Må yrkesvalg være et "kall"?

[Eliza Doalot]

Jeg er så hedig at jeg skal begynne å studere til høsten. Alt ligger godt til rette for det, jeg gleder meg og er veldig motivert!

Alt vel... hadde jeg bare funnet ut hva jeg faktisk skal studere.

Jeg står mellom et par-tre alternativer, som selvfølgelig er i vidt forskjellige retninger, og det gjør meg usikker på om de alternativene er de rette?

Virkere det helt bak mål å faktisk ha lyst til å bli både revisor og lærer? (Altså, ikke bli begge, men ha like lyst på begge utdannelsene!)

Hvor bestemt var du da du toø utdannelsen din, eller hadde du alternativer som var like gode?

(Jeg har allerede et fagbrev, og en påbegynt og avhoppet utdannelse fra før, så er nok litt redd for å velge feil igjen. Derav usikkerheten, antakelig vis...)

[Eliza Doalot]

For ordens skyld; Dette er i utgangspunktet ingen Revisor vs. Lærer-tråd.

Yrkene er uvesentlige, det er spranget mellom dem som er temaet.b

[punktom]

Selv sto valget mellom realfag, religion eller psykologi. Men siden jeg fant ut at jeg alltids kan tilegne meg en adekvat innsikt i de to siste på egenhånd, valgte jeg det første da det gjerne kreves litt ekstra disiplin for å lære seg slike fag. Så valget var mer fornuftsbasert enn kallet.

[Gjest Marie81]

Hvis du har lyst på begge så er det jo positivt.

Du har ikke muligheten til å jobbe innenfor et av yrkene før du begynner å studere? Så får du kanskje en ide om det er det du har lyst til å gjøre i årene fremover?

Jeg har en bachelor-utdannelse som jeg ikke jobber innenfor lenger.

Stortrivdes i praksisperiodene under utdannelsen, men etter tre år i jobb har jeg funnet ut at det ikke passer meg (for lite utfordringer etc).

Har to utdannelser jeg har drømt om i mange år - medisin og politi.

Etter å ha tenkt meg nøye om, lest mye fakta (samt pratet med mange innenfor de to yrkene) er jeg veldig sikker på at jeg vil bli politi (og jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å trives i det yrket, - virker som det passer meg veldig godt).

Man skal jo jobbe i mange år (forhåpentligvis) så tror det er lurt å tenke seg nøye om før man starter en utdannelse.

(Jeg får alltids brukt bachelor-utdannelsen min til noe, den er ikke bortkastet, men i ettertid ser jeg at jeg kanskje kunne brukt de tre årene på noe annet..)

[Eliza Doalot]

Det er ikke aktuelt å jobbe innenfor noen av yrkene før jeg begynner å studere.

Det er heller ikke aktuelt (så langt jeg selv kan forhindre nå) å ta en utdannelse jeg ikke kommer til å bruke. Det har jeg rett og slett ikke råd til, hverken aldersmessig eller økonomisk.

[~Mrs.Valentine~]

Så valget var mer fornuftsbasert enn kallet.

←

Sånn var det for meg i begynnelsen av studiet også, jeg valgte innen helsesektoren siden jeg visste at der hadde man sjanse for å få jobb osv.

Men etterhvert som jeg begynte med praksis og fikk litt mer innblikk i hvordan yrket var, følte jeg med en gang at jeg var helt på rett plass, og følte jeg hadde noe å bidra med. Definer det gjerne som et "kall".

Jeg mener at det ikke bare er bra å følge sine drømmer eller kall, man skal jo strengt tatt leve av det man velger å jobbe som, så litt fornuft må man jo legge til. Om det er vanskelig å få jobb, arbeidstider iforhold til det å ha familie osv osv.

Men lærer og revisor er vel nokså like på mange områder, men det er klart det er vanskelig å ta det valget; og ende opp med ett yrke man skal jobbe som i mange år. Selv står jeg på tampen med å velge meg inn på universitet eller høyskole neste år for videre utdanning,men klarer ikke bestemme meg for hvilket av de to fargene jeg vil ta, så skjønner det godt ,jeg.

[Gjest Deception]

Jeg valgte studium etter interesser og nysgjerrighet, og selv om det kanskje ikke kan kalles "matnyttig", har jeg i det minste fått en relevant jobb etterpå.

[AlmaCity]

Hva jobber dere som da?

[Gjest -eline-]

Det må vel ikke være et kall, men det hjelper om man virkelig har lyst til å studere akkurat det. Virker jo som om du har det da, selv om du har ønsker som spriker i forskjellige retninger.

