Kan lille meg gjøre forskjell?

[Ginen]

Jeg kom hjem i går kveld etter en helt forferdelig seinvakt på kirurgisk avdeling på sykehuset. Jeg er sykepleier, og ønsker å hjelpe folk. Jeg var helt fortvilet, og visste omtrent ikke hvor jeg skulle begynne. Dette har skjedd flere ganger, og de andre pleierne har det på samme måten. Skal ramse opp fakta nå snart, men det jeg da vil fram til er: Hvordan kan lille, nyutdannede meg få blårussen på topp til å innse at det er umulig å tjene penger på helse og sykdom? Hvordan kan jeg bidra til at vår hverdag på sykehuset blir bedre enn den er nå? Hvordan skal jeg gå fram for å folk til å høre?

Det som er caset er at sykehuset skal spare penger. Det går rykter om at 10% av alle sykepleierne skal miste jobben, faste stillinger blir delt opp i masse små (ubrukelige) stillingsandeler, avdelinger slås sammen (uten at det er fysisk plass til de nye pasientene), andre avdelinger stenges, slik at det blir økt press på de som jobber der.

Det blir sagt av bl.a adm. dir. at pasientene ikke skal merke noe til disse endringene. Men det er loddrett løgn! Pasientene er de første til å merke endringene! Under utdanningen vår blir vi opplært til å drive faglig forsvarlig sykepleie. Dette er essensielt i utdanningen, samtidig som det er nedfelt i lovverket. Men hvor går grensen for hva som er faglig forsvarlig og det som er direkte uforsvarlig? Vi får beskjed om at vi bare må springe fortere, men det klarer jeg ikke! Eneste gangen jeg skal springe fortere er hvis adm.dir selv springer foran og jeg skal tuppe han i ræva!

Det er vondt å måtte snakke med pasienten mens du står og tripper og rygger mot døren fordi du ikke har tid til å snakke.

Det er vondt å ikke kunne gi pasienten et glass vann fordi det er en annen pasient som trenger morfin (som er svært tidkrevende).

Det er vondt å ikke ha tid til å følge en pasient på toalettet, fordi en annen har gjort på hele seg og trenger helskift.

Det er vondt å ikke kunne gi pasienten helskift når det er flere andre som må på toalettet.

Det er vondt å la en pasient som har smerter vente, fordi det er en annen som trenger det mer.

Det er vondt å ikke ha nok tid til å holde en døende pasient i hånda, fordi jeg må prøve å få unnagjort dokumenteringsarbeidet - for å unngå overtid som jeg ikke får betalt for, og som er vanskelig å få avspasert.

For å ta opp situasjonen i går, så var vi en sykepleier (meg) og en hjelpepleier på vår underavdeling. Vi hadde ansvaret for 10 pasienter, hvorav 1 er alvorlig syk, og det er nesten ventet at han kommer til å dø her, 2 har nettopp hatt hjerteinfarkt, 1 hadde en mage som vokste og vokste og vi ble mer og mer bekymret, i tillegg til de andre som også trengte sitt. Dette kunne vært grei bemanning dersom disse 10 pasientene kun bestod av pasienter som hadde operert blindtarmen og kunne reise neste dag.

Men det er så mye mer omfattende enn som så, og hvis noe skjer, er det ikke sjans at vi har tid til å komme over alt. Jeg brukte to timer på å gå rundt med medisinene (folk trengte smertestillende og sovetabletter og gud vet hva), og plutselig begynte hun med magen som vokste å få feber. Så ble den alvorlig syke pasienten veldig surklete i pusten, oksygenopptaket ble akutt forverret, han hadde lavt blodtrykk og det viste seg etter at jeg hadde fått fatt i legen at han hadde fått lungeødem pga hjertesvikt. Jeg brukte mye tid på å administrere medikamentene som legen foreskrev, mens klokkene ringte i et kjør.

Poenget er at vi vil så gjerne hjelpe, men vi har ikke midlene og ressurser til å gjøre det! Jeg blir så fortvilet! Det var 3 stk som viste seg å ha feber, men jeg hadde ikke tid til å gjøre noe med det, og de lå der og hadde vondt! Vi på avdelingen strekker oss, vi springer fortere, dropper lunsjen og jobber overtid uten lønn, men vi er da bare mennesker vi og?

Hva skal jeg gjøre!?!?

