Hvordan ta kontakt?

[Gjest Gjest]

Jeg har et barn som er fire år gammelt, og h*n har en halvbror på to år som h*n aldri har møtt. Moren til gutten er veldig ung, 18-19 år, og nekter (med ganske god grunn) å ha kontakt med faren til barna våre. Og hun vil heller ikke ha kontakt med farmor og de andre på farsiden av familien. Vi har imidlertid god kontakt med både faren og familien hans.

Jeg har aldri møtt henne eller snakket med henne, men vil gjerne ta kontakt for å be om at barna kan ha kontakt med hverandre - vi bor såpass nært at om vi fremdeles bor på samme sted om noen år, vil barna gå på samme ungdomsskole. Jeg er litt redd for at hun ikke ønsker å kjenne oss heller, og lurer på hva som er den beste måten å ta kontakt med henne på?

Har vurdert både å ringe og sende brev, men så var det noen som foreslo at jeg kunne sende en sms. Høres det ut som en god ide? Jeg kunne for eksempel sende en melding der jeg sier noe sånt som "Hei jeg heter Gjest, er du xxx som er mor til xxx?" Og når hun svarer ja, kunne jeg forklart hvem jeg og barnet mitt er, og spurt om hun kunne tenke seg å møte meg for å prate om muligheten for at ungene kan få vite om hverandre.

Hvordan kan jeg ta kontakt med minst mulig sjanse for å "skremme henne bort"?

[Gjest Madam Felle]

Jeg ville skrevet et brev, for da gir du henne muligheten til å tenke seg om. Så kan du skrive i brevet at hun kan ringe deg, for da legger du det over på henne.

[Gjest Bellatrix]

Jeg ville skrevet et brev, for da gir du henne muligheten til å tenke seg om. Så kan du skrive i brevet at hun kan ringe deg, for da legger du det over på henne.

←

Enig der. SMS passer seg ikke i en sånn situasjon. SMS kan virke for useriøst og en telefon kan virke overrumplende.

[Gjest Gjest]

Jeg ville skrevet et brev, for da gir du henne muligheten til å tenke seg om. Så kan du skrive i brevet at hun kan ringe deg, for da legger du det over på henne.

←

Signerer denne, men ville også lagt ved et bilde av ditt barn. Det kan være greit for henne å ha et ansikt å forholde seg til. kanskje ser hun noen likheter ved sitt eget barn og også verdien i å ta vare på søskenkontakten.....

[Nelle]

Signerer denne, men ville også lagt ved et bilde av ditt barn. Det kan være greit for henne å ha et ansikt å forholde seg til. kanskje ser hun noen likheter ved sitt eget barn og også verdien i å ta vare på søskenkontakten.....

←

Veldig enig!

[Lizzee]

Er enig med alle over!!!

Lag et pent og håndskrevet brev og la det skinne igjennom at dette er noe positivt! Legg vekt på at det er kontakten mellom barna du synes er viktig!

En sms blir altfor overflødig og upersonlig - spesielt når det gjelder noe som er såpass personlig og litt skjørt for dere begge!

[Gjest Gjesta]

Enig der. SMS passer seg ikke i en sånn situasjon. SMS kan virke for useriøst og en telefon kan virke overrumplende.

←

helt enig. bilde er også bra.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har vært litt treg med å oppdatere her

Dere har rett, et brev vil være den riktigste måten å gjøre det på.

Har dere noen gode ideer om hva jeg skal skrive? Jeg bruker ukevis på å knote ut et brev, for jeg henger meg opp i både ordvalg, setningsoppbygging og innhold men har en kladd her: Jeg begynner med navnet mitt, hva barnet mitt heter, og hvem faren til barnet er, og at jeg har hørt at ungene våre er halvsøsken. Og at jeg håper barna kan få bli litt kjent med hverandre. Så litt om hvordan barnet mitt er, og hva h*n liker å gjøre/leke med, og hvor jeg jobber og hvor vi bor.

