elskerinne

[Gjest gjesten]

Har et forhold til en gift mann m 2 barn

Er ikke ute etter moralpreken vet d er galt d jeg holder på m

Har holdt på i tre år nå er bare så vannvittig glad i den mannen (vi har samme arbeidsplass)

Han har et dårlig ekteskap men har ikke samvittighet å gå fra kona nå pga syke barn. Han sier ekteskapet hans kommer til å ryke men vet ikke når

Har prøvd å kutte ham ut for å komme videre i mitt eget liv men etter noen dager får jeg meldinger på telefonen om hvor vondt han har d og hvor mye jeg betyr for ham etc

Blir helt satt ut av dem så da er d påan igjenn

Blir så frustrert av å leve slik, klarer ikke å kutte ham ut. Gleder meg villt til de dagene jeg får se eller møt ham. Mannfolk jeg møter sammenligner jeg m ham og da er de ikke inntresange lengre

Kan ikke basere livet mitt på dette

men kommer heller ikke videre

Er d noen som har erfaring m hva jeg kan gjøre?

Kommer han noen gang til å bli min?

[Mossa]

Han vil ikke forlate kona si sier du. Da er jeg redd dette svarer alle dine spørsmål.

Så da er alternativene:

Gå ut av forholdet å finne deg en mann som er bare din.

Eller du kan fortsette å la han få både i pose og sekk.

Valget er ditt.

[LindaL]

Jeg skal ikke gi deg noen moralpreken,men et blir som mossa sier,han vil ikke gå fra kona si,sannsynligvis aldri,men det er utrolig lettvint og bruke den unskyldningen at dett ektesapet aldri vil h\olde.Jeg tror ikke du kommer til å klare å falle for noen andre splenge du er knytta til han.Han har deg rundt lillefingeren,,,han harbarn,og en kone som kke vet noe,tenker du ikke på det?

tror du allid vil bli 5 hjulet på vogna hvis du blir "værende "hos han.

Lykke til

[Gjest gjesta]

Noen vil ha i pose og sekk og ikke ta ansvar for seg selv og livet sitt.

Det her er nok neppe mannen du blir gammel med.

[Gjest besserwisser]

Om du får han for deg selv til slutt - vil du stole på han? I alle år, også når forholdet til deg mister de store høydene?

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Gjest gjesten]

Ja han har meg godt rundt lillefingeren

Har prøvd å kutte ham ut (ønnsker d for ming egen del og for ikke å snakke om barna og kona)

men er ikke så lett når mld kommer

Så har han jo gullrota om att han ikke kommer til å bli gammel m sin kone

Stole på ham hvis han blir min? Nei d kan jeg jo ikke sånn som han holder på nå hmm noe å tennke og fokusere på

[Gjest bada]

Dette er en enkel sak. Dropp ham! For det første har han ikke forlatt kona, for det andre er han temmelig ondskapsfull (og ikke så lite umoden) som sender deg slike meldinger når du forsøker å avslutte forholdet.

Han har det jo helt strålende! Familieliv med alt det innebærer av sosiale gleder og forpliktelser, og samtidig har han et spennende forhold på si. Snakk om å ha i pose og sekk!

Er du forresten klar over hvor mye som binder ektefeller sammen (og som dermed gjør det lite sannsynlig at han forlater kona for din del)? De har felles barn, familie, svigerfamilie, julefeiring, ferier, familieselskaper, nærmiljø, naboer, dugnader, foreldremøter på skolen, sportsarrangementer eller andre fritidsaktiviteter barna deltar på og hvor de fremstår som et ektepar. Det skal temmelig mye til for å bryte ut av alt dette. Han vil også bli uglesett, for ikke å snakke om hva du i såfall måtte komme til å gå gjennom. Barna hans vil kanskje hate deg, familien hans vil muligens være veldig skeptisk, du vil være den som har ødelagt en hel familie. For hans del er det bare verdt det dersom du er hans livs store kjærlighet, og at det føles helt umulig for ham å bli i ekteskapet. Slike tilfeller forekommer, for all del. Men i de aller, aller fleste tilfellene blir mennene hos familien, og det med god grunn, jf. det jeg skrev ovenfor.

Og som andre her har skrevet er han ikke mye å samle på, som har gått og løyet for kona i tre år.

[Gjest Madam Felle]

Når det har gått så lang tid som 3 år, vil jeg tro at han ikke vil bli din. Du kan jo teste han, med å be han ta et valg. Enten deg eller henne. Hvorfor skal han gå i fra henne, når han har deg når det passer han?

Og husk en ting, de fleste menn som er utro, bruker frasen om dårlig ekteskap. Men det er ikke dermed sagt at det er så dårlig som de vil ha det til, men elskerinnen liker å høre det og da er det greit å bruke den frasen.

