Hvordan få tilbake tilliten?

[Gjest knust]

Hvordan kommer man seg igjenom emosjonell utroskap. Jeg er helt knust. Sover ikke, spiser ikke, drikker ikke, kaster opp og gråter hele tiden. Slik har det vært i noen dager nå. Hvordan får man tilbake tilliten? Noen som har noen råd? Jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn. Men vi vil begge fikse opp i dette. Vær så snill, noen råd? Jeg har aldri hatt det så vondt før.

[webgirl]

Hva mener du med "emosjonell utroskap"? At han har tenkt på noen andre el??

Vanskelig å gi råd uten å vite så mye..

[Gjest knust]

Han har hatt et forhold til en annen jente per telefon, forum, mail osv. Ordlyden i denne kontakten var veldig sårende. Han skrev ting som at han ville se henne sove osv osv. Han hadde tenkt på å gå i fra meg, og diskutert dette med henne. De har også møttes ved et par anledninger uten at jeg har visst noe, for å spise lunsj bla. Jeg visste knapt at denne jenta eksisterte, og han har hele tiden sagt at de ikke har hatt noen kontakt. Dette er noe av det som har skjedd, kan av mange grunner ikke skrive hele historien her.

Han har lagt seg helt paddeflat og er villig til å gjøre hva som helst for å gjøre det godt igjen, men dette smerter meg så veldig. Jeg ønsker å tilgi, men vet ikke om jeg klarer. Det er derfor jeg spør om råd, for jeg trodde aldri jeg kunne ha det så vondt som jeg har nå.

Håper virkelig noen har noen råd.

[Gjest Seeker]

Emosjonell utroskap forvirret meg litt også. Det er en enorm forskjell på å vurdere å begå en forbrytelse (utroskap?) og å faktisk gå ut og gjøre noe med det.

Hadde det første vært tilfelle ville jeg ertet og fleipet det bort.

Har han forelsket seg i en annen? Er det det som er problemet?

I så fall er det åpenbart noe som gjør at han velger å bli hos deg. Er det det som er tilfellet så tjener du kanskje mer på å fokusere på hans følelser og være en støttespiller enn å fokusere på egne sårede følelser?

Men dette blir selvfølgelig bare spekulasjoner.

[Gjest Gjest]

Han sier han ikke ble forelsket, men betatt. Og at det var godt å få bekreftelse fra noen. Noe jeg skjønner, men han har dratt dette så langt, altfor langt. Jeg hadde aldri trodd han kunne gjøre noe slikt mot meg. Vi har hatt problemer tidligere, men ikke noe som kommer i nærheten av dette en gang.

[Gjest knust]

Det over er meg trådstarter forresten.

[webgirl]

Jo skjønner at du tar dette veldig tungt, og det vet jeg at jeg også hadde gjort. Spesielt siden dette har vært bak din rygg, og du ikke har ant noen ting. Men når det kommer til stykke så forsøker vi vel alle å få litt bekreftelse her og der. Noen, desverre, gjennom møte med andre mennesker. I et stakkars forsøk på å vise at man fortsatt har draget.

Jeg synes likevel at dersom typen din nå har lagt seg "paddeflat", så er det en god egenskap fra han. Han har nok insett hvor dumt og teit dette var, og at det er deg han virkelig vil ha.

Men selvsagt er det sårt, når de vi elsker mest over alt på denne jord, plutselig begynner å vise interesse for andre jenter. Men vi har jo heller ingen garanti for at ikke dette kan skje. Hverdagen er full av fristelser, og du har kanskje selv møtt en gutt du har blitt betatt av. Uten at du egentlig følte behov for å fortelle kjæresten din om dette? Nettopp fordi det ikke føltes relevant.

Det er nok dette kjæresten din også har tenkt. Han har bare trengt litt ekstra bekreftelse. Du kan være glad for at det ikke har gått noe lengre, og at det ikke har vært sex inne i bildet.

Er vanskelig å gi noen råd, annet enn at jeg forstår så godt at du nå er såret. Det beste av alt, det forstår kjæresten din også... Bruk tid sammen framover, snakk om forholdet. Få han til å fortelle deg hvorfor han trenger denne ekstra bekreftelsen. Og dersom han sier at han ikke har nok med deg (!), ja, da får du vurdere om det er en sånn gutt du vil ha.

Gir deg en god klem!

[Gjest knust]

Det handlet nok mye om bekreftelse ja, også ble han betatt. Og jeg skjønner veldig godt at det er deilig å få bekreftelse på at man fremdeles er attraktiv, men det er da virkelig ikke nødvendig å dra det så langt som han gjorde. De hadde jo nærmest et "forhold" over mail/sms og diverse forum. Han møtte jo henne også en gang, for lunsj. Og tingene de skrev til hverandre var slik man skriver til kjæresten sin, eller noen man er i ferd med å innlede et forhold til.

det har gått noen dager og jeg sliter fremdeles med dette. Jeg føler meg helt paranoid. Jeg prøver å ta meg sammen for jeg vet at jeg må bestemme meg for å stole på han igjen, men tror ikke jeg har helt kommet dit enda. Jeg trenger fortsatt en del tid før jeg starter på vegen mot å legge dette bak meg.

