ADHD

[Gjest Gjest]

Har du link til den testen du tok...? Jeg skal nemlig til legen med dette i morgen....

Jorid

[ADHDmann]

Jøss er det liv her i tråden, jeg hadde egentlig gitt den opp:)

Kan ta det med legen først:

Det gikk ikke helt så bra som det kunne. Jeg hadde selvfølgelig ikke tenkt ting skikkelig igjennom før jeg kom, det falt meg feks ikke inn at jeg kunne få spørsmål om jeg føler at symptomene mine er problematiske, om jeg ønsker medisin, etc, og dette hadde jeg heller ikke tenkt igjennom idet hele tatt, jeg hadde bare grublet på om jeg kunne ha ADHD\ADD idet hele tatt.

Da jeg kom inn følte jeg med en gang at legen liksom regnet med at jeg bare innbiller meg ting, som om hun er vant med folk som har overbevist segselv, men jeg synes ikke det er grunn nok til å få folk til å føle at de ikke blir trodd.. Er ikke sikkert hun visste selv at hun ga det inntrykket da, men det fikk jeg.

Helt typisk! Kjenner meg igjen. Nå er det nå slik at man har rett til mange ting i det norske helsevesen - bl.a. det å bli tatt på alvor.

Så spurte hun om jeg følte at det ga meg problemer, det første jeg tenkte var "føler du at symptomene dine gjør livet ditt forferdelig vanskelig å leve?" og svarte nei. I ettertid kommer jeg på at hun kunne ha ment "føler du at det kompliserer hverdagen din?" hvorav svaret er ja, hun kunne ha ment "tror du det ville gå bedre med medisiner?" hvorav svaret er ja.

Da jeg svarte nei, sa hun at hun med utgangspunkt i det tviler veldig på at noen vil ta meg imot, fordi de prioriterer dem som føler de har problemer.

Jeg vet nå etterpå at det er mange som har sagt nei til spørsmålet om problemer, og senere har innsett at svaret var ja, så på en måte burde de tatt inn alle med tydelige symptomer, siden mange ikke har innsett problemene:p

Hun sa også gjentatte ganger at det kan ta veldig lang tid å komme inn, noe jeg sa var absolutt greit for meg, og at jeg ønsker å bli testet om det så tar et halvt år før testinga begynner.

...forferdelig vanskelig å leve? .... Relative spørsmål gir som oftets relative svar.

Mitt liv var vanskelig å leve, men ikke forferdelig vanskelig. Ikke før "jeg gikk på veggen" - da var det forferdelig vanskelig å leve. Men, igjen hva er "vanskelig" og hva er "forferdelig vanskelig" - hvordan definerer man det??? Uansett, så visste ikke jeg hva det var som gjorde livet så vanskelig - helt til en venn av meg snakket om sin erfaring med adhd, og jeg straks kjente meg igjen. Inntil da hadde jeg diagnosen deprimert (og senere bipolar), men uten å vite hvorfor.

Problemer, ja, ja ,ja ... men er man en person som ønsker å løse problemene? Et problem er tross alt ikke lenger et problem når man har løst det - tror man!!! Det store spørsmålet er hvordan man løser problemene og hvor mye energi man bruker på dette. Jeg skjønte aldri hvordan andre klarte så mye, men jeg kom til kort i selv de enkleste oppgaver. Men, jeg løste problemene og klarte mange ganger det andre klarte, jeg også. Det tok bare så mye lengre tid. Hvorfor? Fordi jeg fant andre måter å gjøre det på - prosedyrer som omgikk mine problemer. Mon tro hvorfor jeg alltid fikk høre at jeg var så sen? Jeg gikk omveier, fant opp ting på nytt, tenkte og funderte både natt og dag, prøvde hukommelsestrening, leste bøker om hjelp til selvhjelp osv osv.

Ja, dessverre ... det tar lang tid. Jeg ble først avvist - senere "pålagt" en diagnose jeg ikke kjente meg igjen i (bipolar). Det tok 3 år før jeg endelig fikk den riktige diagnosen. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men fordi det er bedre å være forberedt på at det kan ta lang tid. Slik jeg ser idag, ville jeg heller gått gjennom denne prosessen enn å ha det slik jeg hadde det før jeg fikk hjelp.

Jeg hadde fått høre på forhånd av andre med ADHD at jeg burde ta med et papir hvor jeg skrev ned symptomene mine, ta med en selvtest ferdig utfylt, og ta med en kopi av startinnlegget i denne tråden, så hun kunne lese det selv. Men hun ville ikke se på papirene idet hele tatt, og ville ha det rett ut av munnen på meg.