Men gi han et ultimatum, for først da vil du finne ut om han virkelig vil ha deg eller ikke. Velger han å bli hos konen, så be han holde seg unna deg uansett hvor vondt han måtte ha det. For egentlig viser det hvor egoistisk han der, som da tenker mest på seg selv og sine følelser. For han tenker jo ikke akkurat så mye på dine følelser, når han vet at du sliter med dette.

[Gjesten29]

Drittsekkmann.

[Gjest Gjest]

Nigo San jeg trives alene og trives veldig godt i selskapet hans men jeg har lyst å kunne gå på kino restaurant etc m min kjære, d kan jeg ikke nå

Bada d du skriver har jeg snakket m ham om. Att han raserer d vanlige og sosiale rundt livet sitt men d er han ikke redd for.

Han sier jeg er hans livs store kjærlighet og har d han har savnet de siste 20 åra men kan ikke gå pga barns sykdom (sønnen er 17 år)

Madam Felle bra forslag....hvis jeg tørr

Føler meg temmelig naiv som har klart å komme opp i en slik situasjon som jeg har gjort "mannen i mitt liv" er gift.

Får en del å tennke på nå. med så mange konstruktive og bra svar

Vinnklet d fra en annen side han er jo egentlig ikke så stor "stjerne" da

[Gjest *Tara*]

Synes ikke du heller er noen stor stjerne som oppfører deg som du gjør. Du er med på å føre en hel familie bak lyset - holde andre mennesker for narr.

Jeg fatter ikke at det finnes mennesker med så lav moral - som du og denne mannen ... Egentlig så fortjener dere hverandre - voks opp og tør å stå for det livet dere lever.

[Gjest Gjest]

Hei Tara

Noen stor stjerne har jeg aldri kallt meg

Ikke bare er jeg m på å holde andre for narr men jeg blir kannsje holdt for narr selv. Har du tennkt på d?

D finnes mange som oss, veldig mange.

Mennesker du aldri hadde trodd d om......

Jeg kan ikke stå for d livet jeg lever nå. D er allt for mange uskyldige innvolverte til å gjøre d bla hans barn.

Hvis du leste mitt første innlegg så stod d noe om att jeg ikke trengte noen morolpreken.

Kansje du kunne være så voksen og starte ditt eget innlegg

Hvet d ikke er sosialt akseptert blannt velldig mange mennesker. Har selv sett ned på utroskap.

Men nå står jeg her i in situasjon jeg gjerne vill finne en utgang på

[Gjest *Tara*]

Ikke bare er jeg m på å holde andre for narr men jeg blir kannsje holdt for narr selv. Har du tennkt på d?

Men du har selv valgt å bli holdt for narr - og du kan velge å gå. Det valget har ikke kona hans - for hun vet ikke hvordan dere holder på.

[Gjest Gjest]

Moral preken trenger du ikke nå. Verden er ikke så sort/hvit som mange tror.

Er selv i nesten samme situasjon. Har hatt et forhold til en i over to år. Men jeg har klart å se det fra litt andre sider nå. At OM han går får han et helvete i lang, lang tid fremover. Det kan også bli mitt helvete. Jeg ønsker ikke det for meg selv. Jeg jobber for å "kvinne" meg opp til å gjøre det slutt og bryte med denne mannen. Ikke fordi jeg ikke er glad i han, for det er jeg. Inderlig glad i han. Om det hadde vært oss to vet jeg at vi ville fått et fantastisk liv. Om det hadde vært bare oss to. Men med en forbanna eks-kone og kanskje forbanna barn, så blir ikke livet så bra likevel...

Har begynt å tenke på at jeg vil finne en kjæreste som jeg kan gå på kino og restauranter med, som vil presentere meg for sine venner og kanskje foreldre. Og som i siste slutt kanskje vil gi meg barn og muligheten til å bo sammen med den jeg elsker.

Jeg ønsker dette for deg også. Be han om å ikke ta kontakt med deg lengre, og si at om han virkelig elsker deg og bryr seg om deg, så lar han deg gå nå, uansett hvor vondt det er for han. Du fortjener å finne en annen som kan gi deg et ordentlig liv.

[Gjest V.V.H i.i]

Han sier jeg er hans livs store kjærlighet og har d han har savnet de siste 20 åra men kan ikke gå  pga barns sykdom (sønnen er 17 år)

←

Jeg kan ikke stå for d livet jeg lever nå. D er allt for mange uskyldige innvolverte til å gjøre d bla hans barn.

←

Du skriver jo egentlig svaret ditt selv.

Han sier at han ikke kan gå fra familien p.g.a barns sykdom.