Så tenkte jeg å runde av med noe om at om hun vil treffe bare meg først før vi evt. treffes sammen med barna, og noe om hvorfor jeg tror det er bra for ungene å kjenne familien sin, og at jeg blir glad hvis hun ringer meg eller sender meg en melding - men har litt problemer med denne delen hvis noen melder seg frivillig til å skrive den for meg, tar jeg gjerne imot, for jeg kommer sikkert til å bruke et par uker på det selv

[Gjest Gjest]

Vet du om hun vet om deg og barnet ditt? Blir ganske vesentlig med tanke på hvordan et slikt brev bør utformes

[Gjest Labellamia]

Ja, jeg har vært litt treg med å oppdatere her 

Dere har rett, et brev vil være den riktigste måten å gjøre det på.

Har dere noen gode ideer om hva jeg skal skrive? Jeg bruker ukevis på å knote ut et brev, for jeg henger meg opp i både ordvalg, setningsoppbygging og innhold men har en kladd her: Jeg begynner med navnet mitt, hva barnet mitt heter, og hvem faren til barnet er, og at jeg har hørt at ungene våre er halvsøsken. Og at jeg håper barna kan få bli litt kjent med hverandre. Så litt om hvordan barnet mitt er, og hva h*n liker å gjøre/leke med, og hvor jeg jobber og hvor vi bor.

Så tenkte jeg å runde av med noe om at om hun vil treffe bare meg først før vi evt. treffes sammen med barna, og noe om hvorfor jeg tror det er bra for ungene å kjenne familien sin, og at jeg blir glad hvis hun ringer meg eller sender meg en melding - men har litt problemer med denne delen    hvis noen melder seg frivillig til å skrive den for meg, tar jeg gjerne imot, for jeg kommer sikkert til å bruke et par uker på det selv 

←

Jeg hjelper deg gjerne jeg. Men det enkleste er at du setter deg ned og skriver det som er naturlig for deg. Og så må du tenke på hvordan du ville opplevd å få et slik brev i posten og vinkle derfra. Det er også viktig at du formidler til henne at du forstår hvorfor hun ikke vil ha kontakt med barnets far. men at du leger ved bider kan kansje bidra til at hun gjerne kjenner igjen fellestrekk i sitt barn. En annen ting er vel at du da legger et underbevist press på henne? Jeg ville foreslått å møttes uten barna først. Jeg beundrer deg for det du vil gjøre, det er også fremsynt av deg å ville dette. To halvsøsken som møttes på ungdomskolen og blir kjent med hverandre kan vel bidra til at de laster de voksne for at de ikke ble kjent med hverandre som barn. Men her er jeg på utrygg grunn.

[Gjest Pjusk]

Det er en kjemepfin idè å sende brev med bilde. Flott at du gjør dette for barna!

[Gjest Gjesta]

husk at du risikerer å blir grundig avvist. Jeg ville ikke involvert mitt barn før jeg visste hvordan den andre moren reagerer. Jeg var i samme situasjon, tok kontakt og fikk brevene i retur, med klar beskjed om at hun ikke ville ha noe med oss å gjøre.

[Nelle]

husk at du risikerer å blir grundig avvist. Jeg ville ikke involvert mitt barn før jeg visste hvordan den andre moren reagerer. Jeg var i samme situasjon, tok kontakt og fikk brevene i retur, med klar beskjed om at hun ikke ville ha noe med oss å gjøre.

←

Unnskyld at jeg avsporer her, men jeg synes bare det er helt vanvittig at foreldre kan hindre sine egne barn i å være sammen med/bli kjent med søsknene sine! Det er så ufattelig umodent at jeg rett og slett ikke har ord! Kjenner bare at det knyter seg av sinne inne i meg!!! AHRG!!!

[Gjest Gjesta]

Unnskyld at jeg avsporer her, men jeg synes bare det er helt vanvittig at foreldre kan hindre sine egne barn i å være sammen med/bli kjent med søsknene sine! Det er så ufattelig umodent at jeg rett og slett ikke har ord! Kjenner bare at det knyter seg av sinne inne i meg!!! AHRG!!!   

←

Ja det er helt sykt. Min datter har en lillesøster som er bare seks mnd yngre enn henne. Tenk for en vennskap de kunne hatt