Barn er sintere enn før

[Gjest Mayamor]

Ble inspirert over en annen tråd, og kom over denne artikelen:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2504279.ece

En mer teoretisk skole og mindre voksenkontakt har ført til at barn er mer sinte og frustrerte enn før, hevder lederen for PP-tjenesten i Kristiansand.

Påstanden fra PP-leder Arvid Alsaker støttes av barnepsykolog Egil Launes. Pedagogisk psykologisk tjeneste i Kristiansand ga hjelp til 1.424 elever i skoleåret 2005/2006. Av dem hadde over halvparten, 751 elever, atferdsrelaterte problemer, skriver Fædrelandsvennen.

Sitatet er forkortet iht. reglene.

Madeline -mod

Må de få lov å være frekkere og mer provokative enn tidligere? Eller bør foreldrene kommer strekere på banen og ikke overlate det meste av voksenkontakten til barnehage, skole, sfo og fridsansatte?

Endret 6. januar 2007 av Madeline

[Amilo]

At barn er frekkere er det ingen tvil om, jeg har mang en gang blitt overrasket over frekkheten blant halvstore unger!

Jeg tror mye skyldes tidsklemme og at foreldre forventer/tror at skole og barnehagen skal stå for oppdragelsen.

Foreldrene blir mer curlingforeldre, soper ren bane for ungene.

Foreldre skal ha kariere, de skal ha et sosialt liv, de skal ditt og datt og oppdragelse står nok ikke like viktig lenger som det gjorde før.

Dette gjelder så klart ikke alle, men at det har blitt og blir mer og mer av det syns jo godt!

[Gjest Mayamor]

Men må vi bare finne oss i det? Eller bør vi gripe fatt i det? Hva med oss voksne? Er vi gode forbilder? Eller er vi mer sinna vi og?

[Gjest *Tara*]

Man må være rimelig naiv om man tror at barna våre ikke lider under foreldres jag etter å leve et liv som om de ikke har barn. For i realiteten så er det jo det mange trakter etter, jobb, karriere, videreutdanning, perfekt parforhold, selskapsliv, kjærestetid, vennetid ... og så litt tid til barna innimellom. Helst skal barna drive med 2-4 fritidsaktiviteter - ikke alltid fordi de selv ønsker det - men veldig ofte fordi det passer inn i mammas og pappas syn på det perfekte avkom... At psykiske problemer har eksplodert blant barn og unge burde være en tankevekker - og det mest oppskrytte og latterlige ordet jeg hører ifm barn er "kvalitetestid" ...

[Gjest Gjesta]

Jeg tror dagens foreldre overlater for mye av oppdragelsen til "skole&samfunn". Samtidig som jeg tror mange foreldre er veldig nærtagende på barnas vegne i forhold til skolen. Også tror jeg mange barn har med seg en utrolig navlebeskuende atferd hjemmefra. Det meste skal skje på barnas premisser, barna skal først og sist (når de er sammen med foreldrene sine). Voksensamtaler avbrytes fordi Barnet skal si noe, de voksne har så dårlig samvittighet og gir etter for forhandling og argumentasjon. Barn uten faste grenser og rammer kan nok lett bli forvirret og utrygge, noe som jeg tror ofte ligger til grunn for atferdsproblemer.

[Amilo]

De som må gripe tak i det er foreldrene, de må rett og slett innse at man ikke kan leve livet som før når man har fått barn.

Det kalles å prioritere, velger man å få barn så får man ta konsekvensene også!

[Gjest Emera]

Jeg tror dette er en veldig viktig debatt!

At unger er mye mer institusjonaliserte i dag enn før kan det ikke være noen tvil om. Det legges jo også politiske føringer for at dette skal skje.

Rundt omkring i mitt nabolag ser jeg enkelte hus som fungerer som rene representasjonsboliger. De brukes kun når man skal vise gjester hvor mye fint man eier. Ellers er det aldri noen der. Litt satt på spissen, men faktisk så stemmer det ganske bra.

