Innsovning

[Imax]

Har en i barselgruppa mi som har et barn som nå våkner ofte om natten (5 mnd), og de prøver forskjellige løsninger for å få det til å funke. Bl.a. har de sluttet å bysse ungen i søvn, for at hun ikke skal venne seg til kos osv. Vi diskuterer søvnproblematikk en del, og det får meg til å lure på om jeg egentlig har problemer (selv om jeg ikke selv synes det...) For dette er våre rutiner:

Ungen får en stor porsjon grøt, så er det litt lek og så skifting til pysj. Så ammer jeg henne på mørkt soverom, hvor hun døser av, før jeg putter i smokken og vugger henne til hun nesten sover. Da legger jeg henne i sengen og så sovner hun, da er klokken rundt sju. Så vokner hun igjen mellom 22 og 23, (noen ganger ikke), og da ammer jeg henne og hun sovner nesten med en gang. Så våkner hun kl. 02, og så ammer jeg igjen. Hun sovner igjen, men ikke alltid. Noen ganger er hun våken, så da lar jeg henne ligge i sengen sin og pludre en stund, før jeg rugger i søvn igjen. Så våkner hun kl. 06, da ammer jeg på nytt, men da i min egen seng, og da døser vi til åtte.

Jeg skjønner at det er en del ting ved dette søvnmønsteret som kanskje ikke er optimalt, men foreløpig funker det for oss og jeg har ingen umiddelbar tanke om å gå inn og endre på det foreløpig. Jeg begynner å jobbe snart, og da kommer mannen til å måtte ta mer på natten, og da vil det være mer naturlig at man trapper ned på nattamming osv.

Og mitt spørsmål (etter en lang utredning ) er: Vi må antakelig venne henne av med byssing i søvn osv, men så lenge det funker for oss foreløpig, og ungen er 5 mnd, er det noe vits å stresse med å snu det?

[Gjest care]

Jeg mener at så lenge dere er fornøyde, så er alt bra. Jeg husker jeg stresset med å avvenne vesla vår med å ligge i vår seng. Fordi: jeg hadde hørt at det kunne bli vanskelig å avvenne henne med det. Da jeg følte at hun burde ligge i egen seng, var det ikke noe problem å legge henne der. Vel vel, litt skriking var det jo, men ikke mer en jeg og henne kunne takle.

Mitt råd er å ikke stresse, men stol på deg selv og dine besluttninger. Kos deg med det hvis du er fornøyd.

[Imax]

Puh! Tusen takk (sier det før alle andre kommer med andre innvendinger som gjør meg usikker igjen )

[Myrthel]

Nei, bare kos deg med baby`n og ammestundene, du... Jeg har ammet alle barna endel om natta i de første mnd. Jeg har ikke "avvendt" noen av dem med nattepuppen - de har sluttet med den helt av seg selv...... (mellom 6 og 9 mnd)

"Alle" andre syntes det var såååå dumt å natteamme etter de aller første mnd. Men det gjorde at ungene sov godt, de "puppet" jo nærmeste i halvsøvne, og jeg var også i halvsøvne...

Etterhvert ble det lengre og lengre mellom hver gang de "krevde" pupp, og plutselig sov de hele natten

Eldstejenta sov i min (vår) seng til hun var over 1 år, og gjett hvor mange advarsler jeg fikk... (Det kom til å bli et h... når hun skuller over i egen seng).

Da hun var litt over 1 år, begynte hun plutselig å våkne midt på natten og "krafse" etter puppen. Det var ikke ok - derfor måtte hun da over i egen seng. Det var litt sutring i to netter, og etter det har hun alltid sovet i egen seng.

Kos deg med dine rutiner. Det spiller ingenting hva andre mener, bare du trives med rutinene... Dessuten "produserer" du mye mer morsmelk, ved å natteamme.

Eldstefrøkna mi levde KUN på morsmelk til hun var 8 mnd. De andre nesten like lenge.... Nå er de sunne og friske barn.

Lykke til

[Kayli]

Så lenge dere er fornøyde og koser dere er det ingen grunn til å stresse med noe som helst.

[Totalya]

Jeg mener heller ikke du behøver å stresse med å slutte med nattammingen! Men... jeg ville nok vent henne på å sovne av seg selv om kveldene. Vi sto å rugga på senga til storebror da han var baby, eller vi byssa han. Vi måtte være hos ham til han sov TUNGT, han våkna ved den minste lyd! Det tok lang tid å avvenne han! Vi bestemte oss for at jenta skulle lære seg å sovne av seg selv fra starten av, og det virker til å ha fungert (kan selvfølgelig hende vi går på en smell...) Hun sovner av og til ved puppen om natta, men jeg vekker henne ikke da, slik noen gjør. Dersom hun ikke sovner ved puppen, sovner hun etter en liten stund i senga si, enten med eller uten smokken.

