Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det vanskeligste med å legge frem en problemstilling må være å gjøre ting kort og konsist, men nok til å få frem en forståelse for hva som er problemet. Skal gjøre så godt jeg kan :forvirret:

Traff min svenske venn via ett internettspill i april 2006. Forholdet utviklet seg raskt til ganske så intense og sterke følelser oss imellom. Vi utveklset etter 3 mnd hotmailadresser og begynte å prate med hverandre via microfon. Har også fått 2 forholdsvis dårlige bilder av ham, men nok til at jeg ser godt hvordan han ser ut.

Vi har enda ikke møttes in real life.

Litt kort info om meg: kvinne 44 år, mor til 3 barn og bestemor til to små skjønne gutter. Har en hjemmeboende sønn på 16. Fast jobb, ferdig med tidligere forhold og skilt fra siste eksmann gjennom 18 år.

Litt kort info om ham:

Separert jan/feb i 2006, 2 barn, fast jobb, bor 55 mil unna i Sverige. Jeg vet en god del om hans familie, men ikke så mye navn og steder de bor. Han vil ikke gi meg sitt mobilnummer ei heller sitt etternavn. Vet hva barna heter og når de er født og masse annet.

Han har hele tiden vært ærlig og sagt at han ikke er klar for å gå videre, at han har trengt mer tid til å få ordnet opp i ting og sortere ut følelser osv. Dette har jeg respektert fullt ut og har selv valgt å "vente" til han er klar. Men, jeg har i de siste månedene begynt å tvile på om vi noen gang kommer til å møtes!

Jeg er blitt utrolig glad i ham enda vi ikke har møttes. Han virker som en fin og god person. Mange positive egenskaper, gode verdier, humor og felles interesser. Snakker aldri negativt om noen, ei heller eksen. Men, har tatt opp problemer som har oppstått imellom dem siden jeg ble kjent med han så han snakker om henne, men jeg vet svært lite om henne generelt sett.

Jeg er en svært åpen, innsiktsfull, pratsom jente som ikke har holdt noe tilbake. Prater også sjeldent om min eks og forholdet til ham, men har fortalt at jeg er helt ferdig med det forholdet og så absolutt klar til å gå videre. Snakker og mailer mye om hva jeg føler. hva mine verdier er, hva jeg trives med i livet osv osv. Han sier han setter svært stor pris på at jeg deler dette med han, og beklager at han ikke er like flink til å utrykke sine følelser på samme måte.

Jeg opplever at min venn lett trekker seg unna hvis jeg blir for "kravstor" i mine spørsmål om hva han ønsker og når han tror vi kan gå videre i forholdet. Har hatt 2 perioder siden april hvor han ikke har gitt lyd fra seg på over 1 uke og jeg har vært helt ute av meg av bekymring. Han dukker så opp igjen med mer eller mindre liten forklaring på hvorfor og ei heller noen beklagelse. Siste gangen var i slutten av november. Jeg ble lagt inn akutt på sykehuset tidlig i desember og siden så har han vært svært hengiven og tilstede. Han sier han ble engstelig for meg, så håpet er jo at den engstelsen fortalte noe om hva han selv følte.

Mailene oss i mellom gitt i superfart de første månedene, nå får jeg nesten ingen. Men, det skal være sagt at vi tilbringer en del timer sammen nesten hver kveld på nettet. Tok igår kveld igjen opp når han tror han er klar for å møtes, men han ble svært unnvikende og ville helst ikke snakke om det. Men, jeg presset han og han løste seg litt opp. Sa at han ville være skilt først og mer følelsesmessig stabil. Han antydet svært forsiktig mars/april måned. Jeg sa at da ville det ha gått snart ett år siden vi traff hverandre og at jeg ikke visste om min tålmodighet strakk så langt. Føler at han drar dette ut, men han bedyrer at han er glad i meg og vi i fremtiden skal få det fint sammen.....venter jeg forgjeves?? Burde jeg ha vært klarere og mer krevende? Eller synes dere jeg bør vente?

Jeg vet jeg for første gang i mitt liv vil få en voldsom kjærlighetssorg hvis dette tar slutt. Jeg var svært glad i min eksmann gjennom 18 år også, men har aldri følt noe slikt for noen mann før som jeg gjør i min nye venn, men det er fryktelig tungt å gå i denne uvissheten og vente slik som jeg har gjort siden i fjor sommer.

Mvh Heritære

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Rått og brutalt: Han har mistet interessen, og vil ikke treffe deg. Han vil være nettvenn, men ikke mer, og har antagelig funnet seg en ny flørt.

Skrevet
Rått og brutalt: Han har mistet interessen, og vil ikke treffe deg. Han vil være nettvenn, men ikke mer, og har antagelig funnet seg en ny flørt.

