Hva i alle dager skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest_Luna_*]

Jeg har hatt et forhold til en gift mann i to år. Hele tiden med det for øye at det skulle bli oss to en gang. Det har også vært hans mening. Han er like konfliktsky som jeg og derfor har han store problemer med å bryte ut fra dette forholdet. Hans kone er dessverre en veldig kontrollende person, og har herset med han og barna i alle år. Han har ikke orket tanken på at om han går så ville barna kutte kontakten med han og han ikke skulle få se barnebarna. Han er verdens snilleste menneske. Han har hele tiden vært veldig klar på at han ikke vil ha flere barn. (han er en del eldre enn meg, og jeg har ikke barn). Jeg er fra en helt annen kant av landet.

I julen var jeg hjemme en tur og da traff jeg en mann som tiltrakk meg voldsomt. Jeg liker han veldig godt, og han liker meg også. Jeg har ikke gjort noe med denne mannen annet enn å gi han en klem. Han sender meg masse meldinger og ringer meg av og til. Vi snakket mye om alt mulig i julen og han ville gjerne ha barn en gang.

Jeg har tidligere vært veldig klar på at jeg ikke nødvendigvis ønsker meg barn, men etterat jeg var hjemme i julen og koste meg med mine to tantebarn fikk jeg plutselig en følelse av at jeg kanskje hadde lyst på iallefall en.

Nå er jeg veldig forvirret. Jeg har ikke sagt til han første at jeg traff en jeg likte godt, men han merker at det er noe. Jeg har fortalt han om at jeg ble usikker nå og at jeg har lyst på barn etter hvert, og at jeg lengter hjem til familien min. Han forstår meg godt, men har ikke lyst til å miste meg. Han er villig til å flytte til mitt hjemsted. Ja, jeg har kanskje forandret meg litt, men det har han også nå. Vi hadde en lang samtale nå, og han har aldri vært så åpen mot meg før. Han sa at han for alt i verden ikke ville miste meg. Han fortalte også om hvor sårt det var for han at barna hans aldri viste han noen hengivenhet. Han forstår at jeg har lyst på barn og selv om han ikke har sagt det rett ut vet jeg at han vurderer å ombestemme seg med hensyn til dette.

Jeg er sliten og lei av å ha et hemmelig forhold. For alle rundt meg er jeg jo singel. Jeg har på en måte veldig lyst til å begynne på nytt med denne andre og slippe dette og bare legge alt dette andre bak meg. På den annen side er det jo helt tidlig i et evnt forhold, vi har ikke gjort noe og kjenner hverandre sånn sett egentlig ikke. Vi har noe felles, men ikke alt. Han første har jeg mye mer til felles med. Og han kjenner jeg jo ut og inn. Jeg vet at han aldri ville gjøre meg noe vondt, vi har aldri kranglet på de to årene. Jeg vet at om det blir oss to noen gang vil jeg få et liv uten konflikter, med respekt og omtanke for meg. Jeg kjenner han så godt at jeg vet at vi vil få det bra sammen.

Han nye kjenner jeg ikke så godt selvsagt, men jeg tror han er snill han også. Mine foreldre kjenner han og har alltid snakket pent om han.

Kan jeg få noen råd av noen? Både utifra hva jeg bør gjøre (vil aldri gå videre med nr 2 her uansett før jeg har gjort det slutt med nr 1) og kanskje fra noen som kan fortelle meg hvilken reaksjon de hadde fått om nr 1 var faren deres her? Og om nr 1 kommer til meg og sier at han har tenkt seg nøye om og vil ha barn med meg, kan jeg da stole på at han vil det for sin egen del også, og ikke bare sier det fordi han ikke vil miste meg?

Er kjempeforvirret nå. Har hele tiden sett for meg et liv med nr 1 og trodd at han virkelig var mannen i mitt liv, men nå er jeg usikker... Håper noen ser litt klarere her enn jeg....

[Gjest Gjest]

Hans kone er dessverre en veldig kontrollende person, og har herset med han og barna i alle år.