Mange barn over SFO-alder er alene hjemme i timevis hver dag. De kommer hjem til mørkt, tomt hus. Trist, synes jeg. Jeg vet at det er mange som forsvarer dette, "de klarer seg da fint, det gjorde vi også," men jeg tror ikke det er sunt. I Storbritannia har de svære problemer med overvekt blant barn, og en av grunnene som oppgis er at unger som er hjemme alene trøstespiser fordi de føler seg ensomme og savner voksenkontakt. Som erstatning for kontakt legger foreldrene igjen penger som barna kan kjøpe seg godt for... Her hvor jeg bor er det noen som løser problemet ved å sende ungene på et utall av organiserte aktiviteter etter skoletid, for å korte ned på alenetiden. Dette skaper ofte stressede unger.

Mange barn oppdrar faktisk seg selv. Foreldrene glemmer i alt stresset sitt at det er deres oppgave å sosialisere ungene inn i samfunnet. Skole og barnehage kan ikke erstatte dette, de kan kun være et supplement.

[Gjest Mayamor]

Jeg ser bare en del reaksjoner blandt Kg brukere hvor språket er temmelig overoppheitet. Ja jeg vet at det er lettere å la seg rive med på internett med fremmede mennesker enn hva en gjør IRL med folk en må på en eller annen måte forholde seg til men likevell... Dersom dette er hva våre barn ser - de gjør ikke hva vi sier, men hva vi gjør...

[Far til 2]

Jeg tror dette er en veldig viktig debatt!

At unger er mye mer institusjonaliserte i dag enn før kan det ikke være noen tvil om. Det legges jo også politiske føringer for at dette skal skje.

Rundt omkring i mitt nabolag ser jeg enkelte hus som fungerer som rene representasjonsboliger. De brukes kun når man skal vise gjester hvor mye fint man eier. Ellers er det aldri noen der. Litt satt på spissen, men faktisk så stemmer det ganske bra.

Mange barn over SFO-alder er alene hjemme i timevis hver dag. De kommer hjem til mørkt, tomt hus. Trist, synes jeg. Jeg vet at det er mange som forsvarer dette, "de klarer seg da fint, det gjorde vi også," men jeg tror ikke det er sunt. I Storbritannia har de svære problemer med overvekt blant barn, og en av grunnene som oppgis er at unger som er hjemme alene trøstespiser fordi de føler seg ensomme og savner voksenkontakt. Som erstatning for kontakt legger foreldrene igjen penger som barna kan kjøpe seg godt for... Her hvor jeg bor er det noen som løser problemet ved å sende ungene på et utall av organiserte aktiviteter etter skoletid, for å korte ned på alenetiden. Dette skaper ofte stressede unger.

Mange barn oppdrar faktisk seg selv. Foreldrene glemmer i alt stresset sitt at det er deres oppgave å sosialisere ungene inn i samfunnet. Skole og barnehage kan ikke erstatte dette, de kan kun være et supplement.

←

At barn er mer eller mindre uten voksenkontakt er nok et veldig sentralt problem.

Før jeg leste om denne saken traff jeg noen venner på en kafè idag, og diskuterte nettopp denne problemstillingen.

Når mine foreldre hadde passert 30-35 så jeg på dem som kjedelige voksne, MEN ALTID DER NÅR JEG TRENGTE DEM. Idag skal foreldre innen samme aldersgruppe fortsatt kunne prioritere seg selv fremfor barna. Dette gjøres f.eks. ved at mamma eller pappa drar på helsestudio etter jobben for å trene mens barna er hjemme. Eller det skjer ved å sende barna på organiserte fritidsaktiviteter (barna ønsker også selv i mange tilfeller fordi det er kjedelig å være hjemme uten mamma eller pappa). Men det kan også være basert på økonomiske ønsker hos foreldrene som resulterer i mer arbeid. For noen barn kan det gå så langt at de føler seg uønsket.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror dette er en veldig viktig debatt!

At unger er mye mer institusjonaliserte i dag enn før kan det ikke være noen tvil om. Det legges jo også politiske føringer for at dette skal skje.

Mange barn over SFO-alder er alene hjemme i timevis hver dag. De kommer hjem til mørkt, tomt hus. Trist, synes jeg. Jeg vet at det er mange som forsvarer dette, "de klarer seg da fint, det gjorde vi også," men jeg tror ikke det er sunt.

