Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har alltid vært bestevenner, men nå vet jeg ikke lenger hvor jeg har henne..

Det har liksom vært meg og henne, og noen jenter til, som har vokst opp sammen, vært sammen når vi har kommet hjem fra der vi studerer. Denne jenta er den jeg alltid har betrodd meg til (og andre veien) om vanskelige ting.

Men denne jula (og sommeren som var), har det vært meg, de andre jentene, uten henne. Hun har begynt å være sammen med en gjeng fra hjemplassen som jeg aldri har hatt kontakt med. Ettersom dette i tillegg involverer exen til min ex (som jeg aldri har likt), synes jeg dette er vanskelig og sårt.

Vi har vært sammen noen ganger i jula, men føler at hun er veldig forandret.. Som om vi plutselig står på ulike steder nå.. De andre jentene stiller også spørsmålstegn til de hun henger med nå.

Skal jeg bare akseptere at ingen vennskap varer ut i det evige, og fortsette å utvide min egen vennekrets? Og bare la vennskapet gli ut i sanden?

Vanskelig det med vennskap. Man slår opp med kjærester, ikke med venner... :forvirra:

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Vi har alltid vært bestevenner, men nå vet jeg ikke lenger hvor jeg har henne..

Det har liksom vært meg og henne, og noen jenter til, som har vokst opp sammen, vært sammen når vi har kommet hjem fra der vi studerer. Denne jenta er den jeg alltid har betrodd meg til (og andre veien) om vanskelige ting.

Men denne jula (og sommeren som var), har det vært meg, de andre jentene, uten henne. Hun har begynt å være sammen med en gjeng fra hjemplassen som jeg aldri har hatt kontakt med. Ettersom dette i tillegg involverer exen til min ex (som jeg aldri har likt), synes jeg dette er vanskelig og sårt.

Vi har vært sammen noen ganger i jula, men føler at hun er veldig forandret.. Som om vi plutselig står på ulike steder nå.. De andre jentene stiller også spørsmålstegn til de hun henger med nå.

Skal jeg bare akseptere at ingen vennskap varer ut i det evige, og fortsette å utvide min egen vennekrets? Og bare la vennskapet gli ut i sanden?

Vanskelig det med vennskap. Man slår opp med kjærester, ikke med venner...  :forvirra:

Helt naturlig at man skifter venner igjennom livet. De man var bestevenner med kan bli sporadiske venner man treffer sjeldent. Livet oss utvikler seg forskjellig.

Gjest Ballerina
Skrevet

Dette er vanskelig... men på en måte tror jeg bare at man må akseptere at slik går det noen ganger. At jo eldre man blir, jo mer forskjellige blir man, og da kan slike ting skjer. Kanskje du bare kan være med henne innimellom og ikke si noe på de valgene hun har gjort. Men det må være trist...

Gjest Miss Guided
Skrevet

Det er livets gang, det er bare et fåtall av oss som holder sammen som venner livet ut. Gjennom livet kommer det til venner og noen venner forsvinner, vi går ikke samme vei yrkesmessig, bomessig o.l.

Det er trist å oppleve at man vokser fra hverandre men sånn er det bare.

Skrevet

Jeg hadde det sånn med min bestevenninne, som nå er min tidligere bestevenninne. Fra å være sammen hele tiden og snakke om alt, til praktisk talt ikke være sammen i det hele tatt. Det var ganske enkelt det at vi ikke hadde noe til felles lenger og ønsket veldig forskjellige ting. Ingen vonde følelser fra noen, men det ble bare sånn fordi vi ikke lenger hadde noe å snakke om.

Skrevet
Vi har alltid vært bestevenner, men nå vet jeg ikke lenger hvor jeg har henne..

Skal jeg bare akseptere at ingen vennskap varer ut i det evige, og fortsette å utvide min egen vennekrets? Og bare la vennskapet gli ut i sanden?

Jepp, det ville jeg gjort. Ellers må du akseptere at denne gjengen også er hennes venner nå, og godta at hun bruker tid med både deg og den nye gjengen, ellers må du kanskje selv også omgås denne gjengen av og til sammen med henne.

Skrevet

Jeg hadde det slik med min barndomsvenninne. Vi gled fra hverandre. Men nå begynner vi å finne hverandre igjen.

Tror vårt vennskap hadde godt av en liten pause, og kanskje det er det deres også har??

Krista

Gjest Ferskvannsblekksprut
Skrevet (endret)

Bestevenninner vokser fra hverandre, sånn er det bare :)

Enkelte iallfall. Og det er egentlig bare like greit, da får en utviklet seg sosialt osv osv.

Endret av Ferskvannsblekksprut
Skrevet

Jeg og min bestevenninne klarer aa holde kontakten paa tross av at vi har to helt forskjellige gjenger, der ingen av oss foeler oss hjemme i den andre sin. Vi moetes, sitter paa kjoekkenet og preiker og sladrer selv om vi ikke noedvendigvis maa vaere med hverandre hele tiden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...