Krangling

[Gjest Gjest_Lille meg_*]

Lurer på hvor ofte det egentlig er normalt å krangle. Ikke sånne små diskusjoner, men sånne skikkelige krangler hvor man sårer hverandre og bruker litt tid på å ordne opp igjen. Hvem bruker ta intiativet til å ordne opp hos dere?

[Arkana]

Hva som er normalt varierer nok fra forhold til forhold, avhengig av hva slags personlighetstyper dere er. Jeg er typen som lufter ting straks de dukker opp (jeg er snarsint, men ikke langsint), dermed blir det ingen oppbygging av frustrasjon eller sinne. Jeg klarer bare ikke å gå rundt og irritere meg over ting over tid, så enten bestemmer jeg meg for at det er en bagatell og lar det ligge eller så sier jeg i fra med en gang. Vi krangler aldri slik du beskriver det (det har vel skjedd én gang i løpet av de 7 årene vi har vært sammen og det er flere år siden). Vi kan godt diskutere og bli frustrerte, men vi har ingen skikkelig krangler, sier aldri noe for å såre den andre og alt blir ordnet opp i med en gang. Det er oss da, men jeg vet om par som kan krangle som bare det med jevne mellomrom og de føler at det er helt greit og er bare deres måte å løse problemer på. Personlig hadde jeg nok syntes det var slitsomt å være i et forhold med hyppige krangler, men jeg liker ikke krangler og trives best med personer som kan ordne opp i ting på en rolig måte så der er vi nok heldige som har funnet hverandre.

[Gjest Fresh]

Vi har aldri kranglet. Vi diskuterer, men aldri slik at vi ikke er venner etterpå.

[Gjest Chrizzy]

De første årene kranglet vi nok ganske mye. Nå er det sjeldent, med det mener jeg at det som oftest går fler måneder mellom hver alvorlige krangel, slik det er nå vil jeg si år snart.

Jeg tror nok at jeg er den som tar initiativet til å ordne opp, men det kan være fordi jeg ikke venter på han. Hadde jeg vært sta nok så hadde sikkert han gjort det. Statistikk viser jo at forhold der man krangler en del ofte varer lenge, at man ikke krangler trenger ikke å være et mål på at forholdet er fantastisk bra heller. Det handler nok om forskjellige mennesketyper og kombinasjonen...

[Gjest Gjesta]

Vi har vel aldri kranglet vi heller...

Men vi har hatt et par situasjoner der jeg har blitt veldig såret eller sint, men han har aldri kranglet med meg. Det er vel heller jeg som krangler litt med han innimellom

Men det er vel mest småirritasjoner.

[Dalila]

Det kommer litt an på hva man legger i ordet krangel. Var tidligere i et forhold der vi aldri "kranglet" og heller aldri diskuterte egentlig, og det syntes jeg var helt pyton.

I det forholdet jeg er nå blir det sjelden til en skikkelig krangel, men vi kan diskutere ganske heftig uten å skli ut på det helt usaklige plan. Det mener jeg er sunt og godt. Jeg liker ikke ufred, men jeg liker å få ut av verden ting jeg tenker på. Å gå og lagre opp ting er ikke bra for meg eller vårt forhold Han setter også veldig pris på at vi kan snakke sammen om alle ting som dukker opp underveis istedet for å eksplodere når begeret er fullt...

Men hvor ofte? Hmmm, sårende krangler har vi vel bare hatt en av, og vi har vært sammen i 2 år. Da var det alkohol med i bildet. Var vel jeg som tok initiativet til å ordne opp, fordi jeg ikke synes noe om sånne store oppgjør og mente hele problemstillingen var for dum.

Endret 7. januar 2007 av Dalila

[Gjest *Tara*]

Vi krangler ofte. Jeg synes det frisker opp med en krangel - og vet ikke om jeg kunne vært sammen med en mann som jeg var enig med i alt og alle. Vanskelig å si, for jeg har aldri prøvd

Er nå sammen med mannen min på 18. året og jeg har ikke tall på alle kranglene vi har hatt gjennom årenes løp ... Vi blir alltid venner igjen - selvom det enkelte ganger kan ta en dag eller to ... Begge to er enige om at vi er ment for hverandre - og at vi aldri kommer til å finne oss en annen partner ... men krangle det kommer vi nok til å fortsette med til en av oss ligger i graven

[Frøken Freken]

Vi har vel aldri kranglet vi heller...

Men vi har hatt et par situasjoner der jeg har blitt veldig såret eller sint, men han har aldri kranglet med meg. Det er vel heller jeg som krangler litt med han innimellom

Men det er vel mest småirritasjoner.

←

Sånn er det her og... Det er også ofte han som tar initiativet til å ordne opp hvis det har vært litt mer seriøse diskusjoner, da mange av disse skyldes dårlig oppførsel (les: for mye alkohol hvor han sier og gjør ting han ikke burde), og da synes jeg det er han som bør ta initiativet også. I tillegg trenger jeg ofte litt mer tid på å roe meg og tenke gjennom hva som har blitt sagt osv, og så lenge gidder ikke han å vente. Det kan være snakk om en times tid, men da har han ofte kommet allerede. Men skikkelig krangel har vi vel aldri hatt tror jeg.