I de aller, aller fleste familier jobber begge foreldrene. Og de jobber lenger enn normal skoledag. Det gjelder ikke bare i finere strøk, det tror jeg gjelder på de fleste steder. Det er ikke dermed gitt at alle disse barna har atferdsproblemer.

Jeg tror selvfølgelig det er bra for barn å være mest mulig sammen med foreldrene sine, men jeg tror at dette med atferdsproblemer vel så mye handler om hvilke holdninger til seg selv og andre, foreldrene formidler den tiden de er sammen med barna sine. Det er f.eks mange barn med atferdsproblemer som har foreldre som av ulike grunner er hjemme hver dag, og det er mange veltilpasse og lykkelige barn som har foreldre som jobber mye. Jeg tror ikke barn får atferdsproblemer eller depresjoner av at begge foreldrene har et yrkesliv med normal arbeidsdag.

I Storbritannia har de svære problemer med overvekt blant barn, og en av grunnene som oppgis er at unger som er hjemme alene trøstespiser fordi de føler seg ensomme og savner voksenkontakt.

Godt mulig engelske barn legger på seg pga foreldre som legger igjen penger til godt pga dårlig samvittighet, men tror nok det med at storbritania har europas tykkeste befolkning er litt mer komplisert enn som så. Hvis du ser på kostholdet til en normal engelsk familie ser du at det er noe fundamentalt galt med hele kostholdet. Har også hørt om skoler der det kun er lov med pommes frites 2 dager i uka, der foreldrene står utenfor skolegjerdet og smugler inn McDonald til barna sine fordi de "ikke liker noe annet". Enig i at det er trist med foreldre som ser barna sine for lite, men tror ikke vi kan si at dette er årsaken til tykke engelske barn.

Mange barn oppdrar faktisk seg selv. Foreldrene glemmer i alt stresset sitt at det er deres oppgave å sosialisere ungene inn i samfunnet. Skole og barnehage kan ikke erstatte dette, de kan kun være et supplement.

←

I såfall er det vel snakk om manglende oppdragelse? Jeg tror mange barn aktivt oppdras til å bli egoistiske, navlebeskuende, individualistiske og uempatiske, og jeg tror ikke dette nødvendigvis har en sammenheng med om begge foreldre jobber eller ikke. For hadde det vært slik hadde det jo ikke vært noe problem; i barnehage, på skole og i SFO lærer jo barn å være del av en gruppe, dele, sosialisere osv. så hvis antall timer sammen var det avgjørende for barnas læring kunne man jo tro at barna ville blitt slik de lærer i barnehagen og i skolen. Men likevel ser vi altså at det barna har med hjemmefra blir grunnmuren.

[Gjest Mayamor]

Men blir vi som foreldre så slitne av alle kravene vi må innfri for omverden; god jobb, vellykket i henhold til oppussing, bil, bra helse, ikke overvektig bollebakende/vaffelstekende mor/far, holde oss oppdatert på det meste innen innenriks, utenriks, sport, skolearbeid, hva som skjer på skole/sfo/barnehage etc. Er det vår frustrasjon som påvirker barna våre?

Og ikke kom med argumentene at jeg er hjemme og derfor er mine barn så flotte. Ei heller jeg er i full jobb og har super tid til mitt perfekte lille barn. For det er ikke diskusjonen om folk er hjemmeværende, deltidsarbeidende, fulltisdsarbeidende, fulltidsarbeidende+ eller hva som spiller inn. Men hvordan lynnet til oss foreldre er. Er vi mer hissige og overfører dette til barna våre?

[Gjest Mayamor]

Curlingforeldre med lite tid og masse dårlig samvittighet er ikke nødvendigvis de beste oppdragerne, og jeg tror en god del av problemet ligger her.

Men det er jo masse barn av foreldre med god tid som er sinna også. De kan være curligforeldre selv om de er uføretrygdet også...

[Gjest Gjesta]

Men blir vi som foreldre så slitne av alle kravene vi må innfri for omverden; god jobb, vellykket i henhold til oppussing, bil, bra helse, ikke overvektig bollebakende/vaffelstekende mor/far, holde oss oppdatert på det meste innen innenriks, utenriks, sport, skolearbeid, hva som skjer på skole/sfo/barnehage etc. Er det vår frustrasjon som påvirker barna våre?