Mulig det, men synes det er rart at han skal ha mistet interessen siden vi treffes nesten fast hver kveld i 20 tiden og spiller og prater sammen til 01-02 tiden hver kveld og av og til langt mer og lengre i helgene. Så interessen tror jeg nok er der, men mulig han synes det er greit å bare ha meg som nettvenn og tidsfordriv :tristbla:

Skrevet
Mulig det, men synes det er rart at han skal ha mistet interessen siden vi treffes nesten fast hver kveld i 20 tiden og spiller og prater sammen til 01-02 tiden hver kveld og av og til langt mer og lengre i helgene. Så interessen tror jeg nok er der, men mulig han synes det er greit å bare ha meg som nettvenn og tidsfordriv  :tristbla:

Dere spiller sammen. Det er noe helt annet enn å ha et kjærlighetsforhold.

Men fortsett gjerne å mase på han. Så har du nok snart ingen spillvenn lenger, heller...

Gjest gjesta
Skrevet

Jeg tror heller ikke at han vil at dere skal møtes.

Har vært ute for en sånn mann selv. Selv med bare noen få mil mellom oss så ble det aldri noe kaffe ;) Han vil kun ha en nettvenn.

Gjest Deception
Skrevet

Du får ikke etternavnet hans, og ikke mobilnummeret? Dere har kun kontakt på hans premisser. Jeg lukter en hel haug med ugler i mosen, for å si det sånn.

Skrevet
Du får ikke etternavnet hans, og ikke mobilnummeret? Dere har kun kontakt på hans premisser. Jeg lukter en hel haug med ugler i mosen, for å si det sånn.

Enig!

En mann som vil noe mer, og ikke har noe å skjule, ville gitt deg disse opplysningene etter så lang tid!

Skrevet
Du får ikke etternavnet hans, og ikke mobilnummeret? Dere har kun kontakt på hans premisser. Jeg lukter en hel haug med ugler i mosen, for å si det sånn.

Ja, det er vel det jeg gjør også hva gjelder det å ikke gi ut slik info. Prøve å forsvare han har jo ingen hensikt med å skrive hva han uttrykker som grunn....men magefølelsen min sier at han faktisk mener alvor....og vi har pratet en hel masse sammen om fremtiden, og han viser svært stor interesse når jeg viser bilder av den vakre naturen i Norge og steder jeg kunne tenkt meg å ta ham med til. Han finner frem selv steder i Norge han kunne tenkt seg å besøke og sender meg linker....men, mulig jeg bare lurer meg selv og luller meg inn en drøm av en fremtid som ikke kommer til å komme. Men, det å tørre å elske er vel det samme som å be om å ha det vondt også.

Skrevet

Kanskje han blir litt skremt av at du er så pågående og bevisst på hva du vil?

Hva med å være litt passiv en stund. Da kan det jo hende at du får lokket han mer frem. Men at han ikke gidder å skrive så mange mailer til deg er jo ikke noe rart, når dere treffes på nett så si hver kveld i så mange timer..

Skrevet

Jeg er også en voksen dame som har et forholdsvis ferskt forhold til en mann som bor 50 mil unna, men vi har møttes, da. Min erfaring er at når man er såpass voksen som vi er, vet man ganske tidlig om forholdet er noe man vil prøve ut for å se om det kan føre til noe mer. Det å flørte og rote litt her og der blir mindre interessant, ihvertfall hvis man er ute etter et varig forhold. Oppførselen til denne mannen tyder helt klart på at han ikke er det.

Skrevet (endret)
.. Men, det å tørre å elske er vel det samme som å be om å ha det vondt også.

Huff, det er jo ikke det samme som å elske.. Det er ikke vondt. Å flørte med en over nett, vel det kan kanskje bli vondt om du befinner deg i en annen dimensjon enn han du flørter med.....

Jeg synes du skal tørre å bevege deg inn i virkligheten rundt deg, for der er det sikkert noen som ønsker å bli kjent med deg IRL.

Det er en drøm du tuller deg inn i, ja, - høres det iallefall ut som :forvirret:

Endret av Neffi
Skrevet

Synes hele opplegget virker umodent og det er absolutt ikke noe jeg ville ha satset på. Virker jo ikke akkurat som om det er noe han vil heller.

Kom deg tilbake til det virkelige liv.

Skrevet
Synes hele opplegget virker umodent og det er absolutt ikke noe jeg ville ha satset på. Virker jo ikke akkurat som om det er noe han vil heller.

Kom deg tilbake til det virkelige liv.

