En ny sjanse!!!

[Joplaya]

Etter 4 år sammen og en 8 mnd gammel baby har jeg vurdert å gå fra samboer. Vi hadde det så vanskelig i starten pga et skjevt utgangspunkt og en samboer som ikke kan løse konflikter.

Møtte en annen som jeg ble betatt av. Vi snakket hele natten (var på englands-båten) i min kabin. Vi lå sammen i sengen min, men med klær på og ingen seksuell berøring. Ble seksuelt opphisset ja. Fikk på mange måter lyst på denne mannen :oops: Vi har holdt kontakten i ettertid. Min samboer vet alt, og har sett på han som en trussel.

Har gjort det slutt, men bestemte meg for at vi måtte prøve på ny dagen etter. En uke gikk og jeg ble deprimert. Følte jeg mistet han nye, ville beholde han som en venn.

Gjorde det klart at jeg ville ut av forholdet. Følte der ikke var noen følelser igjen. Følelsene mine og tankene mine var mer hos "vennen" min. Jeg skulle flytte ut. Ringene gikk av fingrene våre.

Men så snakket vi sammen kvelden etterpå - samboer og jeg. Endelig åpnet han seg! Endelig fortalte han alt fra sin oppvekst. Og han skjønner at han har taklet konflikter på feil måte; at man kan ikke unngå dem, de må konfronteres for at de skal løses og forsvinne!

Jeg så for meg et bilde av min datter om 4 år frem i tid - sammen med en lykkelig mamma og en lykkelig pappa. Det er DET jeg vil! Og jeg bestemte meg for å virkelig PRØVE å få det til å fungere. Har aldri vært mer lykkelig de siste dagene (selv om det bare er 4 dager siden jeg sa jeg ville flytte ut).

Nå håper jeg vi går en lys fremtid i møte. Min samboer viser allerde en bedre evne til å snakke om ting :D

Han nye er fremdeles min venn. Mine følelser for han er snart helt borte, nå ser jeg han bare som en venn. Om han fremdeles har følelser for meg? Vet ikke. Nå må vi konsentrere oss om vennskapet, ikke tenke på andre følelser. Vi kan begge takle det. Han er en utrolig fin fyr med mange fine egenskaper. Den damen som får han er heldig.

Jeg er heldig som har en sånn fin samboer som jeg har :D