Jeg hadde aldri trodd han kunne gjøre noe slikt mot meg.

[La Guapa]

Det handlet nok mye om bekreftelse ja, også ble han betatt. Og jeg skjønner veldig godt at det er deilig å få bekreftelse på at man fremdeles er attraktiv, men det er da virkelig ikke nødvendig å dra det så langt som han gjorde. De hadde jo nærmest et "forhold" over mail/sms og diverse forum. Han møtte jo henne også en gang, for lunsj. Og tingene de skrev til hverandre var slik man skriver til kjæresten sin, eller noen man er i ferd med å innlede et forhold til.

det har gått noen dager og jeg sliter fremdeles med dette. Jeg føler meg helt paranoid. Jeg prøver å ta meg sammen for jeg vet at jeg må bestemme meg for å stole på han igjen, men tror ikke jeg har helt kommet dit enda. Jeg trenger fortsatt en del tid før jeg starter på vegen mot å legge dette bak meg.

Jeg hadde aldri trodd han kunne gjøre noe slikt mot meg. 

←

Huff.

Skjønner godt disse følelsene.

Når han har hatt et sånt forhold til en annen jente har han tatt sjangser synes jeg.

Jeg kan også bli fasinert og betatt, men jeg ville aldri sagt det til personen det gjelder...da har man trådt over en grense, synes jeg.

I tillegg er det fort gjort å "fyre opp" hverandre med e-mail og SMS med sånt innhold.

Å møte hverandre da...særlig hvis det er alkohol i bildet, er risikosport når man er i et fast forhold med en annen.

[AlmaCity]

Selv om han angrer og sånn, synes jeg det er han som må jobbe opp mot deg for å gjenvinne tillit. Det er jo selvsagt du som bestemmer om du vil fortsette, men det er faktisk han som må få det til å fungere.

Min erfaring er at når tilliten er brutt, er det ytterst vanskelig å få den tilbake. Ting kan være for ødelagt, rett og slett fordi du ikke trodde kjæresten din var istand til å såre deg sånn...Og tanken vil alltid ligge i bakhodet; når han gjorde dette, løy om dette, hva kan han da være i stand til?

Mitt eneste råd er å la tiden virke her. Og tenk nøye over om dette er noe du faktisk greier å leve med?

[Gjest Gjest]

Hei,

Har akkurat gjennomgått det samme, og nu står skilsmissen for tur. Men hos oss var hennes søken etter noe mer ett tegn på flere dypere konflikter som har ligget og gnagd under overflaten. i all hvedsak hennes ekstreme behov for å bli "sett" Så dersom du med handa på hjerte kan si at alt var bra/godt i forholdet før han tok sin lille emosjonelle spasertur, tror jeg nok at tiden kan lege mange sår. Men Jeg tror ikke du skal forvente at dette er en enkel prosess.

Jeg har kommet til at jeg kan aldri tilgi at hun aktivt har oppsøkt noe som hun mente manglet i forholdet vårt. Jeg vil aldri kunne stole helt på henne igjen.

Hennes forelskelse/flørt ble desverre utløsende årsak til at ett 10 års samliv(6 års ekteskap) med 2 små barn går i dass. Og det gjør så usannsynlig vondt å tenke på det. men jeg skal komme meg videre uten henne.

Ønsker deg lykke til

Klem ifra en i "nesten" samme båt.

PS jeg har ofte tatt meg i å tenke at det hadde vært bedre om hun fulførte affæren sin, slik at jeg kunne hatet henne i tilegg, det vil vært enklere da.

[Fønix]

Han har lagt seg helt paddeflat og er villig til å gjøre hva som helst for å gjøre det godt igjen, men dette smerter meg så veldig. Jeg ønsker å tilgi, men vet ikke om jeg klarer. Det er derfor jeg spør om råd, for jeg trodde aldri jeg kunne ha det så vondt som jeg har nå.

Håper virkelig noen har noen råd. 

←

Hvis han har lagt seg paddeflat og du ønsker å få forholdet på beina igjen, tror jeg nok det kan la seg gjøre. Men i så fall må du nok gi det litt tid. Dere bør ha en åpen kommunikasjon og kanskje helst også forsøke parterapi.

Om du klarer å tilgi, vil tiden vise. Dersom du virkelig ønsker å satse videre på dette forholdet, tror jeg antagelig du klarer det. Tilgivelse er langt på vei noe man kan bestemme seg for å gi. Noe annet er om du klarer å stole på ham i fremtiden. Det er noe du i mindre grad styrer selv. Hvis du ikke klarer det, hvis tilliten er ødelagt og du ikke greier å få den tilbake, da tror jeg dessverre også at grunnlaget for et godt forhold er borte. Det er i så fall veldig trist og føles fryktelig urettferdig for deg.