←

HAHAHA! Dette var jammen meg no' nytt

Kjære lille venn. Du vet vel egentlig hva du bør gjøre?

-G-

[webgirl]

Du beskriver mann nr 1 som "konfliktsky", og det er i og for seg forståelig. Hvem vil vel fortelle kjerring og barn at "hei, jeg driver å roter med ei annen dame, håper dere forstår meg.."

Dette er en utrolig vanskelig situasjon, både for deg og for mann nr 1. Men jeg synes egentlig hans adferd er nok til at du burde trekke deg laaangt unna han så fort som mulig. Dersom han virkelig hadde lyst til å satse på deg, hadde det nok vært skilsmisse for lenge siden. Hvor kjekt er det ikke å kunne få i både pose og sekk (for det er det han har nå!), han er gift, samtidig som han har deg, og alt det spennende som følger med et sidesprang (for jeg regner med det er sex inne i bildet).

Dette er vel noe enhver mann som har vært gift en stund, og som er lei av rutinelivet, kunne ønske seg. Så hva er det som skiller de som virkelig lar seg lokke av en elskerinne, og de som ikke gjør det?

For meg betyr den førstnevnte en mann som ikke er tro mot sin egen kone, at han ikke er til å stole på, lite medregnelig, og ikke minst, totalt ansvarsløs ovenfor sine egne!

Tenk deg inn i hans kones rolle, hvordan ville du ha hatt det da? Og dessuten, har du noen garanti for at han vil være tro mot deg resten av livet?

Jeg synes virkelig at du fortjener en bedre mann enn dette her. Sånn sett så synes jeg du skal trekke deg ut meg en gang (uansett hvor mye han begynner å trygle), og heller bli bedre kjent med mann nr 2!

Husk at du ikke fortjener en mann som du ikke kan stole på!

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest_Luna_*]

Jeg kjenner kona hans også, hun er en psykopat. Jeg har selv levd med en og vet hvor vanskelig det er å komme seg unna. Når du i tillegg har små unger å ta hensyn til er det nok ennå vanskeligere.

Han har sagt til meg at han skjønner meg veldig godt om jeg går fra han nå siden han ikke har klart å komme seg ut av ekteskapet på denne tiden.

Vanskelig å beskrive alt bare i et innlegg her. Problemet mitt akkurat nå er vel egentlig at jeg ikke vet hva jeg vil

Tusen takk for svar og klem. Trengte den nå. Er utrolig forvirret og lei meg og fysisk dårlig blir jeg av det også :'(

[webgirl]

Ja det er ikke å vente at ikke dette tærer på deg - både fysisk og psykisk!! Klart det må gjøre..

Men selv om kjerringa hans er en psykopat, så er det ikke ditt ansvar og stille opp for han! Han tok et valg for lenge siden om å gifte seg med denne kontrollfriken. Han kan ikke forvente at du skal komme å "redde" han. Dette må han ordne opp i selv. Så dersom du går rundt med dårlig samvittighet, fordi du vet hvordan han har det i hverdagen, så skal du absolutt IKKE ha det! Den eneste dette går utover er deg.

Og selv om dama er smågal, så er hun vel utstyrt med et følelsesapparat som de fleste andre... Hvordan ville hun ha reagert dersom dette en gang skulle komme ut??

Jeg synes at dette forholdet du har på gang kun er med på å ødelegge deg selv. Når det i tillegg har vart i to år, med mye følelsemessig ubalanse, så synes jeg du nå bør ta et oppgjør med ditt eget liv.

Er det dette livet du ønsker deg?

Ønsker du å være en psykisk og fysisk støtte til en mann som allerede er gift?

Nå har du et helt nytt år foran deg! Hvorfor ikke møte året med selvrespekt, tro på deg selv, og at du fortjener kun det beste som livet kan gi deg?

Uansett om det ikke blir deg og mann nr 2 til slutt, så finnes det 100% sikkert noen andre der ute som kan gjøre deg lykkelig. Der du i tillegg får beholde selvrespekten.