Endret 11. januar 2007 av Ginen

[Gjest Gjesta]

Aner ikke. Men ble trist av å lese det du skriver, høres helt forferdelig ut både for de som jobber der og for de syke

Det koker jo ned til politikk, hvilke verdier vil vi satse på, og som du sier; blårussen på toppen som ikke skjønner at det er forskjell på pleie, omsorg og utdanning og på andre type bedrifter. Jeg tror det er vanskelig for folk (og politikere) å engasjere seg i og prioritere noe de ikke har noe forhold til. Det er vel derfor det er viktig med lobbyvirksomhet, fagforeninger og pressgrupper.

Så det du og vi andre kan gjøre er vel å engasjere seg. Politisk, i fagforbund og i interesseorganisasjoner.

[Gjest Bjørnsdatter]

Dette er jo nødt til å være noe for fagforbundet? At dere ikke får gjort jobben deres på en tilfredsstillende måte (verken for pasientene, sykehuset eller dere selv, faktisk) er jo helt forferdelig, og i en hvilken som helst annen bedrift ville det blitt fullt opprør av noe sånt. Hva sier tillitsvalgte til dette? Be om et møte med sykehusledelsen, og be adm. dir. være med en av dere en dag og løpe og høre alle klokkene som kimer.

[mysan]

Jeg føler så med deg. Jeg kjenner stresset helt hit. Jeg har ikke jobbet som sykepleier, så jeg har ikke følt det på kroppen, men jeg så det i praksis i høst da datteren min var innlagt på Ullevål for en liten operasjon. Hun var på en avdeling for plastikkirurgi, hvor jeg antar at folk ikke er syke direkte, men der var to eller tre pleiere på jobb og en lang korridor med dører med tre og fire senger på hvert rom. Det hylte og blinket i ett sett uten at man så en pleier noe sted. Dersom man ikke skjønner problemet, vil man som både pasient og pårørende bli sint over at man venter og venter uten at noen kommer når man har trukket i tråden, men har man lest et minimum om situasjonen på sykehusene så vet man at det ikke dreier seg om late pleiere.

Disse blårussene som sitter og leter etter røde tall burde vært tvunget til seks måneder som pleiemedhjelpere og få lov å løpe beina av seg før de får lov å tenke penger. Nå er det jo ikke alt en pleiemedhjelper kan gjøre, som å gi medisin f.eks., men om de fikk lov å løpe i hælene på en pleier og ikke vike fra vedkommende sin side i seks mdr så kanskje de forstod.

Jeg har også lurt på det der med de røde tallene i enkelte yrker. Sykehus o.l. har da aldri vært ment å være inntektsbringende vel? Ikke de offentlige i hvert fall. De private er det jo noe annet med, men der tror jeg ikke de løper bena av seg heller. Av en eller annen grunn tror jeg de ansatte på privatklinikker har det bedre... men det kan jo være noe jeg innbilder meg.

Nei, hva kan lille du gjøre? Er du medlem av sykepleierforbundet? Ja, det er kanskje obligatorisk, hva vet jeg. Men hva med å bli et aktivt medlem, komme deg opp i systemet, være en av dem som hyler og skriker? Dersom du har overskudd etter arbeidsdagen da... det er jo noe med det óg.

[Gjest niomi]

Blårussen på toppen har en pott penger de kan bruke. Den potten er mindre enn de trenger. Og de får ikke kutte der det merkes "minst", for det er som regel prestisjeprosjekt.

En bekjent av meg var direktør for psykisk helse i en region før helseregionene. Penger måtte spares, men ikke en sengeplass kunne kuttes. H*n foreslo å legge ned mødrehjemmet. Mødrehjemmet har en viktig funksjon, men når alternativet var enda lengre køer for å få komme inn til psykisk behandling, så h*n dette som eneste løsningen. Men det var fredet, og urørbar, fikk h*n høre.

Så da ble køene lenger, enda flere pasienter ble svingdørspasienter samtidig med at pleiepersonale ble sagt opp.

De har det tøft på toppen, og de er egentlig helt enige med dere (denne personen er nå direktør ved et helseforetak), men det er begrenset hva de kan gjøre...

[mysan]

Etter å ha lest niomis innlegg har jeg ett råd til deg, trådstarter:

Du må bli politiker.

[Gjest Bjørnsdatter]

Etter å ha lest niomis innlegg har jeg ett råd til deg, trådstarter:

Du må bli politiker.

←

Eller bare jævlig rik, så du kan gi dine egne penger direkte til sykehuset. Tror det er det eneste som funker...

[Ginen]

Eller bare jævlig rik, så du kan gi dine egne penger direkte til sykehuset. Tror det er det eneste som funker...

←

Som sykepleier?