Selv startet jeg på en cand.mag. tok noen fag innen bla. media/it, men fullførte aldri hele graden da jeg innså at det ikke var noe jeg ville fortsette med, karakterene var også påvirket av dette. Har alltid vært kreativ (som i kreativ med form/farge), så jeg fant ut at jeg kanskje skulle prøve meg innen et slikt fag. Vurderte både interiør og grafiskutdannelse, før jeg tok sjangsen på å gjøre interiørhobbyen min til et yrke. Jeg tok interiørstudier ved en privatskole i Norge i to år og var kjempefornøyd, nå fire år etter har jeg fullført en bachelor i UK og holder med mastergrad innenfor samme fag ved Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg trodde jeg visste hva jeg startet på, men det viste seg at jeg hadde ikke peiling, heldigvis så var det positivt

De to årene jeg studerte på universitetet kunne vært droppet, men samtidig så lærte jeg jo svært mye og jeg har hatt behov for flere av de fagene jeg hadde sånn i ettertid, så helt bortkastet var det jo ikke (nå får jeg ikke studielån for mitt siste år på masterutdanningen, noe som gjør at jeg skulle ønske jeg hadde "funnet meg selv" et år tidligere, men det får så være ).

[Gjest Deception]

Hva jobber dere som da?

←

Forsker. For min del skulle jeg noen ganger ønske at jeg hadde "et kall", sånn som endel omkring meg.

Endret 9. januar 2007 av Deception

[Eliza Doalot]

Det er jo positivt for meg at ingen av dere reagerer nevneverdig på spriket i ønskene mine.

Mye av usikkerheten skyldes vel nettopp det at jeg har et fagbrev som jeg velger å gå bort i fra, samt at jeg for noen år siden startet en høyskoleutdannesle som var helt feil for meg.

Nå skyldes nok dette vel så mye tilfeldigheter som at jeg ikke vet hva jeg vil, men allikevel...

Forøvrig; Takk for innspill!b

[Gjest gjesta]

Hva med å ta en tur til en yrkesveileder?

Bare sørg for å gå til en som er seriøs og har en faglig bakgrunn.

[Eliza Doalot]

Hva med å ta en tur til en yrkesveileder?

Bare sørg for å gå til en som er seriøs og har en faglig bakgrunn.

←

Det er nok et godt råd, ja. Har tenkt meg på utdanningsmesse i dag, ikke umulig jeg finner noen der.

[Gjest gjesta]

Jeg tror det kan være litt farlig å tenke at man må ha et kall eller føle at bare én retning er riktig - da kan man fort bli sittende og "vente" på en stemme i hodet som kanskje aldri dukker opp, eller man kan tvile unødvendig mye på om den utdanningen man har valgt er riktig, og i verste fall ende opp med flere uavsluttede studier og irrelevant jobb.

Selv har jeg valgt etter interesse, definitivt ikke fornuft, men jeg klarer meg økonomisk, og stortrives. Samtidig er det jo viktig å tenke på at selv om man velger etter evner og interesser kommer ikke livet eller jobben til å bli bare moro - jobb er jobb uansett hvor gøy det ser ut utenfra. Men fordelene ved å gjøre noe man er grunnleggende interessert i er vel likevel åpenbare, så lenge man får jobb.

Når jeg har tatt karrieretester hos aetat, eller tenkt over andre ting jeg kunne gjort, spriker resultatene fra gartner til arkitekt og medisiner, og jeg tror også jeg kunne trivdes godt innen andre yrker enn det jeg har. Spørsmålet blir vel alltid om man kan slå seg til ro med noe (eller noe annet), i praksis blir det jo mange yrkesveier man aldri får testet ut.

[Gjest gjesta]

Jeg har gjennomført to relativt ulike utdanninger. Den første begynte jeg på nærmest ved en tilfeldighet, ettersom jeg hadde mange forskjellige interesser som sprikte i ulike retninger, uten at noe var mer fremtredende enn noe annet. Jeg kan derfor godt kjenne meg igjen i din problemstilling.

Den første utdanningen ble på en måte et kompromiss, det var en utdanning jeg ikke hadde tenkt på selv, men som andre anbefalte meg (bla. venner, lærer på vgs. og yrkesveileder). Utdanningen var en høyskoleutdanning som inneholdt mange spennende og varierte fag. Selv om selve utdanningen i seg selv både var svært interessant og lærerik, var arbeidshverdagen basert på denne utdanningen ikke helt hva jeg ønsket å arbeide med i mange år fremover. Arbeidshverdagen var utfordrende, men inneholdt ikke de utfordringene som interesserer og driver meg. Jeg skulle ønske jeg hadde tenkt mer på dette i forkant. Da jeg som 19 åring gjorde mitt valg, var det selve utdanningen som var i fokus og ikke arbeidslivet og dets premisser. Jeg anbefaler deg derfor å ta dette sterkt i betraktning ved ditt valg. Jeg vet ikke hva slags lærer eller revisor du vurderer å bli, men yrkene innbefatter normalt svært ulike arbeidshverdager, og kanskje også lønnsbetingelser.

Jeg endte opp med å fullføre en utdanning nr. 2. Den første utdanningen er overhodet ikke bortkastet. Jeg har lært mye, og den har gitt meg verdifull relevant arbeidserfaring mens jeg har holdt på med utdanning nr. 2. I tillegg har den tilført alternative perspektiver på en del ting.