Godt nytt år forresten

[Gjest Nabodama ikke innl]

Jeg vet at om det blir oss to noen gang vil jeg få et liv uten konflikter, med respekt og omtanke for meg. Jeg kjenner han så godt at jeg vet at vi vil få det bra sammen.

Og om nr 1 kommer til meg og sier at han har tenkt seg nøye om og vil ha barn med meg, kan jeg da stole på at han vil det for sin egen del også, og ikke bare sier det fordi han ikke vil miste meg?

Er kjempeforvirret nå. Har hele tiden sett for meg et liv med nr 1 og trodd at han virkelig var mannen i mitt liv, men nå er jeg usikker... Håper noen ser litt klarere her enn jeg....

←

Vel, du tar ihvertfall feil når du tror at du vil få et liv uten konflikter med nr 1, for det er nettopp det du vil få. I massevis!!!

Hvordan tror du det blir framover i forhold til eks og barn, samvær og samarbeid? Er kona vanskelig nå, så vent og se hvordan hun blir når hun blir eks.

Disse konfliktene kommer til å slite på dere begge.

Du vil få et mye enklere liv, og færre konflikter om du velger en som ikke har barn fra før.

Jeg tror ikke du kan regne med at nr 1 vil ha barn for sin egen del, han sier det nok for din del, og han sier det akkurat nå, når han ser han står i fare for å miste deg. Det er utrolig hvor mye menn kan "endre seg" hvis de tror du er på tur videre i livet - uten dem.

[Dalila]

Jeg synes vi vet for lite om denne saken til å kunne forutsi fremtiden. Vil likevel komme med en kommentar til den personen som stilte spørsmålet: "Har du noen garanti for at han ikke vil gjøre det samme mot deg?" Slike utspill kommer hver gang noen har innlegg som involverer utroskap. Tror du virkelig at NOEN i denne verden kan være fullstendig trygg på å ikke bli bedratt? Da er du naiv. Fordi om din partner sier at han aldri har vært utro i tidligere forhold, og det kanskje tilogmed er sant, kan han like gjerne være utro mot deg for det. På samme måte kan en person som har vært utro i tidligere forhold være trofast i neste. Man tar jo sine valg hele livet, og velger ikke alltid det samme i en gitt situasjon. Følelser og erfaringer forandrer seg.

Til TS vil jeg bare si, at kanskje tiden er inne nå til at du stiller nr 1 et ultimatum, hvis du mener dere virkelig kan få et bra liv sammen. Trenger ikke å lage mye styr og dramatikk, bare forklare rolig at du nå har levd livet ditt i andre rekke lenge nok, og si at hvis han ikke kan finne styrke til å bryte ut får han heller ta kontakt når han har gjort det. Selvfølgelig risikerer han da at du ha gått videre i livet. Skjønner at du er full av tvil, men hvis du klarer å være sterk og ta hensyn til deg selv vil du uansett få det bedre i fremtiden, med eller uten nr 1 eller 2 Å leve som du gjør nå er ikke bra for deg.

Å heve en moralsk pekefinger når noen sitter så dypt i det er som å skvette vann på gåsa. Man har allerede gått langt over de grensene man en gang trodde man hadde. Og bare dèt er vanskelig å leve med. At man ikke er den man trodde man var, og gjerne ville være. Men alt kan rette seg med tiden.

Lykke til

[Gjest Blondie65]

Veldig enig med Dalilia over.

I tillegg vil jeg si at DERSOM konen er en "psykopat" så vil det ikke akkurat bedre situasjonen og hennes humør at han velger å gå fra henne og rett inn i et nytt forhold. Det du vil få som takk for "lang og tro tjeneste" er en mann med en koffert full av problemer med unger som han såvidt får se, og som - HVIS hun er den psykopaten du sier hun er - allerede er tutet ørene fulle av at pappa'n er en dritt.

Jeg vil faktisk si til deg at det beste for deg hvis du fortsatt vil ha den gifte mannen din er å fortsette som før. Det er den eneste garantien du har for at forholdet faktisk vil være likt som før. Hvis du imidlertid er lei av hemmeligheter, løgner, dobbeltspill og det å være nr 2 så er tiden inne til å gå videre.