Men jeg må jo si jeg forstår litt de blårussene som sitter på topp, men de er jo egentlig ikke helt øverst de heller, som dere skriver så får de en viss sum de må forvalte. Men da må vi enda høyere opp i hierarkiet, for hvorfor skal det være sånn at man skal liksom få en viss sum penger for hver pasient? Folk blir syke, det er ikke deres feil, men staten betaler bare så og så mye for hver pasient. Det er da umulig å tjene nok av det? Det blir så håpløst, fordi det er ikke "drømme-pasienten" med blindtarmbetennelse som bare kan opereres og skrives ut neste dag, og som staten betaler mye for. Men på avdelingen har vi langtidssyke som krever mye oppmerksomhet og smertelindring, men som sykehuset nesten ikke får særlig betalt for i det hele tatt. Det blir bare så håpløst, det at mennesker blir syke blir jo helt forferdelig å tjene penger på?

[talin]

Eller bare jævlig rik, så du kan gi dine egne penger direkte til sykehuset. Tror det er det eneste som funker...

Hadde ikke hjulpet om hun hadde donert hele olje fondet.

[Gjest Bjørnsdatter]

Hadde ikke hjulpet om hun hadde donert hele olje fondet.

←

Kanskje ikke. Men hvis hun starter sitt eget sykehus da? Gifter seg med Olav Thon, smører grønnsåpe i trappa og venter på at han skal komme ned til frokost?

(Nei, huff, det var fælt sagt, men jeg tror også at det er mye som må ryddes opp i før noe som helst statlig blir veldrevet, for å si det sånn. Det er jo ikke akkurat bedriftsledere som sitter og bestemmer...!)

[talin]

Kanskje ikke. Men hvis hun starter sitt eget sykehus da? Gifter seg med Olav Thon, smører grønnsåpe i trappa og venter på at han skal komme ned til frokost?

Og hvor skulle hun ha fått helse personnelet ifra da?

[Gjest Bjørnsdatter]

Og hvor skulle hun ha fått helse personnelet ifra da?

←

Hvis hun betaler ordentlig og sørger for skikkelige arbeidsforhold, så tror jeg at det vil bli den reneste immigrasjonen fra offentlige sykehus. For der får de jo ingen av delene.

[Gjest gjesta]

Er det så ille overalt da? Jeg ver innlagt med lungebetennelse i fjor, og det virket ikke som pleierne sprang rundt da, jeg følte meg bra ivaretatt. Selv om St. Olavs hospital er i stor økonomisk krise. Men det er vel forskjell på hvordan de prioriterer pengene.

Jeg er fullstendig klar over at helsenorge trenger veldig mange flere penger, jeg har selv en mor som holder på å slite seg ut som hjelpepleier, men jeg bare sier at det er forskjell på hvordan sykehusene sparer penger.

[Ginen]

Er det så ille overalt da? Jeg ver innlagt med lungebetennelse i fjor, og det virket ikke som pleierne sprang rundt da, jeg følte meg bra ivaretatt. Selv om St. Olavs hospital er i stor økonomisk krise. Men det er vel forskjell på hvordan de prioriterer pengene.

Jeg er fullstendig klar over at helsenorge trenger veldig mange flere penger, jeg har selv en mor som holder på å slite seg ut som hjelpepleier, men jeg bare sier at det er forskjell på hvordan sykehusene sparer penger.

←

Det er ikke sikkert det, men jeg har ikke jobbet på andre sykehus, og kan bare tale min egen sak.

[talin]

Hvis hun betaler ordentlig og sørger for skikkelige arbeidsforhold, så tror jeg at det vil bli den reneste immigrasjonen fra offentlige sykehus. For der får de jo ingen av delene.

Så de offentlige sykehusene ender opp med enda færre sykepleiere. Så de personnene som ikke har råd til å betale for dette private sykehuset må bruke et enda værre offentlig tilbud.

[Ginen]

Så de offentlige sykehusene ender opp med enda færre sykepleiere. Så de personnene som ikke har råd til å betale for dette private sykehuset må bruke et enda værre offentlig tilbud.

←

Det er det jeg er redd for. Skulle vært private sykehus, men at pasienten slapp og betale. I wish.

[Gjest niomi]

Så de offentlige sykehusene ender opp med enda færre sykepleiere. Så de personnene som ikke har råd til å betale for dette private sykehuset må bruke et enda værre offentlig tilbud.

←

Det er det jeg er redd for. Skulle vært private sykehus, men at pasienten slapp og betale. I wish.

←

[Ginen]

Nettopp det som er poenget. Derfor "I wish".