Dere vet sikkert selv hvordan det er, å skulle plumpe ut med flere argumenter for noe, helt på sparket, uforberedt, du kommer på de viktigste, de som tilfeldig faller deg inn, og så begynner det å gå treigt. Det hjelper ikke at jeg sliter veldig mye med utførelse under press heller, får jernteppe osv.

Så jeg følte meg da enda mindre trodd, siden jeg ikke fikk frem mer enn en brøkdel av tingene, og ikke klarte legge det frem på noen god måte sånn på spraket.

Men hun rablet det heldigvis likevel ned, i en forespørsel om henvisning.

Så sa hun at jeg bør forvente at det tar 4-6 uker å få svar, helt greit for meg.

Om jeg ikke fikk noe svar innen 6 uker så skulle jeg si ifra til henne så hun skulle purre, der var det ihvertfall noe som ga meg litt bedre følelse.

Har en erfaring med at leger, psykologer og psykiatere stort sett ikke liker slike papirer man kommer med. Jeg fikk til og med beskjed om at jeg visste for mye. Det er en viss forskjell på å sette seg inn i noe for å se om dette stemmer med virkeligheten, og å innbille seg at man lider av noe. Sistnevnte har et navn, og det er svært frustrerende å sitte med en følelse av at legen har plassert en i den kategorien pasienter.

I mellomtia blir jeg bare mer og mer sikker på at jeg har ADD. Jeg tok bl.a en test på nett som skulle teste for 6-7 forskjellige lignende sykdommer, og den sa at ADHD var "not probable", men "ADD Inattentive Type" var "highly probable". Altså ikke bare "probable" eller "possible", men highly probable...

Klarer knapt vente på å få svar på forespørselen, selv om jeg ikke har spess mye tro på et ja pga legen. Men om jeg får nei, så skal jeg søke igjen, enten ved å si at jeg føler jeg kan gjøre det mye bedre med medisin, fortelle at jeg synes det er spesielt vanskelig med realfagene på skolen fordi jeg slurver så lett, eller be om henvisning til en generell sykdomstest, som så kan sende meg videre til ADHD testing når psykologen ser likheter...

Siden vi har fritt sykehusvalg her i Norge vil jeg anbefale deg å bli søkt til et sted med spesiell kompetanse på ADD. St. Olavs hospital i Trondheim har et slikt kompetansesenter, og jeg har hørt at de er veldig flinke der. Det er et begredelig faktum at mange psykiatriske sykehus påstår at de har kompetanse på ADD og tror at man kan stille ADD diagnosen på grunnlag av kriterier for ADHD. ADHD er langt mere synlig i adferd enn ADD, selv om ADD også noen ganger kan gi "ADHD symptomer".

[Quirky]

Helt typisk! Kjenner meg igjen. Nå er det nå slik at man har rett til mange ting i det norske helsevesen - bl.a. det å bli tatt på alvor.

Har en erfaring med at leger, psykologer og psykiatere stort sett ikke liker slike papirer man kommer med. Jeg fikk til og med beskjed om at jeg visste for mye. Det er en viss forskjell på å sette seg inn i noe for å se om dette stemmer med virkeligheten, og å innbille seg at man lider av noe. Sistnevnte har et navn, og det er svært frustrerende å sitte med en følelse av at legen har plassert en i den kategorien pasient

Min erfaring er at når jeg forteller at jeg har gjort research, tror legene at jeg bare har lest om noe og innbilller meg at jeg har det. Det er visst lurest å late som om man ikke vet noe.

[ADHDmann]

Min erfaring er at når jeg forteller at jeg har gjort research, tror legene at jeg bare har lest om noe og innbilller meg at jeg har det. Det er visst lurest å late som om man ikke vet noe.

←

Det var en gang ... at læreren, presten og legen kunne si: "jeg vet mer enn deg". Den tiden er heldigvis forbi. Som forhåpentligvis blivende lærer vil jeg stille meg ydmykt til elevenes egen kunnskap. Dette fordi verden idag er langt mere åpen med hensyn til informasjon og fordi en profesjon ikke nødvendigvis er å kunne mer om alt, men å kunne hjelpe hverandre til å finne den riktige kunnskap og til å løse problemer sammen. Legens oppgave er altså: sammen med pasienten å finne den riktige kunnskapen/diagnosen og en ev. løsning på pasientens problem. Dette innebærer ydmykhet for pasientens kunnskap - og også å trekke inn andre instanser dersom dette er nødvendig.

Jeg har vært utrolig heldig med min egen lege - som alltid har lyttet og sendt meg videre når dette var nødvendig. Mitt møte med psykiatrien har derimot vært betydelig mer kronglete. Jeg vil ikke si at dette nødvendigvis gjelder de menneskene som jeg har møtt, men heller systemet - som i sin helhet virker temmelig gammeldags og hvor mennesker som prøver å hjelpe opererer i en verden av gammel og førtids kunnskap og med alt for lite ressurser tilgjengelig.