En annen ting: Dersom din gifte elsker hadde vært det eneste for deg her i verden, tror du da allverdens andre kjekke menn hadde vært interessante?

Jeg synes også det sier MYE om elskeren din at han nå helt plutselig er på gli når det gjelder å få barn. Er ikke dette kjent stil da? Min kone forstår meg ikke - klart jeg vil ha deg over alt på jord - osv. Men ikke nok til å ta oppgjøret med eksisterende ekteskap før man innleder et nytt forhold.

Å ha en elskerinne på si er mindre risikofylt enn å forlate det kjente og kjære tydeligvis for enkelte menn. De foretrekker å bløffe og lyge fremfor å stå for sine valg, det er noe å tenke på - er det ikke?

[Gjest Gjest_Luna_*]

Takk for svar alle sammen. Jeg vet at det er lite informasjon for dere å bygge på, men situasjonen er så komplisert at jeg vanskelig kan forklare alt. Og selvsagt kjenner jo dere ikke hverken meg, nr. 1 eller nr. 2 og derfor kan dere umulig vite hva som er riktig.

Men jeg setter stor pris på alle de tanker og refleksjoner jeg får fra dere. Situasjonen er vanskelig. Jeg har også tenkt at det er merkelig at han når jeg plutselig har blitt litt mindre på hugget, da skal han plutselig gjøre alt mulig og alt skal bli bra. Men det er klart alle kan forandre seg, det sier han jo og det har jeg også gjort.

Barna hans er voksne og han har barnebarn. Det er derfor ikke noe slikt at han ikke får se barna. Hvis ikke barna blir forbanna på han da, og ikke vil se han. Og det er argumentet han har brukt hele tiden for at han ikke har klart å gå.

Fortsett å komme med tanker til meg, jeg setter stor pris på det.

Godt nyttår til dere alle forresten!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde valgt den nye mannen, uten tvil.

Ting kan virke "ukomplisert" nå når du og den gifte mannen møtes i skjul. Da er det dere to sammen i deres egen lille boble, og verden utenfor er langt unna..... Men når denne boblen brister og du skal hanskes med en forbanna eks-kone, voksne barn som ikke nødvendigvis jubler over din tilstedeværelse og ikke minst en mann som er i et voldsomt krysspress fra alle kanter,- lykke til. Vil du virkelig deg selv så vondt? Du må jo ta del i hans "gamle" familie etterhvert, og det kan virkelig bli en utfordring. Om dere ikke skal bo i nærheten av hans barn og barnebarn så er det jo og en mulighet for at når de besøker sin far så blir det over flere dager. Da bør helst stemningen være god. Tror du det skjer? Han høres jo unektelig ut som litt av en tøffel, så at du skal komme "foran" barn og barnebarn tror jeg er en utopi.

Tenk å få muligheten til å begynne på nytt med en mann uten denne bagasjen.

Jeg er kone nr 1, men min mann har barn fra før. Først nå, etter 5 år har ting begynt å roe seg. Det går flott med ungene, men eksen og svigers er det verre med. Selv om jeg møtte min mann da han var singel....

Det kan gå bra å innlede et forhold med en som forlater kone og barn til fordel for deg, men sjansen er vel så stor (større vil jeg si...) for at du får mange problemer med på kjøpet.

[Gjest gjesta]

Jeg ville aldri valgt en mann som ikke satte meg før en annen kvinne. Nr1 har masse undskyldninger, men elsker han deg hadde han gjort noe med det.

[Cata]

Stikk, så fort beina dine kan bære deg.....

Jeg har vært i en situasjon som likner din til forveksling, bare at "min" mann var godt og grundig separert fra sin kone på annet året da det ble noe mellom oss. (Etterhvert ble han også skilt.) Etter det han og andre som kjenner henne sa/sier så er hans fru ikke "helt god" heller. Likevel er han nå tilbake hos henne og har vært det en god stund, til tross for at han ivret for både forlovelse og giftemål mellom oss.

Og jeg kan love deg at han stakk fort. Jeg kom tilbake fra helgetur og der hadde han omtrent flytta inn hos "gamla" uten å si et knyst til meg i forkant....

