Er det håp for hissige gutter?

[AlmaCity]

Jeg leser i en annen tråd her at flere jenter lever sammen med en hissig og voldsom kjæreste, som gjerne kaller en dum osv.

Det er ekkelt å si det, men det fikk meg til å tenke på broren min. Nå vet jo ikke jeg hvordan hans forhold til kjæresten sin er når de er alene, men jeg har jo hørt hvordan han holder på til henne.

Begge blir snart 21 år, og har vært sammen i litt over ett år. Han er hennes første store kjærlighet, og hun er vel egentlig hans også (selv om han har litt mer erfaring med rotings og småforhold).

Jeg synes ofte at broren min er ubehagelig. Vet ikke om det bunner i dårlig selvtilit, men han er svært hissig, må alltid vinne (selv i uskyldig monopolspill med de små søskenbarna våre). Hvis vi begynner å diskutere kan han fare opp og skrike til meg at jeg er "så jævla dum i hodet".

En gang begynte han å prate om noe, og jeg sa bare enkelt "jeg synes ikke det er noe vits i å diskutere med deg, for du blir alltid så sint og hissig". Gjett om det ble bråk da da! Da var jeg plutselig feig, idiot osv.

Jeg er svært rolig av meg, og liker ikke konflikter. Jeg synes det er gøy å diskutere ting, men da bare for gøy, gidder ikke intens intellektuell konkurranse liksom. Jeg er svært ulik min far og bror. De er veldig typisk FRP, vokst opp på bygda, alle nakne kvinner er topp, bil og millitæret er livet, og noen kvinner som blir voldtatt burde kanskje ikke kledd seg så utfordrende

Ja, har blitt irritert på min bror mange ganger, men det er så lite jeg kan gjøre med det. Han har jo sine meninger, og jeg orker ikke bråk.

Men, så var det jo dette med dama hans da. Hun er verdens søteste og snilleste jente. Hun er litt usikker på seg selv, fordi hun har blitt grovt mobbet da hun var barn (skikkelig ille). Broren min er noen ganger svært ille. Han kan kjefte høyt på henne; "Du er så utrolig naiv", "hvor idiot går det an å være", "du er skikkelig dum du, ikke skarpeste kniven i skuffa". Pluss at han skryter veldig over hvor populær han er til damene, og flørter veldig med de og sånn.

Jeg har prøvd å ta det opp med han, og min far har kjeftet på han at han går for langt. Men selv om det hjelper litt, føler jeg at han bare er sånn. Går det egentlig an å gjøre noe?

Det er med flere andre problemer en skriver ned, en får ikke med nyansene. Min bror er også veldig snill, glad i familien sin og har masse godt humør og humor. Han er virkelig glad i jenta si, og veldig stolt over henne. De skravler masse og jeg vet hun forguder han. Jeg er også veldig glad i han, til tross for at vi er så forskjellig. Vi ser film, prater, og møtes liksom på de arenaene vi har tilfelles.

Jeg lurer på hvordan de får det når de flytter sammen til høsten. Og jeg har ikke tenkt å si noe eller noe, for deres forhold er ikke min sak. Skal ikke blande meg. Vil bare få luftet tankene. Fordi jeg noen ganger føler at denne jenta er for god for han. Han trenger kanskje noen som ikke finner seg i periodevis å bli behandlet som dritt, og som faktisk sier ifra.

Endret 7. januar 2007 av AlmaCity

[Gjest Bellatrix]

Kanskje du kan anbefale et sinnemestringskurs til han? Han vil vel neppe gå på det om han ikke innser at han har et problem, men du kan jo prøve.