Jeg har opplevd dette selv, med den forskjell at hun ikke la seg paddeflat. I hvert fall ikke med en gang. I vårt tilfelle var det imidlertid ikke det hun hadde gjort som var hovedproblemet. Det var de underliggende årsakene til at hun gjorde dette som skulle vise seg å være de uoverkommelige hindrene på veien videre.

Skal jeg gi deg ett råd, må det være at du bør være ærlig mot deg selv. Hvis du, etter virkelig å ha forsøkt, merker at du ikke klarer å tilgi eller at tilliten er ødelagt, bør du ta konsekvensen av det.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til med dette!

[Tekla]

Jeg skjønner godt at du er fryktelig såret !

Psykisk utroskap over tid kan være føles like ille som fysisk utroskap for den som er tredjepart.

Jeg skjønner godt hvis du har problemer med tilliten etter dette, og du må bare ta tiden til hjelp for å se om du klarer å stole på han igjen.

Han har dratt det langt og lenger enn langt ved å diskutere brudd med henne og jeg tror fullstendig ærlighet om hva som har skjedd og hvilke følelser han sitter med nå og hva han tenker videre kan være avgjørende for om forholdet kan lappes sammen igjen.

Samtidig må du tenke gjennom om du klarer å stole på at dette ikke skjer igjen.

Alle kan vi bli betatt av andre selv om vi er i et forhold, men hvordan vi opptrer i den forbindelse er ganske vesentlig for om dette er helt uskyldig eller om det er fare på ferde.

[Eve Luna]

Been there, done that.

Jeg vet hvordan du har det. Jeg har også opplevd emosjonell utroskap. Og var totalt knust når jeg fant ut. Jeg reagerte på samme måte som deg, med at kroppen ga opp, jeg spiste ikke, jeg klarte ikke engang å drikke vann, sov ikke, hadde konstant vondt i magen og kastet opp. Det var ikke lett.

Og tilliten var totalt ødelagt. Men sakte beveget vi oss i riktig retning. Han hadde såpass vett med at han utsatte ikke seg selv for situasjoner som kunne misforstås. I de første månedene kom han alltid rett hjem etter jobben og dro neste ikke ut. Det for meg betydde mye. For det viser at selv om stemningen hjemme var elendig, så var han villig til å jobbe gjennom problemene og ikke lage flere problemer. Så jeg viste alltd hvor han var. Og det hjalp på tilliten. Og så gjorde vi ting sammen igjen. Dro på kine, hold selskap med venner osv.

Men det jeg syns hjalp mest med å bygge opp min tillit til ham igjen var at han faktisk kom seg ut med venner og var "utenfor min rekkevidde". Og ingenting skjedde. Jeg kunne ringe ham når som helst og vite han er der han sier han er, og bekjente kunne bekrefte at alt gikk greit.

Og med tiden kunne jeg stole mer og mer på ham. Men det er bare tiden som hjelper. For det er de små situasjonene som skjer i hverdagene, som ikke kan planlegges, som viser at han er verdt din tillit.

Jeg ble som deg veldig paranoid. Men jeg skjulte mange av mine mistaker fra ham. For jeg skjønte at alt denne paranoia var bare min innbildning. Hjernen som jobbet på spreng. Og at jeg ikke lenger kunne stole på instinktet (det jobbet på spreng også).

Det tok ca 6 måneder før forholdet var nokså normalt igjen. Og det tok ca 3 måneder til før vi nådde 95 % av det flotte vi hadde før det skjedde.

Jeg trives i forholdet nå. Og Velger å stole på ham. For i ettertid så har han ikke gitt meg noe mer grunn til å mistenke noe.

Min beste råd til deg er:

1) Ikke grav. Altså ikke sjekk mobilen eller mailen og lignende. For du tenker ikke logisk for øyeblikket og du vil kun se det du ønsker å se. Hvis du mistenker noe, vil du kunne tyde det i alt du finner.

2) Snakk med legen eller psykologen. Jeg kunne ikke få time hos psykologen, men jeg har en snill lege hvor jeg kunne komme regelsmessig hver uke og bare snakke med henne om alt som plaget meg. Det hjalp veldig.

3) Velg å stole på ham. Det blir lettere etter hvert. Husk at eneste personen du kan kontrollere er deg selv. Hvis noen velger å være utro, klarer de det helt fint, og det er lett å skjule.

4) Gjør ting som bygger opp din selvtillit og tenk mer på deg selv og minst mulig på ham.

Og lykke til videre. Det viker som om han er vlillig til å jobbe med forholdet. Nå må dere bare lære å kjenne hverandre på nytt.