Så mitt beste råd til deg er å gå fra nr. 1 så fort du bare kan. Er de konfliktsky og har en kranglete fru i tillegg så vil de aldri greie å frigjøre seg, selv om de kanskje klarer å gå. Eks'en kommer til å henge over dere som et spøkelse til evig tid - om han skulle mannet seg opp til å gå. Og du kan ikke ordne opp i rotet hans. Det er noe han må gjøre selv.

Men du kan beskytte deg selv ved å gjøre det slutt, så får du se om han er mann nok til å gå og til å holde fast ved bruddet.

Om du skal satse på nr. 2 vil jeg ikke si noe om. Du er interessert, og det later han til å være også. Kanskje er det bryet verdt å utforske. Det kan bare du si noe om. Men det bør vel i såfall gå pent og langsomt siden du vil ha et ferskt brudd bak deg i så fall.

[Gjest Coolaid]

Dette skjønner jeg ikke! Dersom trådstarter mener helt seriøs at kona til fyren hun er "sammen", med er en psykopat, så lurer jeg litt på fyren som ikke redder ungene sine ut av en slik situasjon med moren. Er han noe å samle på?

Ellers kan jeg si at det er flott at du har startet å tenke på hvordan du vil ha livet ditt. Kanskje du er på vei til å oppdage at det som oftest ikke er en god ide å starte et samliv basert på utroskap..selv om du er "den andre kvinnen"... Du sliter litt med å velg mellom to menn, kanskje du ikke skal velge? Jeg tror heller du brude kutte ut begge to, og alle menn for en stund. Kanskje heller bli kjent med deg selv? Men tror dette er veldig vanskelig for andre enn deg å finne ut av. Start ihvertfall et liv uten hemmeligheter og uten andre kvinners menn?

Endret 7. januar 2007 av Coolaid

[Gjest gjesta]

Eh... så du har altså vært sammen med en mann i to år som ikke kan bryte ut av ekteskapet med sin psykopatiske kone for de voksne barnas skyld? Det høres veldig rart ut for meg, han høres enten ut som en stor konfliktsky tøffel, eller som en løgnaktig drittsekk som er tilfreds med å få i pose og sekk. Uansett ikke noe å satse på, legg bena på nakken og løp. Uansett om det blir noe mer med han andre eller ikke.

[la Flaca]

Bruk heller energien din på han som faktisk er ledig, barnløs og vil ha barn en gang i fremtiden. Kan det være noe mer å tenke på?

Lykke til! Heldig for deg at du ser ut til å finne en vei ut av utrosksaps-forholdet der du ville fått drasse på psyko eks-kone og stebarn resten av livet!

[Gjest Gjest_Luna_*]

Dette er vanskelig. Hadde sett frem til en helg å få dette litt på avstand så jeg kunne tenke litt. Men merkelig har nr. 1 ringt meg og sendt meldinger i ett sett. Vanligvis får jeg bare noen få meldinger i løpet av en helg. Merkelig? Jeg tror at han føler han er i ferd med å miste meg, og får panikk. Kanskje han først nå skjønner hvor glad han er i meg, og hvordan jeg har hatt det i disse to årene. Kanskje det er det han trenger for å klare å komme seg ut av ekteskapet og gå videre med oss to. Eller kanskje han bare er redd for å miste meg i livet sitt, men uansett ikke kommer til å klare å gå fra kona. Jeg vet ikke, men det er jo umulig å være i en annens hode.

Han har spurt meg om jeg har truffet en annen, jeg har sagt nei fordi jeg egentlig hadde tenkt å glemme nr. 2 og fortsette å satse på at nr. 1 kom seg ut av forholdet. Men nr. 2 har sendt masse meldinger og ringt noen ganger, og jeg har begynt å tenke meg litt om. Nr. 1 sier at han elsker meg og vil ha meg og vil komme seg ut av ekteskapet, men at jeg må velge hva jeg vil med min fremtid og at vi må ta hensyn til meg og hva jeg vil og ønsker meg. (han er veldig mye eldre enn meg).