Hmmm, mulig min fremstilling har blitt litt feil hvis dere tror at alt vi gjør er å spille sammen :-). Jeg har fulldagsjobb, barn, masse venner, foreningsarbeid, korsang, trening så jeg er helt med i det virkelige liv. Men, min venn og jeg deler en felles interesse i å spille ett spesielt internett spill. Dette er noe vi gjør noen timer pr dag, men ikke konstant. Mesteparten av tiden bruker vi på å prate via msn med webcam og headsett. Vi surfer sammen på nettet, ser til og med på filmer sammen. Prater om dagligdagse ting, ser på hus sammen, diskuterer fremtiden og hvordan vi skal løse de praktiske tingene med at vi bor i hvert vårt land. Hadde bare liksom ikke lyst til å utbrodere så altfor mye privat innpå her så det ble gjenkjennende.

Men, jeg ser jo nå at jeg har vektlagt bare det negative og det ble galt av meg. Min venn er en voksen nok, tar ansvar for sitt eget liv og sine barn og har full jobb. Vi prøver så godt vi kan å finne tid sammen i hverdagen. Så jeg er ihvertfall ikke enig i at han ikke er interessert så lenge han bruker alle kveldene (etter vi er ferdige med våre andre gjøremål) fra ca 20-22 tiden til rundt 01-02 tiden. Hvorfor skulle han gidde det hvis han ikke mente noe med dette? En annen ting er at vi ikke har vært såkalt "sammen" siden vi ble kjent. Vi kalte oss ikke ett par før i slutten av september, først da ble vi enige om at vi hadde lyst til å satse på dette forholdet.

Men, folkens...jeg la selv inn dette innlegget fordi jeg selvsagt er usikker. Bare det å begynne å date igjen etter 18 år er vanskelig så det å innlede ett forhold til en som bor 50 mil unna gjør ikke saken bedre. Allikevel så velger jeg å tro på det han sier. Tok faktisk opp med han i går alle svarene jeg fikk innpå her og han bedyret igjen at han er svært glad i meg og ønsker ikke noen fremtid med noen annen, samtidig som han satte på "Nothing else matters"... så det spørs om det er jeg som bærer problemet med å ikke stole på det han sier og hvis det han sier ikke stemmer så kan jeg uansett i fremtiden se tilbake på ett utrolig koselig år hvor jeg lærte en ny lekse om hvor usikkert det er å elske, men samtidig hvor deilig det er mens det står på ;).

Skrevet
Hmmm, mulig min fremstilling har blitt litt feil hvis dere tror at alt vi gjør er å spille sammen :-). Jeg har fulldagsjobb, barn, masse venner, foreningsarbeid, korsang, trening så jeg er helt med i det virkelige liv. Men, min venn og jeg deler en felles interesse i å spille ett spesielt internett spill. Dette er noe vi gjør noen timer pr dag, men ikke konstant. Mesteparten av tiden bruker vi på å prate via msn med webcam og headsett. Vi surfer sammen på nettet, ser til og med på filmer sammen. Prater om dagligdagse ting, ser på hus sammen, diskuterer fremtiden og hvordan vi skal løse de praktiske tingene med at vi bor i hvert vårt land. Hadde bare liksom ikke lyst til å utbrodere så altfor mye privat innpå her så det ble gjenkjennende.

Men, jeg ser jo nå at jeg har vektlagt bare det negative og det ble galt av meg. Min venn er en voksen nok, tar ansvar for sitt eget liv og sine barn og har full jobb. Vi prøver så godt vi kan å finne tid sammen i hverdagen. Så jeg er ihvertfall ikke enig i at han ikke er interessert så lenge han bruker alle kveldene (etter vi er ferdige med våre andre gjøremål) fra ca 20-22 tiden til rundt 01-02 tiden. Hvorfor skulle han gidde det hvis han ikke mente noe med dette? En annen ting er at vi ikke har vært såkalt "sammen" siden vi ble kjent. Vi kalte oss ikke ett par før i slutten av september, først da ble vi enige om at vi hadde lyst til å satse på dette forholdet.

Men, folkens...jeg la selv inn dette innlegget fordi jeg selvsagt er usikker. Bare det å begynne å date igjen etter 18 år er vanskelig så det å innlede ett forhold til en som bor 50 mil unna gjør ikke saken bedre. Allikevel så velger jeg å tro på det han sier. Tok faktisk opp med han i går alle svarene jeg fikk innpå her og han bedyret igjen at han er svært glad i meg og ønsker ikke noen fremtid med noen annen, samtidig som han satte på "Nothing else matters"... så det spørs om det er jeg som bærer problemet med å ikke stole på det han sier og hvis det han sier ikke stemmer så kan jeg uansett i fremtiden se tilbake på ett utrolig koselig år hvor jeg lærte en ny lekse om hvor usikkert det er å elske, men samtidig hvor deilig det er mens det står på  ;).

Uff, sorry. Glemte å logge inn før jeg postet siste innlegget :forvirret:

Skrevet

Men jeg skjönner ikke...?

Hva er det du vil ha svar på? hvilket svar söker du......

