ADHD

[Poecilia]

Jeg har nå gått og grublet i et halvt år om jeg kan ha ADHD, og jeg har ikke blitt noe sikrere på det, så jeg har legetime om 2 dager for å be om henvisning for testing.

Jeg skulle gjerne ha snakket med noen som har det selv, om symptomer og diagnosering.

Først skal det sies at jeg er relativt gjennomtenkt av meg, vinner flere diskusjoner enn jeg taper, holder på å ta høyere utdannelse, og alle IQ tester jeg har tatt har gitt meg et resultat mellom 130 og 140. Jeg er ikke som broren min som også har ADHD, han er typen som gjør alt på impuls, aldri tenker igjennom ting, tabber seg ut stadig, har feilet 3 ganger i å fullføre VGS, havnet i dop-miljøet, hater segselv hver gang han gjør en tabbe, osv.

Spørsmål:

1) Som nevnt over så er jeg som regel gjennomtenkt av meg, vinner flere diskusjoner enn jeg taper, jeg gikk ut med 5 i norsk, er flink i rettskrivning etc.

Jeg ble gjort oppmerksom av en jente med ADHD at hun syntes det virket som jeg hadde problemer med å gjøre meg forstått i diskusjoner på internett. Jeg hadde aldri tenkt over det før overhodet, men jeg aner heller ikke hvor ofte "normale" folk blir misforstått heller...

Det skjer kanskje 1-2 ganger i måneden at jeg skriver noen innlegg i en diskusjon, som folk misforstår helt og det ender med en krangel, folk blir sure på meg uten at jeg forstår hvorfor, og det har skjedd noen få ganger at jeg bare har gitt opp hele diskusjonen fordi jeg ikke klarte å få folk til å se hva jeg mente...

Sist gang dette skjedde var idag, jeg følte at det jeg skrev var fullstendig harmløst, 2 eller 3 personer ble sure på meg og jeg forstår overhodet ikke hva de er sure for...

Er det noe som kan kjennetegne en med ADHD?

2) Skriftlig er jeg veldig flink med språk, fikk som nevnt 5 i norsk, fikk 5 i engelsk fordypning, og var hakket under 5 i tysk. Ikke det minste skrivevansker, og kjappere enn gjennomsnittet i lesing.

Likevel begynte jeg i fjortisstia å få noen merkelig språk"problemer"...

Det begynte da med at jeg fikk en form for stamming helt plutselig, jeg stoppet opp midt i ord helt ubevisst og blandet sammen noen ord. På VGS utviklet det seg til at stammingen ble byttet ut med at jeg stoppet opp mer mellom ordene, stokket om på ord i setninger, glemte ord rett før jeg skulle si dem etc.

Nå har det utviklet seg enda litt, og nå har jeg merket at jeg med jevne mellomrom plutselig får jernteppe på helt hverdagslige ord, ord som feks "bukse" kan plutselig bare dette ut akkurat der og da, så må jeg finne et annet ord å bruke isteden... Sekunder etterpå kan ordet komme tilbake.

Jeg synes dette skjer plagsom ofte, det kan skje flere ganger i en og samme samtale, og det kan være vanskelig å finne et "surrogatt-ord" på feks bukse.

Jeg synes i tillegg å kjenne igjen akkurat dette i broren min som har kraftig ADHD, bare at hans problem er enda verre, sikkert fordi han er generelt dårlig i språk.

Er det et symptom på ADHD?

3) Er det slik at ADD er akkurat som ADHD bare at man ikke er fysisk hyperaktiv? Jeg er veldig usikker om jeg er fysisk helt rolig fordi det er sånn jeg er, eller om det er fordi jeg gjennom hele oppveksten har følt at det forventes at jeg er helt rolig hele tia...

Jeg er nemmelig slik at kjæresten min er den eneste jeg virkelig slipper meg løs med, og når jeg er med ham så kan jeg hoppe og sprette, fyke rundt, lage masse lyder(det har jeg hørt av venner også), oppføre meg overlykkelig, og idet hele tatt oppføre meg hyperaktivt.

Men hvis jeg er med hvem som helst annen enn kjæresten min, eller det idet hele tatt er noen andre til stede, da er jeg fullstendig rolig absolutt hele tia, sitter helt stille, står helt rolig, lager ikke èn lyd, helt alvorlig og seriøs.

Hvis jeg føler en trang til å hoppe og sprette mens jeg er med noen andre, så føler jeg alltid samtidig at jeg forventes å holde meg rolig og være "ordentlig", og innbiller meg at alle vil se rart på meg om jeg slipper meg løs. Så derfor gjør jeg det aldri, kun med kjæresten min som jeg føler tar meg for den jeg er.

Er jeg da hyperaktiv, eller ikke?

4) Jeg har forstått at de fleste med ADHD opplever at de stadig i praksis gjør det dårligere enn det de føler at de gjør det, og at de føler at de ikke klarer å vise alt de kan. Det er noe jeg til dels kan kjenne meg godt igjen i, men jeg er usikker på akkurat hvordan det er "meninga" at man skal gjøre det dårligere enn man kan.

Det jeg opplever, er at jeg generelt stadig har en tendens til å være så kjapp i svingene at jeg overser detaljer, og at jeg gjør mange mindre tabber fordi jeg ikke tenker ting heelt igjennom før jeg handler ellerno.

Det beste eksempelet er hvordan jeg gjør det i matte. Jeg føler at jeg er gjennomsnittelig flink i matte, men helt fra jeg begynte å få karakterer på skolen så har jeg merket at på _absolutt_ hver bidige matteprøve så har jeg gjort en håndfull små, ugjennomtenkte tabber som sørger for at jeg synker i karakter med ca 1 grad. Det slår liksom _aldri_ feil. På tentamen ifjor klarte jeg å regne 0,5*0,5=0,5 feks... jeg vet _så_ godt at svaret er 0,25, hvordan fikk jeg det til??

På eksamen jeg hadde nå før jul, så følte jeg at det gikk veldig bra, og da jeg gikk så tenkte jeg at "dette må da kunne gi meg minst en C og kanskje B", men da jeg fikk karakteren så fikk jeg bare D... det må definitivt skyldes alle de små tabbene mine! Det er forferdelig plagsomt, men jeg klarer ikke gjøre noe med det...

Er det slik folk med ADHD føler det?

[Amanlis]

Hei

Jeg har ikke ADHD, men jeg sniker meg inn for å tipse deg om en annen nettside: http://www.bokstavbarna.no/

Sjansen for å treffe fler som kan svare på spørsmålene dine er nok større der.

Ønsker deg masse lykke til.

[Poecilia]

Takker, det ser ut som akkurat det forumet jeg har lett etter men ikke klarte finne:)

[Snibel]

Jeg tror det er vanskelig sette en "mal" for hvordan oss med ad/hd føler oss i forskjellige sammenheng. Min erfaring er at mange har dannet seg en mening om hvordan personer med ad/hd er , og jeg møter ofte mye skeptisme når folk får vite at jeg har det.

Jeg kan fortelle litt om mine erfaringer.

Jeg er 25 , fikk diagnose når jeg var 22. Var skremt av tanken på og gå på medisiner og nektet. Inntil jeg ble sykemeldt for et år siden. Jeg hadde en krevende jobb og det ble mer og mer vanskelig for meg og sortere alt som skjedde. Men jeg hadde så masse energi, jeg kunne bare gå og gå og gå, selvom jeg var fryktelig sliten. Følte ofte at jeg ikke strakk til både i sosiale sammenhenger og i jobbsammenheng. Mitt store problem er lære og oppmerksomhetsvansker. Om det ikke er interessant for meg klarer jeg ikke fange det opp, samme hvor hard jeg prøver. Dette gjorde at jeg fort ble stemplet som dum i yngre alder. Skolesystemet fanget heller ikke opp at jeg slet noe som gjør at jeg mangler mye basis i mattematikk og gramatikk i Norsk

Har alltid hatt store søvnvansker og dårlig toleranse ovenfor alkohol. I lengre periode slet jeg også med store humørsvingninger og spiseforstyrrelser.Sammenlignet med min kamerat som også har ad/hd er vi to vidt forskjellige mennesker. Han er temperamentsfull, impulsiv, rotete, etc. Det sies at jenter med AD/HD ikke blir oppdaget like lett da jenter ofte reagerer annerledes enn gutter gjør.

Jeg tar nå ritalin, og føler at jeg har det mye bedre nå enn jeg noen gang har hatt det. Jeg er mer trygg ,jeg er lettere leve med (jeg hadde mye frustrasjoner og dette gjorde meg aggresiv) og ikke minst jeg er mer positivt. Alt er mye lettere for meg enn det tidligere var.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322931

Jeg selv er en kombinasjon av de to siste kategoriene.

dagdrømmerjenta som sitter på bakerste pult i klassen og ser ut av vinduet

oppfører seg pent og bryter ikke med de forventede adferdsnormene

passivitet, sjenerthet,har mange baller i luften samtidig.++

Dette kan være en nyttig artikkel for deg selvom jeg ikke anbefaler spekulere i om man har dette eller ikke. Man kan ha mange forskjellige grader av dette, og er dette noe som plager der anbefaler jeg deg og ta kontakt med fastlegen din slik at de kan henvise deg til vurdering.

Lykke til!

Men send meg for all del en pm om det er noe du måtte lure på

PS : dette ble mye om meg og ikke deg men det er vanskelig kommentere på de tankene du har rundt dette, siden dette er veldig individuelt og noe fagpersonell må vurdere

Endret 10. januar 2007 av Snibel

[Gjest Gjest]

Herregud, jeg tror jeg har ad/hd.........

Takk, for at dere la ut linker og sånt her, og du trådstarter, jeg tror du hjalp meg óg.

[Snibel]

En tileggskommentar til trådstarter.

Du har ingen problemer kommunisere ditt budskap i denne tråden ialllefall, og du har satt ned punktene dine strukturert og virker veldig reflektert over tingene du "bekymrer" deg over.

Ville bare si det også

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Du høres ut som meg! Kan du si hva legen din sa, så kan jeg se om jeg har semi-ADHD?

[Gjest Bellatrix]

Mannen min har adhd. Skal sende han inn i denne tråden senere i dag.

[Snibel]

Du høres ut som meg! Kan du si hva legen din sa, så kan jeg se om jeg har semi-ADHD?

←

Jeg eller trådstarter?

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

hvem nå enn det var som skulle til legen.

[Gjest Bellatrix]

Mannen min opplever i hvert fall alt det trådstarter beskriver.

[Snibel]

Mannen min opplever i hvert fall alt det trådstarter beskriver.

←

Ja, jeg ville bare være forsiktig kommentere på det, for jeg kan bare måle fra hvordan jeg selv har det.

Jeg så nå at hun hadde legetime som da har vært, hold oss oppdatert hvordan det går da

[Gjest Bellatrix]

Ja, jeg ville bare være forsiktig kommentere på det, for jeg kan bare måle fra hvordan jeg selv har det.

Jeg så nå at hun hadde legetime som da har vært, hold oss oppdatert hvordan det går da

←

Hverken jeg eller noen andre her kan stille noen diagnose på trådstarter, ber fortelle hvordan en selv opplever det. Dessuten har jo alle noen adhd-trekk, det er først når det blir mange og de blir et problem det er adhd.

[Snibel]

hvem nå enn det var som skulle til legen.

←

Om man går til legen med dette vil første instans være å henvise til utredning.

Jeg ble henvist til DPS og måtte vente en stund før de tok meg inn. Når jeg fikk diagnose var dette en vanlig psykolog først. Der var jeg et halvt år ( men dette er 4 år siden) så bestemte han seg for at han ville medisinere meg. Da måtte han sende et brev til oslo der de hadde et senter. Jeg avbrøt den gangen for jeg ville ikke gå på medisiner. Så ble det bestemt at jeg skulle begynne på ritalin ifjor og da ble jeg igjen sendt til voksenpsykriatisk til en overlege. HAdde 4-5 samtaler, og da bestemte han seg for å prøve teste ritalin. Etter det var det kontroll månedlig, nå er kontrollen nede til 6 mnd. Men det varierer sikkert i landet

[Snibel]

Hverken jeg eller noen andre her kan stille noen diagnose på trådstarter, ber fortelle hvordan en selv opplever det. Dessuten har jo alle noen adhd-trekk, det er først når det blir mange og de blir et problem det er adhd.

←

Jepp! Vi er kjempeenig

[Lassie]

3) Er det slik at ADD er akkurat som ADHD bare at man ikke er fysisk hyperaktiv?

←

Min mann har ADD, og ja - han er en veldig typisk ADHD-person bare uten hyperaktiviteten. Han er en veldig rolig person, så folk har ofte vanskelig for å tro at han har ADHD. Men han har alt annet, i ganske stor grad en del av symptomene.

Min manns mor (min svigermor altså) har kjempet hele min manns liv for å finne ut hva det var med ham, men han fikk diagnosen først da han var 25år. Lang prosess for å få diagnose har jeg skjønt.

Som en eller annen skrev her, så har alle mennesker ett eller annet symptom på ADHD som regel, om man bare studerer. Og ingen her kan stille noen diagnose.

Vi må få høre hvordan det er gått hos legen da!

[ADHDmann]

Først - intelligens hos mennesker med adhd er like forskjellig som hos mennesker uten adhd - her er det ingen sammenheng. Mange personer med svært høy intelligens har også adhd.

Ifølge Thomas Brown - amerkansk psykolog som har forsket på adhd i 25 år, er adhd(add) først og fremst en forstyrrelse i det vi ofte kaller eksekutivfunksjoner - dvs funksjoner som har med organisering av aktiviteter, gjøre ting i riktig rekkefølge, prioritering, tidsoppfattning (hvor lang tid tar dette), starte aktiviteter (utsetter), fokusere på oppgaver, beholde fokus og skifte fokus. I tillegg er det ofte problemer med impulsivitet - man sier ting uten at de er gjennomtenkt, man trekker for raske konklusjoner osv. problemer med hukommelse, problemer med å regulere følelser, problemer med å oppfatte andres følelser - man oppfatter f.eks ikke at man har såret noen og at man skal stoppe, problemer med regulering av adferd og hastighet på oppgaver.

Å være hyperaktiv behøver ikke nødvendigvis å bety at man henger i taklampen eller springer rundt som en gal. Dette er muligens bare et alternativt uttrykk for det samme problemet. Hos meg er det som oftest bare i hodet - jeg tenker på masse samtidig - ser mange alternativer og vurderer fortløpende og kontinuerlig disse alternativene (gjorde jeg dette rett nå, er dette den beste løsningen osv.) der andre kanskje bare velger en løsning og gjør dette slik de har valgt. Derfor er det ofte slik at jeg bruker lengre tid enn andre på en oppgave. Jeg får ikke sove om kveldene fordi jeg ikke klarer å "stoppe" hodet.

Alt dette ble bedre med medisin (ritalin), men noe er fremdeles tilstede. Medisinen fjerner ikke problemet, men er til så stor hjelp at jeg kan leve med det.

Til trådstarter vil jeg bare anbefale at du får legen til å søke deg til utredning. Mange av de problemene du beskriver her kjenner jeg veldig godt igjen og jeg slet meg rett og slett ut på alle de kompensasjonene jeg måtte gjøre for å fungere i arbeid og sosialt. Medisinen gav meg en ro i tankene som jeg aldri har hatt før og hjelper meg til å konsentrere meg om det jeg skal gjøre og jeg slipper mye av de avsporingene jeg slet med tidligere.

Problemet med add, som jeg har, er kanskje at det ikke vises på utsiden og derfor tror man gjerne at det skal være slik. Jeg er idag snart 46 år og fikk diagnosen for snart ett år siden. Jeg må lære mange ting på nytt fordi jeg har lært dem "feil" før, men det går fremover og jeg føler at jeg mestrer langt mere nå - spesielt sosialt.

[Gjest Deception]

Det er dessuten visstnok slik at ADHD hos jenter og gutter har ulike utslag.

