Jeg sliter om dagen

[Rusjenten]

Hei hei alle sammen, her kommer noen ord fra meg. Jeg har stort sett vært nykter siden August når jeg begynte i ny jobb som jeg trives veldig i. Har hatt noen sprekker i høst men har stort sett gått greit. Men nå sliter jeg, de siste dagene har vært tøffe. Jeg drømmer og tenker på rus hele tiden. Unntatt når jeg er på jobb , da klarer jeg å tenke på noe annet. Det kjennes ut som jeg virkelig må sprekke snart men jeg KAN ikke da jeg vil såre samboeren min så forferdelig. Jeg klarer ikke å lure han. Han avslører meg med det samme. Så jeg er veldig redd for framtiden nå.

Jeg hadde også en drøm i natt. Jeg skulle på jobb med skulle bare sette meg en smell først. Når jeg dro hjemmefra så hadde jeg med meg hunden min, telefon og lommebok. Jeg loka så forferdelig og kom på jobb kl kvart på 11 om kvelden og på veien hadde jeg mista hund, telefon og penger. Når jeg var på vei inn i bygningen så begynte jeg å lure på om jeg i det hele tatt skulle jobbe den dagen. Jeg våkna her så jeg slapp å møte sjefen visst.

Det var så skremmende drøm for det var så realistisk. Hadde jeg rusa meg så kunne dette absolutt skjedd , det har jeg mange eksempler på fra tidligere.

Dette med hunden min er spesielt skremmende. Nå har jeg ikke brukt rus så veldig mye etter at jeg fikk hund men de gangene jeg har gjort det hjemme med hunden min, gått ut og tatt meg en røyk , gått innatt... og glemt hunden min ute!!

Jeg elsker hunden min utrolig mye!! Men det er bare et eksempel på hva rusen kan gjøre med oss. Jeg er rimelig sikker på at hadde jeg tatt med meg hunden til byen og loka rusa rundt der , kunne jeg meget vel ha glemt hunden min et eller annet sted. Og det er IKKE fordi jeg ikke elsker hunden min. Det er skikkelig skremmende.

Jeg prøver å tenke på hunden min nå når jeg har lyst til å ruse meg. Jeg vet hun blir redd og usikker når jeg er rusa. Det er klart hunder merker forskjell. Hun fortjener ikke dette.

Men jeg er redd for å sprekke likevel... når jeg er så besatt som jeg er om dagen.

Jeg har ingen å snakke med om dette heller! Jeg vet heller ikke hvor jeg kan få hjelp. Venter fremdeles på poliklinisk behandling siden jeg kom ut fra institusjon i vår. Jeg har og prøvd NA men det funker ikke for meg. Jeg tok og kontakt med LISA her jeg bor men det var kun for menn.

Samboeren min går det dessverre ikke an å snakke med , han er verdens snilleste og greieste gutt men han fatter ikke bæret om dette.

Jeg hadde psyket meg opp til å snakke med ei venninne , men hun gadd ikke høre på meg , hun er altfor opptatt av å snakke om graviditetsplager og barnet hun venter.

Feil valg... hun har andre prioriteringen nå.Også en kjempegrei jente .

Noen som vet om noe sted jeg kan få hjelp før alt går helt galt her?

[Gjest graceland]

Ring legevakta og be om hjelp? De kan vel henvise deg til et sted hvor du får hjelp.

Endret 7. januar 2007 av graceland

[Gjest gjesta]

Kan dette være et alternativ?

[Gjest Gjest]

Enig med de andre. Og snakk med fastlegen din, eller folk du har hatt med å gjøre ellers som rådgivere og veiledere på trygdekontor o.l, og si fra så konkret som mulig hva problemet er. Si at du trenger å snakke ordentlig om dette og bli lyttet til.

[Gjest Leiababe]

Jeg har noen spørsmål jeg.. Lurer litt på hvor gammel du er, og hvor lenge har du hatt rusproblemer? Er jo flere instanser du kan ta kontakt med. Du sier du har vært på institusjon, hva gjorde de for å hjelpe deg der? Er et opphold på en rusklinikk et alternativ for deg? Er jo flere rundt omkring i landet. Ingen dum ide å ta kontakt med fastlegen heller, han bør ha en oversikt over de ulike tilbudene i din kommune/fylke. Og jeg tror det er superviktig at du får noen du kan snakke med om dette her, det er en fryktelig vanskelig ting å gå gjennom alene..

[Rusjenten]

Ring legevakta og be om hjelp? De kan vel henvise deg til et sted hvor du får hjelp.

←

Det eneste stedet de kan henvise meg er dit jeg allerede står på venteliste...siden påsken.

[Rusjenten]

Kan dette være et alternativ?

←

Takk for tips, skal prøve å manne meg opp til å ringe dit i morgen!

[Rusjenten]

Jeg har noen spørsmål jeg.. Lurer litt på hvor gammel du er, og hvor lenge har du hatt rusproblemer? Er jo flere instanser du kan ta kontakt med. Du sier du har vært på institusjon, hva gjorde de for å hjelpe deg der? Er et opphold på en rusklinikk et alternativ for deg? Er jo flere rundt omkring i landet. Ingen dum ide å ta kontakt med fastlegen heller, han bør ha en oversikt over de ulike tilbudene i din kommune/fylke. Og jeg tror det er superviktig at du får noen du kan snakke med om dette her, det er en fryktelig vanskelig ting å gå gjennom alene..

←

Hei Leia:)

Jeg er 27 år og har rusa meg siden jeg var ca 14 år. På institusjonen var det ikke stor hjelp å få. Vi var stort sett overlatt til oss selv. Jeg har i utgangspunktet nå behov for noe hjelp utenom å legge meg inn et sted, da jeg har jobb osv. Jeg trenger heller noe som kunne gi meg litt støtte i hverdagen. Har tenkt på å ta kontakt med legen min igjen selv om h*n surrer fælt.

[Gjest Leiababe]

Kan jo være at rustelefonen kan hjelpe deg da. Der er det i alle fall folk som vil lytte til det du har å si, og som kan gi deg noen gode råd på veien. De har kanskje også oversikt over hvem du evt kan ta kontakt med der du bor. Håper virkelig du finner ut av dette her. Mange