[Gjest gjesta]

Det har vært en slik tråd oppe tidligere, og da svarte nesten alle at de ALDRI krangler. Men jeg vet ikke om det bare er positivt, og som en annen her nevner er man ulike typer mennesker som har ulik måte å reagere og se virkeligheten. Mine foreldre brukte ofte denne bortforklaringen om at de ikke kranglet, de bare diskuterte.... Slik opplevde ikke vi barna det...

Og noen har et temperement der det lett blir krangler. Det avgjørende er jo at man blir venner igjen, og at det ikke går utover ev barn. Og for dere *tara* høres dere jo ut som dere er skapt for hverandre, selv om dere krangler. For meg er det ikke antall krangler som definerer et godt samliv. Jeg og min mann ler ofte godt av de kranglene vi ahr hatt i ettertid. Der og da er det jo selvsagt alvor, men vi blir alltid venner. Vi kan bli eitrende forbannede på hverandre, men det er nå slik kjærligheten er: det er ingen jeg er så glad i, og det er ingen jeg kan være så sint på Jeg kan ikke alltid være så fornuftig og følelsesløs i et samliv som jeg feks er i yrkeslivet, siden det i forholdet er så mye følelser involvert.

[Gjest Gjest]

Vi krangler nok en del. Synes det er bedre å få renset luften enn å gå å små irritere seg.

Men det som irritere meg mest er at han jeg er sammen med ALDRI kan få somlet seg til å si det som han mener, og når han først åpner kjeften så legger han skylden på noen andre/noe annet. Umodent!

Mye bedre å si i fra, ta kritikk til etterettning og jobbe sammen.

[Gjest niomi]

Lurer på hvor ofte det egentlig er normalt å krangle. Ikke sånne små diskusjoner, men sånne skikkelige krangler hvor man sårer hverandre og bruker litt tid på å ordne opp igjen. Hvem bruker ta intiativet til å ordne opp hos dere?

←

Aldri..?

Hadde noen i begynnelsen av forholdet, men samboeren min (da kjæresten min) ga beskjed om at dette orket han ikke mer. Han var sinnsykt glad i meg, men han orket ikke å gå rundt og være redd for å bli såret gang på gang på gang. Og "såre hverandre"-krangler er da virkelig helt unødvendig. Det er lov å tenke seg om et par ganger før man åpner kjeften...

[Gjest niomi]

Og ja - naturligvis er vi uenige og diskuterer, men det er ikke det som diskuteres her. Her er det krangling hvor man sårer hverandre.

[Gjest TsS]

Hmm.. vi har faktisk aldri kranglet så fælt. Hatt en diskusjon eller åtte.. Og par ganger avd e jeg har blitt skikkelig såret eller omvendt. Men vi ordner alltid opp etterpå!

[Gjest Talula]

Vi krangler aldri slik trådstarter beskriver. Det betyr ikke at vi er enige om alt, men vi diskuterer og kompromisser med hverandre.

[Gjest Gjest]

I løpet av 15 års samliv har vi aldri kranglet, det vil si fram til nå... men jeg har en følelse av at vår første krangel vil komme i kveld.

[Gjest gjesta]

Vi krangler vel endel, men mindre enn i begynnelsen. Det hender vi sier sårende ting til hverandre også, begge har et ganske kraftig og sårbart temperament, og går lett i forsvar. Men det har knapt aldri tatt særlig tid å ordne opp i kranglene - stort sett venner dagen etter. Kanskje det fungerer fordi vi skjønner hverandre; at vi er like ille begge to, og skjønner hva som utløses. Tror forøvrig absolutt ikke det er nødvendig eller spesielt normalt å ha opprivende krangler til stadighet. Å småkrangle og diskutere og være uenige tror jeg nok er vanligere.

[Gjest baby-E]

De helt store kranglene har vi vel kun hatt en gang tror jeg. Men litt småkrangling blir det. Vi blir alltid venner med en gang igjen da.

[Gjest gjesta]

En ting som er litt interessant, er at jeg helt klart har blitt mindre langsint i løpet av forholdet. Det er fordi han ikke finnes langsint, så da ble det bare teit om jeg skulle gå og furte. Og vi har også lært å se hvilke situasjoner som kan eskalere, så det blir mindre og mindre alvorlig krangling, heldigvis.

(høres jo ut som utrolig modne mennesker vi )

[Gjest Pax]

Jeg skal bli finkere til å krangle. I voksen alder har jeg bare kranglet 5 - 6 ganger. I stedet har jeg bare blitt lei meg. Tror konstruktiv krangling kan være bra.

[Gjest *Tara*]

Kan det ikke hende at man har litt forskjellig oppfatning av hva som er krangel og hva som er diskusjon? Er det volumet på stemmen det kommer an på - eller er det hva slags ord som blir brukt?

Det kan jo faktisk tenkes at det enkelte av dere kaller diskusjon er det samme som jeg kaller krangel.