvaret. Man kan ikke få i pose og sekk. Og jo, dette er noe du ønsker siden du gjør det, hvis ikke hadde du latt være. Ikke sikkert det hadde vært lett. men poenget er at man har alltid et valg, og du er selv ansvarlig for dine handlinger. Ingen andre! Ikke din mann, ikke han andre, ingen andre enn DU! Det burde ikke spille noen rolle om dere blir oppdaget eller ikke, det som burde spille noen rolle er at du lyver og bedrar din mann, og det fortjener han ikke!
AlmaCity Skrevet 12. januar 2007 #20 Skrevet 12. januar 2007 Håper han finner det ut, og går fra deg! Skaden er allerede skjedd... Stakkars fyr...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå