Hvilken tro er den rette?

[Lille Grete]

Etter å ha lest og diskutert litt her inne i dag, fikk jeg lyst til å poste noe jeg skrev i bloggen min for en tid tilbake. Det handler om meg, mitt behov for å sette andre mennesker i bås og om min vei bort fra den ytre skråsikkerheten på at nettopp min tro er den eneste riktige. Kanskje noen av dere tar seg tid til å lese

Bare en liten flik

Når jeg tenker tilbake, ser jeg at jeg har hatt veldig mange meninger om tro. Om hva rett tro er, og på hvilken måte troen skal komme til uttrykk. Kanskje bunnet det hele i et behov for kontroll. Behov for å sette mennesker, situasjoner og handlinger i bås, og for å ha oversikt. Et behov for å vite at jeg hadde rett. At jeg hadde forstått hvordan det hele henger sammen. Den vissheten fant jeg aldri. Samme hvor mye jeg lette etter svar, hos andre mennesker, i bibelen eller i meg selv. Det var alltid noe jeg ikke fikk helt oversikt over. Men hva om jeg hadde funnet den vissheten. Hva om jeg bare visste at alle mine meninger om livet, døden, Gud, evigheten og meningen med livet, var riktige. At de tilsammen utgjorde hele sannheten. Sammen med den vissheten, ville også en annen visshet ha kommet. Nemlig den om at andres oppfatninger er dårligere enn mine. Og med hvilken rett kan jeg egentlig hevde noe sånt? Det eneste jeg kan snakke om når det gjelder tro, er min tro. Hva jeg har erfart og hvilken overbevisning jeg har.

Jeg har mistet mange av de bastante holdningene mine i det siste. Kanskje spesielt i løpet av det siste året. Og jeg tror at jeg har blitt forsiktigere med å dømme. Kanskje har jeg endelig innsett at mye av det vi mennesker har en tendens til å henge oss opp i og bruke tiden vår på, blant annet såkalte trosspørmål og læremessige spørsmål, egentlig betyr forsvinnende lite i den store sammenhengen. Vi kan alltids si at vi har forstått, at vi ser hele sannheten, at vi har fasitsvar på alt. Noen hevder til og med at svaret på alle livets spørsmål finnes i bibelen. Men jeg tror ikke at vår begrensede tankeevne er i stand til å fatte noe særlig av den store sannheten. Vi må bare godta at vi kun får se en liten flik av den i dette livet. Bare en liten brøkdel.

Begynner du å spørre meg ut, så vil du nok fort finne ut at jeg har en del meninger om tro nå også. Men jeg tror ikke de er så fastlåste. Jeg håper i hvert fall at jeg har blitt mer åpen for å tenke nytt. At jeg tør å stille spørsmålstegn ved mine egne fastgrodde tankemønstre. Nå lurer du kanskje på om jeg ikke tror på noe som helst lenger, om jeg ikke har noe fast å forholde meg til. Jeg har det, men troen min er ikke lenger et korthus, av meninger, teologi og læresetninger, der jeg ikke våger å ta ut et av kortene for å se nærmere på det. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva som vil skje da. Det var forresten kanskje nettopp det jeg gjorde. Eller kanskje var det en som gjorde det for meg. Trakk ut kort etter kort, og holdt dem foran øynene mine, så jeg skulle få mulighet til å vurdere dem på nytt. Kanskje kan jeg si at det førte til at jeg ga opp å tro. Jeg la bort skråsikkerheten, bestemte meg for å slippe alt og våge å stole på at Han ville være der likevel. Han som for omtrent to tusen år siden sa at han er veien, sannheten og livet, og som hvisker de samme ordene i øret mitt eller kanskje til hjertet mitt, i dag.

(Jeg hevder forresten ikke at hele huset er borte. Det står nok flere kort igjen og støtter seg til hverandre i ruinene. Men kanskje faller også de etterhvert. En kan jo håpe på det.)

[Tabris]

Jeg syntes du har mange bra tanker her. Tro vil alltid være tro. Selv om man går en åndelig vei hvor man får spirituelle opplevelser og erfaringer som støtter ens syn, så er det likevel ingenting som tilsier at den troen man har er den Eneste Rette vei til Sannheten.

Man er selvsagt fri til å mene hva man vil, og kan gjerne mene at ens egen tro er den eneste riktige - men det oppmuntrer ikke til dialog og respekt fra andre som mener noe annet enn en selv.

Jeg har selv vært gjennom flere slike prosesser hvor jeg har "visst" at jeg hadde rett. Heldigvis kom jeg forbi den fasen.

[Gjest King James]

jeg tror ikke på at det bare finnes en rett tro.