[Gjest Orinoco]

Anbefaler deg å lese denne rapporten fra Torshov kompetansesenter, de er spesielt opptatt av jenter og adhd.

http://www.statped.no/nyUpload/rapp__Farstad-Tangen.pdf

[Poecilia]

Jøss er det liv her i tråden, jeg hadde egentlig gitt den opp:)

Kan ta det med legen først:

Det gikk ikke helt så bra som det kunne. Jeg hadde selvfølgelig ikke tenkt ting skikkelig igjennom før jeg kom, det falt meg feks ikke inn at jeg kunne få spørsmål om jeg føler at symptomene mine er problematiske, om jeg ønsker medisin, etc, og dette hadde jeg heller ikke tenkt igjennom idet hele tatt, jeg hadde bare grublet på om jeg kunne ha ADHD\ADD idet hele tatt.

Da jeg kom inn følte jeg med en gang at legen liksom regnet med at jeg bare innbiller meg ting, som om hun er vant med folk som har overbevist segselv, men jeg synes ikke det er grunn nok til å få folk til å føle at de ikke blir trodd.. Er ikke sikkert hun visste selv at hun ga det inntrykket da, men det fikk jeg.

Så spurte hun om jeg følte at det ga meg problemer, det første jeg tenkte var "føler du at symptomene dine gjør livet ditt forferdelig vanskelig å leve?" og svarte nei. I ettertid kommer jeg på at hun kunne ha ment "føler du at det kompliserer hverdagen din?" hvorav svaret er ja, hun kunne ha ment "tror du det ville gå bedre med medisiner?" hvorav svaret er ja.

Da jeg svarte nei, sa hun at hun med utgangspunkt i det tviler veldig på at noen vil ta meg imot, fordi de prioriterer dem som føler de har problemer.

Jeg vet nå etterpå at det er mange som har sagt nei til spørsmålet om problemer, og senere har innsett at svaret var ja, så på en måte burde de tatt inn alle med tydelige symptomer, siden mange ikke har innsett problemene:p

Hun sa også gjentatte ganger at det kan ta veldig lang tid å komme inn, noe jeg sa var absolutt greit for meg, og at jeg ønsker å bli testet om det så tar et halvt år før testinga begynner.

Jeg hadde fått høre på forhånd av andre med ADHD at jeg burde ta med et papir hvor jeg skrev ned symptomene mine, ta med en selvtest ferdig utfylt, og ta med en kopi av startinnlegget i denne tråden, så hun kunne lese det selv. Men hun ville ikke se på papirene idet hele tatt, og ville ha det rett ut av munnen på meg.

Dere vet sikkert selv hvordan det er, å skulle plumpe ut med flere argumenter for noe, helt på sparket, uforberedt, du kommer på de viktigste, de som tilfeldig faller deg inn, og så begynner det å gå treigt. Det hjelper ikke at jeg sliter veldig mye med utførelse under press heller, får jernteppe osv.

Så jeg følte meg da enda mindre trodd, siden jeg ikke fikk frem mer enn en brøkdel av tingene, og ikke klarte legge det frem på noen god måte sånn på spraket.

Men hun rablet det heldigvis likevel ned, i en forespørsel om henvisning.

Så sa hun at jeg bør forvente at det tar 4-6 uker å få svar, helt greit for meg.

Om jeg ikke fikk noe svar innen 6 uker så skulle jeg si ifra til henne så hun skulle purre, der var det ihvertfall noe som ga meg litt bedre følelse.

I mellomtia blir jeg bare mer og mer sikker på at jeg har ADD. Jeg tok bl.a en test på nett som skulle teste for 6-7 forskjellige lignende sykdommer, og den sa at ADHD var "not probable", men "ADD Inattentive Type" var "highly probable". Altså ikke bare "probable" eller "possible", men highly probable...

Klarer knapt vente på å få svar på forespørselen, selv om jeg ikke har spess mye tro på et ja pga legen. Men om jeg får nei, så skal jeg søke igjen, enten ved å si at jeg føler jeg kan gjøre det mye bedre med medisin, fortelle at jeg synes det er spesielt vanskelig med realfagene på skolen fordi jeg slurver så lett, eller be om henvisning til en generell sykdomstest, som så kan sende meg videre til ADHD testing når psykologen ser likheter...