[tommeline]

Nå vet ikke jeg om det er yrkene som gjør at du vil studere det du skriver (om det nå blir det ene eller andre), eller selve fagene. Hvis det er fagene som virker interessante ville jeg ha prøvd å finne ut mer om yrkeshverdagen til de med revisor eller lærerutdanning, og sett om du blir noe klokere av det. Hvis det er yrkene som trekker, ville jeg sett på hvilke fag som inngår i de ulike utdanningene og valgt det du syns høres mest interessant ut.

Et forslag på siden: Du kan jo utdanne deg til revisor, for så å ta PPU (praktisk pedagogikk, 1 år) i tillegg hvis du vil bli lærer. Da vil du være aktuell som lærer inne økonomifagene på videregående.

[Gjest Gjest 1]

Det må ikke være et kall...Ganske mange kunne fint ha jobbet som noe annet i stillinger som krever enn annen type utdanning enn hva de allerede har. Noen har da også to utdanninger og kan flekse og velge mer i jobber.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde planene klare når jeg gikk ut av ungdomsskolen. Skulle gå innenfør helsesektoren. Men fant ut at det var greiere å ta almennfag enn påbygningsår for å få studikompetanse.

Etter 3 år på almennfag begynte jeg på ingeniørutdanningen. Et valg som aldri hadde falt meg inn tidligere og jeg trives som plommen i egget. Grei lønn, gode arbeidsforhold og varierte arbeidsdager.

Som noen andre nevner over tenk mer igjennom hvordan jobben er enn hvordan utdanningen er. Har du lyst på jobben orker du 3 år med ikke så ålreit skole.

Lykke til

[Gjest gjesta]

Interessant tema du tar opp TS. Fra veldig mange hold får man råd om å følge "kallet" og interessene sine i yrkesvalg. Det har bla bidratt til flukt fra realfag. For jeg tror ikke alle som studerer revisjon eller realfag har en brennende interesse. Men de vet at jobbene man får etterpå gir spennende tfordringer.

jeg valgte også først utdanning etter interesse. Men jeg følte at mye av nysgjerrigheten min i faget ble drept av læringsmåten. Så med min utdanning nr 2 valgte jeg med fornuften. For meg var vissheten om en fast jobb etterpå viktig, og det gir meg også trygghet i dag at jeg vet at det er mange ledige stillinger innen yrket mitt. det er mye som avgjør om man trives i jobben, bla godt arbeidsmiljø og gode kolleger. Dessuten vet jeg at det i alle yrker er dårlige arbeidsdager. jeg ønsket derfor at min interesse og det jeg brenner for skal forbli kun en interesse og ikke bli jobben min. Hvis jeg skulle jobbet med det jeg virkelig brenner for, vet jeg at det hadde vært vanskelig å skille jobb og fritid, og jeg hadde stilt urimelig strenge krav til meg selv siden det er så viktig for meg. Nå idag er jobben en trygghet for emg, men det er ikke hele livet mitt.

Ang de to aktuelle studiene du tenker på, er de ganske ulike. Lærerutdanningen legger nok mer på å utvikle sosiale ferdigheter gjennom prakisis, mens revisorutdanningen er ekstremt teoretisk og er hardt. Nå vet jeg ikke hvilke ambisjoner du ev har som revisor, men de store firmaene foretrekker gjerne siv.øker når de skal ansette revisorer (det er 5-årig).

Og til sist må man huske at veldig mange uansett ender opp med et annet yrke enn det de er utdannet som. Men for enkelte yrker er det helt nødvendig med en formell utdanning (revisor er det krav om utdannelse med karakterkrav for å bli reg). Lærer kan man bli på mange måter (slik det var nevnt her.

[Eliza Doalot]

Først og fremst takk for mange, gode svar!

Mitt fokus når det gjelder valg av yrke/ytdanning ligger på hvordan hverdagen min blir når jeg er ferdig som student. Studietiden er, ihvertfall nå, bare et middel for å komme dit jeg vil. DEt er med andre ord ikke de forskjellige fagene som avgjør hva jeg vil studere. Jeg legger derimot en del vekt på lønn, arbeidsforhold, utviklingsmuligheter ol. Jeg går fra en bransje hvor sånt ikke akkurat er prioritet, og ønsker ikke det om igjen.

"ikke innlogget" og Punktom hadde, for min del, utrolig gode poenger i det med arbeid kontra interesse. Bakgrunnen for revisor-ønsket ligger i at jeg trives med tall, lover, regler osv. Tilsvarende for lærer-ønsket er at jeg har interesse for historie, samfunnsfag osv og kan godt tenke meg å videreformidle dette.

Med utgangspunkt i den lille "analysen" fikk jeg faktisk litt tak på hva ønskene bunner i, og derfor også hva jeg helst vil jobbe med. (i hvertfall akkurat nå...mulig jeg forandrer mening om noen timer/dager...hehe )

Igjen takk til dere alle sammen, dere har vært til stor hjelp!