[Helen]

Har en i barselgruppa mi som har et barn som nå våkner ofte om natten (5 mnd), og de prøver forskjellige løsninger for å få det til å funke. Bl.a. har de sluttet å bysse ungen i søvn, for at hun ikke skal venne seg til kos osv. Vi diskuterer søvnproblematikk en del, og det får meg til å lure på om jeg egentlig har problemer (selv om jeg ikke selv synes det...) For dette er våre rutiner:

Ungen får en stor porsjon grøt, så er det litt lek og så skifting til pysj. Så ammer jeg henne på mørkt soverom, hvor hun døser av, før jeg putter i smokken og vugger henne til hun nesten sover. Da legger jeg henne i sengen og så sovner hun, da er klokken rundt sju. Så vokner hun igjen mellom 22 og 23, (noen ganger ikke), og da ammer jeg henne og hun sovner nesten med en gang. Så våkner hun kl. 02, og så ammer jeg igjen. Hun sovner igjen, men ikke alltid. Noen ganger er hun våken, så da lar jeg henne ligge i sengen sin og pludre en stund, før jeg rugger i søvn igjen. Så våkner hun kl. 06, da ammer jeg på nytt, men da i min egen seng, og da døser vi til åtte.

Jeg skjønner at det er en del ting ved dette søvnmønsteret som kanskje ikke er optimalt, men foreløpig funker det for oss og jeg har ingen umiddelbar tanke om å gå inn og endre på det foreløpig. Jeg begynner å jobbe snart, og da kommer mannen til å måtte ta mer på natten, og da vil det være mer naturlig at man trapper ned på nattamming osv.

Og mitt spørsmål (etter en lang utredning  ) er: Vi må antakelig venne henne av med byssing i søvn osv, men så lenge det funker for oss foreløpig, og ungen er 5 mnd, er det noe vits å stresse med å snu det?

←

Så lenge dere synes det er greit å gjøre det på denne måten er det vel greit å bare fortsette med det foreløping. Som regel går det seg til av seg selv, det er min erfaring etter 3 unger.

[Tusenogtredve]

Vi vugga barnet vårt i søvn til hun var 9 måneder. Da plutselig ville hun sovne i senga si, så da gjorde hun det. Vi hadde med andre ord null problemer med å "lære henne" å sovne selv. Nattamminga sluttet hun selv med litt gradvis i rundt 1-årsalderen. Nå hender det at hun vil ha litt pupp i 22-tida om kvelden, men det er ytterst sjelden (hun er snart 17 mnd nå).

Så lenge det er ok for alle i familien så ser jeg ikke noe problem med måten dere gjør det på. Hvorfor farandre noe som fungerer?

[Litt Lost]

Så lenge du ikke ser det som et problem, er det ikke noe problem.

Avvenning er avvenning, med de utfordringene det bringer uansett når et barn skal avvennes for noe. Noen barn gir masse utfordring i avvenningen, andre ikke.

Du kan forøvrig lese min tråd på graviditet og spedbarn, "mitt nye kvelds- og nattbarn". Jeg har nettopp fått min jente til å sovne selv.

[Murmelmy]

Hei snuppa!

Gjør det som passer dere! MEN, hva om andre skal passe henne, vil hun da klare å sovne?

[Gjest gjesta]

Jeg synes det høres ut som helt sunne, normale og ikke minst koselige leggerutiner for ei lita snuppe på 5 måneder. Så lenge det fungerer fint for dere, så hadde ikke jeg forandret på det.

Hun blir tidsnok stor nok til å skulle venne seg til å sovne alene uten all byssingen osv.

[Helen]

Gjør det som passer dere!  MEN, hva om andre skal passe henne, vil hun da klare å sovne?

←

Som regel oppfører ungene seg helt annerledes hos andre enn hjemme hos mor og far. Mine unger har bestandig sovnet uten noe tull hos besteforeldrene, ikke våknet de om natta der heller selv om de gjorde det hjemme. Unger er litt rare sånn. Men man har også de som nekter plent å sove borte også da, da blir det værre.

Så jeg tror at uansett hvordan rutinene er hjemme blir de annerledes når ungene er borte.

[Murmelmy]

Som regel oppfører ungene seg helt annerledes hos andre enn hjemme hos mor og far. Mine unger har bestandig sovnet uten noe tull hos besteforeldrene, ikke våknet de om natta der heller selv om de gjorde det hjemme. Unger er litt rare sånn. Men man har også de som nekter plent å sove borte også da, da blir det værre.

Så jeg tror at uansett hvordan rutinene er hjemme blir de annerledes når ungene er borte.

←

oki. Gutten min på fire måneder har kun sovet borte fra oss en natt (men skal være borte hele neste helg) og da gjorde mamma som vi pleier, dvs mat-bading-mat-kos-legging (alene i sengen med smokk og koseklut). Gikk smertefritt