Han vil tydligvis ikke treffes. Og du kan ikke tvinge han.

Det "umulige forholdet" deres vil aldri gå; dere bor i hvert deres land, og han er ei heller interessert i å bryte ekteskap og andre bånd for å engang treffe deg. Ser du ikke hvor langt unna det er?

Dette er fullstendig uforpliktende for han. Ser du heller ikke det? Han kontaktet deg ikke på en uke - og du kaller han din "partner"? Hallo! Noen ganger, dessverre, blir man fört bak lyset av mennesker man så gjerne skulle, ville, kunne, önske å elske. Men jeg tror ikke du elsker han. Du er "avhengig" av et menneske som alltid er der for deg - så fort du slår på maskinen. Jeg er avhengig av Kvinneguiden. Det er enkelt.

Kutt ut. Han vil ikke treffe deg! Behöver du det mer i klartekst? Vil du at vi skal ringe han og be han endre seg??

Så lenge han ikke er handikappet, eller lider av en sykdom som gjör det umulig for han å gå ut av huset...

Men for alt jeg vet..; kanskje han har en stor og farlig, eller liten og ekkel hemmelighet, han ikke har fortalt deg om.

Skrevet

Jeg ville vært skeptisk til denne mannens seriøsitet. Dere har kalt dere et par siden i høst, og likevel vet du ikke etternavnet hans eller mobilnummeret?

Det henger ikke på greip. Jeg synes det virker som om han liker å drømme sammen med deg, men ikke gå videre.

Skrevet
Men jeg skjönner ikke...?

Hva er det du vil ha svar på? hvilket svar söker du......

Han vil tydligvis ikke treffes. Og du kan ikke tvinge han.

Det "umulige forholdet" deres vil aldri gå; dere bor i hvert deres land, og han er ei heller interessert i å bryte ekteskap og andre bånd for å engang treffe deg. Ser du ikke hvor langt unna det er?

Dette er fullstendig uforpliktende for han. Ser du heller ikke det? Han kontaktet deg ikke på en uke - og du kaller han din "partner"? Hallo! Noen ganger, dessverre, blir man fört bak lyset av mennesker man så gjerne skulle, ville, kunne, önske å elske. Men jeg tror ikke du elsker han. Du er "avhengig" av et menneske som alltid er der for deg - så fort du slår på maskinen. Jeg er avhengig av Kvinneguiden. Det er enkelt.

Kutt ut. Han vil ikke treffe deg! Behöver du det mer i klartekst? Vil du at vi skal ringe han og be han endre seg??

Så lenge han ikke er handikappet, eller lider av en sykdom som gjör det umulig for han å gå ut av huset...

Men for alt jeg vet..; kanskje han har en stor og farlig, eller liten og ekkel hemmelighet, han ikke har fortalt deg om.

Jeg kan vel si det slik at svaret jeg var ute etter har jeg allerede fått opp til flere ganger. Ett svar jeg egentlig visste på forhånd, men ønsket en bekreftelse på. Har nok innsikt til å se hva som er galt i dette forholdet, var vel mer ute etter å høre andres erfaringer.

Ett lite tips, les teksten mer nøye neste gang før du svarer.

Skrevet
Jeg ville vært skeptisk til denne mannens seriøsitet. Dere har kalt dere et par siden i høst, og likevel vet du ikke etternavnet hans eller mobilnummeret?

Det henger ikke på greip. Jeg synes det virker som om han liker  å drømme sammen med deg, men ikke gå videre.

Du har nok ett godt poeng der, er slik jeg har følt det også siste 2 mnd. Men, siden jeg ønsker å gå videre i mitt liv så har jeg nok bare ett valg :)

Vil samtidig takke for alle svarene jeg har fått. De var jo ganske så ensbetydende så jeg får vel gjøre som jeg har forberedt meg på nå i noen uker. Liker dette forumet veldig godt selv om jeg er ganske så ny innpå her. Kommer nok tilbake igjen med andre ting også :-)

Ha en riktig fin helg!

Gjest Blondie65
Skrevet

Men det er et MEN her. Han har sagt at han ikke ønsker å innlede noe seriøs forhold før skilsmissen er reell. Altså at han er ute av separasjonen. Dette skjer om noen måneder. Er det ikke verdt å vente på det da?

Jeg synes imidlertid det vitner om mangel på tillit fra hans side at du ikke får vite hans etternavn eller mobil. Og det hadde jeg sagt til han.

Han har barn å ta hensyn til, han har kanskje en eks som han respekterer nok til å ikke ville rote seg inn i et nytt forhold før han er formelt skilt.

Eller han holder deg 100% for narr - hvordan finne ut?

Ved å snakke rett fra leveren til han. Blir han skremt da og ikke vil mer, ja så har du svaret.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...