[Gjest Kristin_]

var nettopp inne på den AD/HD beskrivelsen hos lommelegen

rastløse og fiklete

sitter urolig på stolen, tvinner håret, tygger tyggegummi, biter negler

ofte hyperverbale

lav toleranseterskel for frustrasjon

kan virke irritable og negative, og raske til å legge skylden på andre hvis noe er galt.

glemsomme og dårlig organiserte

sier ting uten å tenke seg om

føler at de ikke klarer å yte sitt beste

har mange baller i luften samtidig.

Dette _er_ meg.... shit nå ble jeg skremt...

Ved mistanke om AD/HD, går man til fastlege eller psykolog/psykiater?

Endret 17. januar 2007 av Kristin_

[ADHDmann]

var nettopp inne på den AD/HD beskrivelsen hos lommelegen

rastløse og fiklete

sitter urolig på stolen, tvinner håret, tygger tyggegummi, biter negler

ofte hyperverbale

lav toleranseterskel for frustrasjon

kan virke irritable og negative, og raske til å legge skylden på andre hvis noe er galt.

glemsomme og dårlig organiserte

sier ting uten å tenke seg om

føler at de ikke klarer å yte sitt beste

har mange baller i luften samtidig.

Dette _er_ meg.... shit nå ble jeg skremt...

Ved mistanke om AD/HD, går man til fastlege eller psykolog/psykiater?

←

Fastlegen er den som ev. skal sende deg videre til utredning.

Jeg har nettopp sett en film om barn med adhd: "På kollisjonskurs med verden". Jeg ble ikke skremt, men jeg var nesten på gråten flere ganger når barna gjorde og sa ting som var akkurat slik jeg var som barn. Det er vanskelig å beskrive følelser - vi har ikke et språk for det, men det var en rar følelse å se at de sa det jeg tenkte og følte som barn. Da visste jeg jo ingenting om adhd - trodde bare at alle hadde det slik og forstod ikke hvorfor alt var så vanskelig.

ADHD er en komplisert tilstand og mange av de beskrivelsene som gis er basert på adferdsanalyse - også de noen av de som er sitert fra lommelegen. Når man går nærmere inn på de problemene man opplever så er det ofte problemer som er langt verre for ens egen fremgang enn de problemene adferden skaper for omgivelsene. Nei! jeg prøver ikke å unnskylde adferden, men få den plassert på riktig sted. Adferden er et resultat av tilstanden adhd, som er en dysfunksjon i hjernen som veldig mye har med behandling og organisering av informasjon å gjøre, og også den uvitenhet som har vært rundt lidelsen ADHD. Medisin og annen behandling hjelper hjernen med å organisere bedre ... og det er nettopp dette som gjør at adferden, med riktig behandling, endres til det bedre. For dette er nemlig den største gevinsten for samfunnet også - at riktig behandlet adhd gir mennesker som fungerer og som ikke faller utenfor og som klarer å yte det de kan.

Jeg merker nå at det å skrive dette innlegget er vanskelig fordi jeg ikke har hjelp av medisin nå (tar ikke medisin om kvelden før jeg skal sove). Dette er fordi hjernen min har vanskeligheter med å sortere informasjonen, å huske (arbeidsminne), å prioritere, osv. Så jeg beklager at det ble litt rotete.

En annen ting, det er også morsomt å ha ADHD. Man må jo se det positive i dette også. Jeg kjeder meg nesten aldri: har alltid noe å gjøre - enten det er noe fysisk eller det er noe som foregår inne i hodet. Kreativiteten er også veldig stor

.......... og så skjønner jeg ikke at jeg burde sove nå

[Gjest anonym19]

Har du funnet ut av det?? (jeg skal til utredning snart, så jeg er litt nysgjerrig...) isåfall: hvor langt tid tok det? hadde du adhd??

[Gjest Gjest]

http://www.playattention.com/attention-def...ce-guide/Nyttig link for folk med ADHD

[Gjest Gjest]

http://www.cogmed.com/cogmed/sections/en/6.aspx

En av de viktigste tingene man kan gjøre når man har adhd er å trene opp arbeidsminne. Det kan man gjøre via programmet de tilbyr på siden jeg har linket til. Det har god dokumentert effekt.

[Gjest Gjest]

http://www.layogamagazine.com/issue23/depa...ts/research.htm

Denne linken går gjennom en rekke ting som er vist, eller er antatt å hjelpe.

[Gjest Gjest]

Dette hjelper en del:

http://www.anewawakening.org/contact_us.html

Det gjør også akkupunktur og akkupressur:

http://www.eclecticenergies.com/energy/indexemotional.php