Klarer ikke mer

[Gjest Gjest]

Jeg ble litt inspirert av tråden ”Når bestevenninna, skifter gjeng...”

I morgen skal jeg ha en prat med en venninne. Etter mye rot og vonde tekstmeldinger fra oss begge skal vi endelig få snakket ut, og jeg er redd det ender med at vi ikke kan ses så mye mer.

Saken er at jeg for noen år siden var langt nede psykisk. Jeg var veldig deprimert, og ønsket ikke leve lenger. Dette pågikk ca to år, og gikk utover meg selv og alle jeg kjenner, familie og venner. Jeg prøvde hardt da å være en god venninne, men fordi jeg sleit, klarte jeg ikke følge opp skikkelig. Det ble mange avlyste avtaler for eksempel. Jeg hadde lyst til å være m på ting og sa ja til mye mer enn jeg orket.

Jeg er nå frisk og er veldig glad for at vennene ikke ga meg opp, men forsto at ting skjedde pga sykdommen og ikke fordi jeg er slem eller vil noen vondt…….

Alle bortsett fra ei kan ta meg for den jeg er i dag. Og det er henne jeg skal møte….

Hun (x) klarer ikke glemme og behandler meg derfor annerledes og dårligere enn andre venner.

Hun er egentlig en utrolig snill og omsorgsfull jente som har vært en av mine beste venninner, og hun var der for meg da jeg var syk.

Det har vært mange eksempler, men her er ett:

Denne helgen hadde jeg og en annen venninne invitert X på middag hos meg. Jeg fikk beskjed om at hun ikke kunne fordi hun skulle på fest. Den andre venninnen fikk beskjed om at X skulle på fest men at hun gjerne måtte være med……. Og sånt må jeg regne m hvis jeg skal ha kontakt m X, sier hun selv.

Huff… kjenner at dette er leit. Vi har hatt så god kontakt, og har det hyggelig når vi først møtes, men jeg vet ikke om jeg klarer dette mer…

Hva ville dere gjordt??

[Gjest niomi]

Vennskap tar slutt, akkurat som andre relasjoner.

X har ikke de samme følelsene for deg som tidligere (ja, jeg sammenligner ofte nære vennskap og forhold), og vil derfor gå et skritt ut. Dvs. du er ikke nær venninne lenger, men kanskje venninne. Eller kanskje hun har definert deg som "bekjent".

Det er vondt og sårt, og venninnebrudd er like vonde som kjærestebrudd. Men man kommer igjennom det. Tro du meg - jeg hadde kjærlighetssorg over å bli dumpet av min beste venninne i 15 år på verst tenkelige måte i flere år. Men nå kan vi i det minste hilse på hverandre igjen...

[Gjest Pax]

Vennskap tar slutt, akkurat som andre relasjoner.

←

Det stemmer. Har opplevd det selv. Det er vondt, men slik er nå en gang livet.

[onyx]

Hva slags forventninger har du til vennskapet nå da? For meg virker det kanskje litt slik at du vil at alt skal bli som før, at man skal glemme alt som har skjedd og skru tiden tilbake? Hvis det er tilfellet, så kan du ganske sikkert glemme hele vennskapet.

Du har forandret deg, hun har helt sikkert også forandret seg! Det betyr ikke at det trenger å bli slutt, men vennskapet må fortsette med nye forutsetninger. At du var syk og nedprioriterte er greit, men det er ikke alltid greit for alle rundt deg.

[Gjest Gjest]

Hva slags forventninger har du til vennskapet nå da? For meg virker det kanskje litt slik at du vil at alt skal bli som før, at man skal glemme alt som har skjedd og skru tiden tilbake? Hvis det er tilfellet, så kan du ganske sikkert glemme hele vennskapet.

Du har forandret deg, hun har helt sikkert også forandret seg! Det betyr ikke at det trenger å bli slutt, men vennskapet må fortsette med nye forutsetninger. At du var syk og nedprioriterte er greit, men det er ikke alltid greit for alle rundt deg.

←

Jeg mener ikke at tiden skal skrus tilbake. Selvsagt ikke! Før og mens jeg var syk så vi hverandre nesten hver eneste dag. Etter det har vi hatt noen gode år, med sjeldnere kontakt, men med gjensidig respekt for hverandre.

Det var først i fjor vår det kom en forandring mellom oss. Det startet med en situasjon der jeg ble utestengt av venninnegjengen, og da jeg ble lei meg ble jeg bombardert med stygge sms og mailer hvor ”alt” kom frem. Etter dette har ting ligget mellom oss.

Jeg forventer ikke at folk skal glemme hva som har skjedd. Jeg skylder heller ikke på henne. Vet det er jeg som gjorde ting galt før, og jeg får ikke rettet opp i det hvor mye jeg enn vil. Det er derfor jeg tror dette ender med at vi ikke kan treffes mer annet enn når hele vennegjengen møtes sammen. Jeg kan ikke leve i et venninneforhold der jeg ikke blir respektert, og hun klarer ikke/ønsker ikke respektere meg. Leit men sant. Huff…

[celise]

Hvordan gikk det??