Forvirret er bare forbokstaven for hva jeg er nå

Takker for alle innspill fra dere!

[Dalila]

Skjønner godt at du er forvirret.

Folk her inne er flinke til å generalisere, men bare du kan kjenne hva som er rett for deg. Du kjenner nr 1, det gjør ingen av oss. Jeg synes uansett du bør ta deg en tenkepause før du tar noen store valg. Jeg stusser litt over at du vanligvis bare får noen få meldinger i løpet av en helg. For meg hadde det vært veldig vanskelig å beholde troen på et kjærlighetsforhold under sånne vilkår. Kanskje bør nr 1 skjønne at ting må forandre seg NÅ eller aldri?

Og er du da klar til å takle konsekvensene av hans valg?

[Cata]

Et råd sånn helt på tampen.... Hvis nr. 1 bestemmer seg for å forlate sin kone og satse på deg, så vent likevel med å flytte sammen med ham. Han kommer sannsynligvis til å trenge rikelig med tid til å få ekteskapet "ut av systemet" og det er noe han bør klare på egen hånd. Skilsmisser kan være stygge greier hvis kona hans ikke er innstilt på det samme og da er det like greit at du ikke står midt oppi basketaket.

[:-) anna]

Jeg synes du skal ha som mål å få et likevektig forhold.

Slik det er nå er balansen i foholdet deres helt skeiv. Du kan jo som et tankeeksperiment tenke på hva hadde skjedd den dagen du hadde trengt ham. Enten på grunn av dødsfall i familien, at du kom på sykehus eller noe annet stort og tungt for deg.

I slike situasjoner trenger man å kunne ringe den man regner som sin nærmeste. Så lenge du ikke kan det, er det noe som er feil.

Hvilken av mennene dine du skal velge er det bare du selv som kan svare på. Jeg er ikke av de som ikke tror den hemmelige kjæresten din kan gå fra kona. Det har skjedd før. Men som flere andre sier bør du være forberedt på at det kan ta tid før det blir "fryd og gammen".

Det kan være tøft, også for voksne barn, at foreldre går fra hverandre. Spesielt når en godt voksen mor blir dumpet for en yngre kvinne. Dere må være forberedt på at de kan ende opp med å ta hennes parti. Om ikke annet så fordi hun ikke har noen, mens han jo allerede har en ny kjæreste.

Mitt beste råd i så måte er at han bør være raus mot sin tidligere kone. Både økonomisk og emosjonelt. Han bør sørge for at alt går ryddig for seg, og både han og du må være forberedt på at det kan ta lang tid før barna ønsker å møte deg.

Jeg synes du skal si til din nåværende at du trenger en pause.

Så kan du bevisst prøve å bli kjent med den andre i løpet av pausen. På den måten kan du finne mer ut av hva du vil.

Lykke til.

[viren]

Jeg skjønner godt at du er forvirret. Nå synes jeg i utgangspunktet det er galt å ha et forhold til en opptatt mann, men det vet selvfølgelig du også.

Som andre har påpeket synes jeg det er utrolig rart at han bruker sine (voksne) barn som en unnskyldning for å bryte ut av ekteskapet dersom han virkelig mener alvor med deg. Hadde det vært små barn hadde jeg kanskje forstått det, i allfall delvis. At kona er kontrollerende bør vel egentlig bare være et argument for å forlate henne, ikke for å bli.

Jeg er ikke overrasket over at han gir deg hint om at han kanskje kan ombestemme seg angående barn, selvfølgelig er han redd for å miste deg. Det kan enten være fordi han har det veldig greit som har en elskerinne på si, eller det kan være at han faktisk er glad i deg. Det at han er glad i deg betyr derimot ikke at han garantert kommer til å forlate kona si for deg, og som en annen tidligere nevnte: kanskje det er på tide å stille han et ultimatum? Er du virkelig ikke verdt mere enn å være nummer 2 i år etter år? Og dersom du ikke betyr nok for han til at han er villig til å ta den jobben og de ubehagelighetene en skilsmisse følger med seg, er han da virkelig noe å satse på?