bryte eller ikke?

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg sender dette inn som gjest. Jeg vil ikke at noen skal vite hvem som skrev dette...

Jeg er skikkelig fed up med mannen min. Han irriterer meg omtrent hele tiden. Jeg føler at han synes han er bedre enn meg hele tiden, og jeg får rett og slett dårlig selvtillit av å være sammen med han. Han kritiserer alt jeg gjør, og jeg føler meg som verdens dummeste! Heldigvis får jeg ikke den samme følelsen av andre, så jeg tror fortsatt det kan være håp for meg:-)

Anyway, jeg tenker på å bryte ut av ekteskapet hver dag! Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å være sammen med han i årevis om ikke ting endrer seg.

Jeg er redd for å si det til han. Jeg er veldig glad i han, og skulle for alt i verden ønske vi hadde det bedre sammen. Sex er ikketema, det skjer omtrent ikke, og jeg tenner ikke på han.Han gir blaffen i alt som heter kropp og utseende. Heller ikke at han vet at hans livsstil er helseskadelig hindrer han i å spise 300 gram sjokolade og en pose potetgull til kvelds.

Problemet er at jeg er redd komsekvensene ved samlivsbrudd...... Dersom jeg går fra han, kommer han til å kjempe med nebb og klør for ¨få barna. Jeg er redd for at jeg ikke får være sammen med dem rett og slett, og dem tanken holder jeg ikke ut!!

Noen som har vært i min situasjon, eller har noe råd å gi?

[Antoinette]

Det er retten, ikke mannen din som bestemmer hvem som skal ha hovedansvaret for barna. Det høres ikke ut som om dere har det bra sammen. Livet er for kort- hva venter du på?

[allover]

hei.

VI er visst i samme båt du og jeg..

Det er ikke enkelt. OG når det kommer til barna kjennes det brått helt svart ut. For man vil jo se sine egne barn så mye som mulig..

Men... jeg skriver dagbok. Du kan jo kikke der og skrive litt.. ?

Lykke til

-Men Atoinette har rett i det hun sier; livet er for kort, hva venter vi på?

[Gjest Gjest_Heritære_*]

Jeg kan ikke svare deg selvsagt på hvilket valg du skal ta, men jeg har 2 brutte ekteskap bak meg så jeg kan ihvertfall si noe om gangen i det.

I begge mine ekteskap så prøvde vi familirådgivning og jeg fant det svært lærerikt og det ga meg for en kort periode troen på at ting kan endres. Mye ble endret i mine to forhold, dessverre så ble ikke det som jeg anså som viktigst og noe jeg kunne leve med endret, så det ble brudd allikevel.

I første omgang hvis jeg var deg så ville jeg sette opp en liste med positive og negative sider ved din mann. Dette kan lett gi deg en grei og enkel oversikt over alle "irritasjonsmomenter" og kanskje også de hyggelige? Dessverre er det jo slik at det ikke alltid er grønnere på den andre siden. Man har ingen garanti for at nestemann er noe bedre. Alle har vi våre negative sider som til tider kan irritere motparten enormt.

I andre omgang, har du i det hele tatt diskutert dette med din mann? Gå litt på nettet og søk opp sider fra familievernkontoret og få der noen ideer om hvordan du på en ryddig og fin måte kanskje kan fremlegge noen av problemene dine. Ikke nevn separasjon eller skilsmisse i første omgang. Hvis han lover bot og bedring og ingenting skjer så bør du kanskje gå til neste skritt. Si da klart ifra at konsekvensen blir skilsmisse hvis ikke endringene blir overholdt.

Det kan jo hende hvis du tar en samtale med din mann at det dukker opp andre ting også som du ikke ser. Mulig noen av hans handlinger er en konsekvens av dine handlinger? Det trenger ikke å være negativt.

Kan det være din egen selvtillit som gjør at du føler at han synes han er bedre enn deg? Ikke sikkert at han virkelig synes det selv, ofte så ser menn på oss kvinner som en konkurrent fordi vi fikser så mye mer enn dem i familielivet.

Dette blir jo selvsagt bare synsing fra min side, så jeg kaster bare ut noen tanker, men tenk deg godt om før du tar noen valg. Les litt omkring på nettet, få ideer og råd, kanskje ring i første omgang til en familierådgiver bare for å ta en prat alene? Du har mange muligheter før man trenger å gå til ett så alvorlig skritt som en skilsmisse. Når det er barn involvert så vil det alltid være ett vanskelig valg.

Som Antoniette skriver så er det via familievernkontoret eller i verste fall retten som avgjør ansvarsretten for barna. Flere og flere skilte par i dag velger hvis det er mulig 50% omsorg hver. Det som er mest vanlig er at mannen har barna annenhver helg og 1 dag i uka. Men, hver sak er individuell så det blir opp til deg og din mann og finne det som er den beste løsningen for dere. Han kommer neppe særlig langt med å få hovedansvaret for barna, retten vil isåfall som regel (er kutyme pr idag) kreve at dere deler omsorgen.

Du finner en del statistikk om dette på http://www.ssb.no/emner/02/01/20/sambi/ hvis det kan hjelpe deg litt i dine valg.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for et flott svar! Ja, det er et stort skritt å ta, og det hadde kanskje vært lurt å prate med noen alene også om saken først. Det er så lett å bli hengt opp i alt negativt og vanskelige tanker, at mulighetene ike sees så tydelig for den som står med begge bena i det...

Tusen takk for viktige spørsmål:-)