Sønnen vil muligens aldri bli frisk nok til at han går, han har jo ikke blitt det i løpet av de siste 3 årene, så sykdommen er mest sannsynlig kronisk(?).

Han sier at du er hans livs store kjærlighet, men det er du ikke, da hadde han funnet en løsning i løpet av disse 3 årene, sykt barn eller ikke!

Dessuten skriver du at du ikke kan stå for livet du lever nå, du misliker at det er så mange uskyldige involverte.

Tenk på dem neste gang han tar kontakt! Tenk på at når han kan svikte barna sine på en slik måte, hvordan kan han da ikke behandle mennesker som ikke er så nære som dem?

Og en ting til, han sier at ekteskapet er dårlig.

Selvfølgelig er det dårlig! Det er ikke akkurat en mirakelkur for ekteskapet å være utro...

[Gjest bada]

Beklager hvis jeg hørtes litt krass ut i det forrige innlegget mitt, det var ikke meningen!

Jeg er bare så veldig frustrert på vegne av en venninne som var i akkurat samme situasjon som deg. Hun var sammen med en gift mann som skulle gå fra kona så snart barna ble ferdig med bleiestadiet, så snart de begynte på skolen, så snart kona hadde fått ny jobb, så snart hun hadde kommet godt inn i den nye jobben, så snart hun hadde blitt forfremmet, så snart han ble ferdig med et stort prosjekt han hadde, så snart søsteren hans ble frisk, osv. Han satte hele tiden nye frister for seg selv. Vi som er venninnene hennes forsøkte å få henne til å gå ut av forholdet, men hun vendte selvfølgelig det døve øret til. Og hun er av den veldig sta typen, så jeg tror det var viktig for henne å vise oss at hun hadde rett, at dette var den store kjærligheten, og at vi skulle få se at vi hadde tatt feil, og at de kom til å gifte seg og få det mest fantastiske forholdet som fantes. Slik gikk det dessverre ikke. Hun ventet i nesten ti år før hun fant ut at nok var nok. Og nå føler hun en masse bitterhet over tiden hun har mistet, en tid hvor andre har giftet seg, fått barn, kjøpt hus osv. Ikke kom i den situasjonen!

Og hvis han skulle gå fra kona, vil han slite med dårlig samvittighet overfor henne og barna, i tilllegg til en masse praktiske ting som hus, gjeld, samvær med barn, og som den andre gjesten sier vil nok hans helvete også bli hennes/ditt helvete. Det er ikke akkurat de ideelle forhold å starte et forhold under. I mine øyne trengs det en spesielt sterk kjærlighetshistorie for at det skal være verdt det.

Ettersom du skrev inn her har du nok kommet litt på vei i tankeprosessen, da du antakelig ikke ventet at svarene ville bli at du burde satse på dette forholdet?

Uansett - lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok ikke denne mannen kommer seg ut av ekteskapet med det første, men samtidig synes jeg det blir feil å si han han er en drittsekk og får "både i pose og sekk". Han blir der sannsynligvis av ren pliktfølelse, og har det sannsynligvis forferdelig vanskelig ettersom han helt sikkert er veldig glad i elskerinnen sin. Når det er sagt, jeg kjenner til flere konkrete tilfelle hvor noen har gått fra ektefelle fordi de ble forelsket i en annen og det gikk veldig bra. Alle er gode venner, barna tar det helt flott, helt uproblematisk på alle områder, eksene fant seg raskt nye samboere. Og folk flest er jo så vant til skilsmisser i våre dager at det skal mye til før noen (venner, naboer, kolleger) fordømmer noe som helst eller ser ned på noen. Så her kan man nok ikke generalisere alle skilsmisser og si at "det blir et helvete for alle".

[Gjest Bellatrix]

Så her kan man nok ikke generalisere alle skilsmisser og si at "det blir et helvete for alle".

←

Det er vel ikke skilsmissene i seg selv som folk forventer et helvete ut av, men det at det antakelig kommer ut om utroskap som har vart i årevis.

[Gjest Miss Guided]

Trådstarter, kjenner du familien hans og vet at det han sier stemmer? Har du noen mulighet til å få sjekket opp om det han sier er sant? For det er mange som har fått seg en ubehagelig overraskelse når det viser seg at ting ikke er helt som drømmemannen har sagt.

De jeg vet om som har funnet seg en annen kvinne/mann har som regel avsluttet ekteskap/forhold rimelig kjapt etterpå, og jeg tror derfor at de som går år etter år og venter på at mannen skal skille seg til fordel for dem selv, de venter som regel forgjeves.

Noe av gleden ved å være kjæreste er jo det å kunne gå ut og spise middag sammen, gå på kino sammen, i hele tatt kunne vise verden at man er kjærester og glad i hverandre. Det er nok på tide å stille et ultimatum.