Savner Kjærsten min sånn...

[Prinsessepaien]

Jeg savner kjærsten min sånn at det gjør vondt! Et par ganger i året reiser han bort for og jobbe i ca en mnd av gangen og de gangene han er borte sliter jeg med søvnløshet, hjertesorg, seksuell frustrasjon, ensomhet og husredd....

Jeg klarer ikke gå og legge meg uten han i huset, så jeg sitter oppe til langt på natt og kommer på jobben helt utslitt, men der er jeg uansett så ukonsentret for jeg klarer bare og tenke på han..

Også er jeg redd for at han skal skade seg, dø i bilulykke, finne ut ay han har det mye bedre når jeg ikke er der, finne en søt jente der han er osv...

Alt for mye som skjer i hodet mitt rundt det her... Og jeg vet jeg bare er hysterisk.... Men er det noen som har noen gode råd til meg, hva jeg kan gjøre for og få det litt bedre??

[Gjest Gjest]

Snakke med en fagperson!? Dette er ikke helt normalt.

[Gjest Gjest]

Holde deg opptatt? Endevend kinoprogrammet, puss opp huset, ta et kurs, tren, les alle de gode bøkene du ellers ikke har tid til, og glede deg til han kommer hjem

[AlmaCity]

Enig med personen som anbefalte deg å oppsøke hjelp, for dette er ikke normalt.

[Gjest baby-E]

Det er selvfølgelig normalt å savne kjæresten sin når han er borte så lenge, men for meg høres det ut som om du er veldig avhengig av han. Kanskje du burde begynne å aktivisere deg selv litt? Dra på kino, besøke venner og familie. Slik at du ikke sitter hjemme og sturer når han ikke er der...

[AlmaCity]

Misforstå meg rett, jeg mener jo også at det er helt normalt å savne kjæresten. Men det er forskjell på å savne typen, til å få søvnløshet, hjertesorg, seksuell frustrasjon, ensomhet og å være husredd for noen uker bare. Det er ikke helt normalt eller sunt for et menneske å være så avhengig av et annet menneske, rett og slett. For hennes egen del burde hun oppsøke hjelp for dette. Å komme fullstendig utslitt på jobb fordi at kjæresten er bortreist noen uker må jo slite veldig på den mentale helsen...

[Fjellrypa]

Fyll tiden din med ting du trives med. Når min mann er bortreist, sørger jeg for å trene mer enn vanlig (det hjelper veldig på søvnen) og ellers gjøre ting jeg trives med. Avtaler å møte venner, reiser bort i helgene og sørger for å holde meg aktiv. Det er ikke noe å hente på å sitte hjemme og synes synd på seg selv og tenke på alt som er trist og leit.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke samboeren min før i mars (om jeg er heldig) og da igjen ikke før i juli. I mellomtiden må man bare klare seg, og finne på egne ting. Å sutre kommer man ingen vei med.

[Gjest Gjest]

Uff, stakkars du. Høres slitsomt ut. Min bedre halvdel reiser mye, og kan være borte i 2-3 mnd et par ganger i året. Det er trist, fælt og TOMT de første dagene...MEN SÅ..begynner det faktisk å bli litt deilig å være alene! Tenk at du kan foreta deg akkurat det du vil, lage den maten du har lyst på, se filmer bare du vil se, spille høy musikk, kjøp deg en god flaske vin, tenn lys, ta lange bad, gå rundt i pysjamas en hel dag. ..osv osv. Prøv å se det positive i det, og vær glad du har noen å savne! Det ER deilig å kjenne savn etter kjæresten/samboeren sin innimellom. Tenk at det er mange som aldri kjenner det, du.

Lykke til!

[Prinsessepaien]

Jeg må le jeg....

Jeg tror kanskje at innlegget mitt ble misforstått litt jeg. Jeg leste gjennom det nå og så jeg hadde glemt et par detaljer....

Blant annet at jeg har det stort sett sånn bare den førtse uken, og innlegget mitt er skrevet sånn ca bare et par timer etter han dro...

Nå+ er det en uke siden, og jkeg får gjort alt jeg skal pluss litt til og snakker med han en del på tlf da... Men det er jo litt deilig og gjøre det jeg vil, når jeg vil med hvem jeg vil uten at jeg tenker på at det er noen som sitter hjemme og venter på meg..

Men jeg må si at de følelsene jeg hadde da jeg skrevb det innlegget strengt tatt ikke er onormale, og jeg tviler på at jeg trenger en psykolog til og fortelle meg at det er normalt og venne seg til at man har en annen person iu huset og når den personen drar og blir borte i flere uker, så merker man det på kroppen også...