Og ikke kom med argumentene at jeg er hjemme og derfor er mine barn så flotte. Ei heller jeg er i full jobb og har super tid til mitt perfekte lille barn. For det er ikke diskusjonen om folk er hjemmeværende, deltidsarbeidende, fulltisdsarbeidende, fulltidsarbeidende+ eller hva som spiller inn. Men hvordan lynnet til oss foreldre er. Er vi mer hissige og overfører dette til barna våre?

←

Veldig enig. Jeg tror heller ikke det er noen nødvendig sammenheng mellom om vi jobber eller ikke og hvordan våre barn blir.

Cluet er hva vi lærer/overfører til våre barn i den tiden vi er sammen med dem. Foreldrene er nr 1 rollemodeller for barna våre, det er oss de tuner seg inn på. Uansett hvor mange timer de tilbringer i barnehage og SFO.

En eller annen sa engang at det ikke hjelper at vi forklarer barna våre at "du må være snill og tolerant mot alle" når vi selv hytter mot den "forbaska naboen" prater nedsettende om andre osv.

[Gjest Mayamor]

En eller annen sa engang at det ikke hjelper at vi forklarer barna våre at "du må være snill og tolerant mot alle" når vi selv hytter mot den "forbaska naboen" prater nedsettende om andre osv.

←

Ja det var det jeg prøvde (på min klossete måte da... ) å få fram....

[Gjest Emera]

I de aller, aller fleste familier jobber begge foreldrene. Og de jobber lenger enn normal skoledag. Det gjelder ikke bare i finere strøk, det tror jeg gjelder på de fleste steder. Det er ikke dermed gitt at alle disse barna har atferdsproblemer.

Jeg tror selvfølgelig det er bra for barn å være mest mulig sammen med foreldrene sine, men jeg tror at dette med atferdsproblemer vel så mye handler om hvilke holdninger til seg selv og andre, foreldrene formidler den tiden de er sammen med barna sine. Det er f.eks mange barn med atferdsproblemer som har foreldre som av ulike grunner er hjemme hver dag, og det er mange veltilpasse og lykkelige barn som har foreldre som jobber mye. Jeg tror ikke barn får atferdsproblemer eller depresjoner av at begge foreldrene har et yrkesliv med normal arbeidsdag.

Godt mulig engelske barn legger på seg pga foreldre som legger igjen penger til godt pga dårlig samvittighet, men tror nok det med at storbritania har europas tykkeste befolkning er litt mer komplisert enn som så. Hvis du ser på kostholdet til en normal engelsk familie ser du at det er noe fundamentalt galt med hele kostholdet. Har også hørt om skoler der det kun er lov med pommes frites 2 dager i uka, der foreldrene står utenfor skolegjerdet og smugler inn McDonald til barna sine fordi de "ikke liker noe annet". Enig i at det er trist med foreldre som ser barna sine for lite, men tror ikke vi kan si at dette er årsaken til tykke engelske barn. 

I såfall er det vel snakk om manglende oppdragelse? Jeg tror mange barn aktivt oppdras til å bli egoistiske, navlebeskuende, individualistiske og uempatiske, og jeg tror ikke dette nødvendigvis har en sammenheng med om begge foreldre jobber eller ikke. For hadde det vært slik hadde det jo ikke vært noe problem; i barnehage, på skole og i SFO lærer jo barn å være del av en gruppe, dele, sosialisere osv. så hvis antall timer sammen var det avgjørende for barnas læring kunne man jo tro at barna ville blitt slik de lærer i barnehagen og i skolen. Men likevel ser vi altså at det barna har med hjemmefra blir grunnmuren.

←

Nå la du MYE mer i innlegget mitt enn det jeg mente!

Når det gjelder engelske barn og overvekt så er mye alenetid oppgitt (fra Storbritannia) som ÈN av årsakene til problemet. Og det skrev jeg også.

Og jeg har absolutt ikke hevdet at alle barn i institusjon har atferdsproblemer heller! Himmel og hav, selvfølgelig ikke!

Hvor fikk du det med "finere strøk" fra..?

