Alle later som

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min ventet barn sammen. Noe vi og alle rundt oss gleda seg kjempe masse til. Da jeg var 12 uker på vei mista jeg. Dette er ca 2 mnd siden og vi er begge kjempe lei oss enda. Jeg er nok den som tar det hele verst og har det slettes ikke så bra om dagene...men alle rundt oss (famile, svigerfamilie og venner) later som om ingenting har skjedd. Ingen spør hvordan jeg har det og ingen tar hensyn, men snakker om graviditet og babyer som om ikke jeg er til stedet. Og når jeg blir lei meg og inneslutta, så spør de bare hvorfor jeg virker så alvorlig og sur. Dette sårer meg kjempe mye. Føles som om barnet jeg venta nå er glemt og at jeg og alt rundt meg bare skal være som før.

Jeg trenger tid til å komme meg igjennom dette og det hadde hjulpet meg mye om mine nærmeste kunne vise litt mer omsorg...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg venter ikke barn nå Madam Felle.

[Gjest Reven]

Jeg signerer på Madam Felle sitt redigerte innlegg.

Folk er jo ikke tankelesere.

Deler av innlegget sletta av meg sjøl, så jeg ikke skal gjenta det Madam Felle har sletta i sitt innlegg.

Endret 7. januar 2007 av Reven

[Devana]

Aller først; kondolerer

Og for det andre; Fortell det til dem...Veldig mange har tungt for å forholde seg til personer som opplever sorg, og prøver derfor å bare fortsette uten å nevne det. Kanskje de er redde for å rippe opp i ting, eller gjøre deg mer trist. Men fortell til dem hvordan du føler deg, så blir du nok overrasket og ser at de også er triste på dine vegne.

Lykke til videre

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det går bra. Jeg skrev kanskje litt vinglete...beklager.

Dere skriver at jeg må fokusere på fremtiden. Jeg vet det, men det er ikke så lett når man var innstilt på å starte familie, planlagt masse og gleda seg over den lille som vokste inni der i 3 måneder. Det er bare 2 måneder siden jeg mista, så det er klart at jeg ennå sørger...

[Gjest Reven]

Det er klart du skal sørge. Du MÅ sørge for å få plassert opplevelsen og barnet du mista der de hører hjemme og kunne gå videre.

Barnet du mista skal du finne en trygg plass til i hjertet ditt og låse døra. Sjøl om du har mista skal ingen kunne ta h*n fra deg. Men: For å komme så langt må du også se framover.

Varme tanker til deg fra meg.

[ashera]

Hei - er du her nå? Leit å høre om det som har skjedd. Herer det en egen diskusjon om ufrivillig abort, der er det mange som deler erfaringer rundt slike ting som du har opplevd. Å miste en spire er alltid en sorg, og man sørger både over det man har båret inne i seg og det spiren kunne ha blitt. Alt godt videre!

[Gjest care]

Dette var virkelig trist. Jeg vet om flere som har mistet og som har fått alvorlige etterreaksjoner etter aborten. Jeg sier meg enig med de andre her at du må snakke med dem. Synes du det blir for tøft, så få samboeren din gjøre det for deg. Jeg tror nok de ikke snakker om det fordi de er så redd for hva du mener om dette. Hvis de får vite at du har behov for å snakke, så tror jeg de vil ta deg på alvor.

Hvordan har du det på jobb? Klarer du å være der? Kanskje du burde få deg en sykemelding.?