Det er helt klart mange årsaker til problemet med sinte barn og tykke barn. Men jeg tror som jeg skrev først, at debatten er viktig. Samfunnsutviklingen er ikke sunn, mener jeg.

[Gjest Hedda Gabler]

En utrolig viktig debatt.

Jeg har sett så utrolig mange slitne lærere i skoleverket. De sliter seg ut i hverdagen på utagerende, frekke og egosentriske barn. Jeg har ikke noe svar på hva som bør endres, men jeg synes ikke dette er holdbart i det hele tatt.

[Gjest Mayamor]

En utrolig viktig debatt.

Jeg har sett så utrolig mange slitne lærere i skoleverket. De sliter seg ut i hverdagen på utagerende, frekke og egosentriske barn. Jeg har ikke noe svar på hva som bør endres, men jeg synes ikke dette er holdbart i det hele tatt.

←

Jeg ser jo dette i eget nærmiljø: de elevene som gjør mer av seg enn gjennomsnittet får ekstra oppfølging; de får være ute 4 elever med en lærer og har praktisk undervisning. De hogger ved, bader, går tur, baker på skolekjøkkenet, belønning for fin oppførsel får de ved å gå på kino, svømme etc. Mens de barna som gjør det som er forventet av dem: ser misunnelig på hva bråkebøttene oppnår. Hvike signal gir vi da barna?

[Top Gun]

Jeg tror mye skyldes tidsklemme og at foreldre forventer/tror at skole og barnehagen skal stå for oppdragelsen.

Foreldrene blir mer curlingforeldre, soper ren bane for ungene.

←

Hvis dette er riktig så kan det i stor grad være de høye skattene som har skylden. I tidligere tider var standarden at mannen jobbet og kvinnen var hjemme med barna. I dag er skattenivået (da tenker jeg på alle skattene samlet, som ligger på en rundt 60-70 % av inntekten for mange) så høyt at dette er umulig. Velferdsstaten kan derfor virkelig ha skutt seg selv i foten.

[Gjest Kira]

Hvis dette er riktig så kan det i stor grad være de høye skattene som har skylden. I tidligere tider var standarden at mannen jobbet og kvinnen var hjemme med barna. I dag er skattenivået (da tenker jeg på alle skattene samlet, som ligger på en rundt 60-70 % av inntekten for mange) så høyt at dette er umulig. Velferdsstaten kan derfor virkelig ha skutt seg selv i foten.

←

Det er vel heller en prioriteringssak hva vi bruker pengene på. Nå tenker jeg ikke på de nødvendige utgiftene til hus og mat, men alt det andre. Der ingen som tvinger oss til å kjøpe alle de tingene vi fyller husene våre med, det gjør vi helt frivillig. Vi kjøper nytt, bruker, kaster og kjøper nytt igjen. Og lørdagsaktiviteten for en gjennomsnittsfamilie er å gå på et shoppingsenter!

Og jeg tror heller ikke det nødvendigvis er mødrenes yrkesaktivitet som er det store problemet. Det er kanskje heller måten vi lever på, med stress og mas på fritiden, alt vi skal rekke, alt vi skal ha. Og det at vi kanskje ikke prioriterer tiden vår riktig, vi forstår ikke hva som faktisk er viktig. Og mange er de som etter en krise faktisk omprioriterer livene sine og setter sin familie og sine barn foran alt annet.

Og er det ikke mye det dette handler om? Å prioritere verdier foran materielle ting, å bruke tid sammen med og ha overskudd til å oppdra barna sine? Å ta ansvar for at ens egne barn blir individer som fungerer i samfunnet når de blir voksne?

Det tror jeg mange av dagens bortskjemte barn kan få problemer med!

[Gjest Gjesta]

Veldig enig med Lavina!

Familiene brukte mye mindre penger før (omregnet til dagens krone). Utenlandsferie var noe man aldri eller svært sjeldent gjorde, familien hadde en bil (hvis de hadde bil), kjøpte man et møbel skulle det vare livet ut, osv osv.

Uavhengig av skatt er det fullt mulig for en familie å klare seg på en inntekt hvis man hadde tatt til takke med lavere standard og mindre forbruk.