Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Fellesgave fra foreldre, snakk om å få utslettet sin personlighet.

Hadde blitt forbannet om vi hadde fått fellesgave jeg, ellers skal det mye til før jeg blir såret/forbannet osv.

Til gjesten over, selvfølgelig bør svigers favorisere sine EGENE barn!?

Skrevet

til trådstarter: jeg skjønner deg godt. jeg hadde følt meg snytt, og faktisk blitt provosert. om jeg hadde sagt noe, er en annen ting. jeg høres kanskje litt barnslig ut, men det er mulig jeg hadde droppa bursdagsgaver til de det året. en ting er å kjøpe en gave som er billig, (det er ok)men denne hørtes skikkelig halvhjerta og lite gjennomtenkt ut!!

Skrevet
Fellesgave fra foreldre, snakk om å få utslettet sin personlighet.

Hadde blitt forbannet om vi hadde fått fellesgave jeg, ellers skal det mye til før jeg blir såret/forbannet osv.

Til gjesten over, selvfølgelig bør svigers favorisere sine EGENE barn!?

Helt enig!!

Jeg hadde blitt lei meg hvis mor og far hadde gitt like dyr gave til den samboeren jeg måtte ha for tiden. Mine foreldre er mine, ingen svigersønn skal likestilles med meg. Barnslig? Ja, kan godt hende. Ung? Nei. Snart 40, men liker å føle meg eksklusiv.

Fellesgave er uaktuelt for oss også. Vi er da individer.

Forøvrig fikk jeg noen grusomme lysestaker av samboers foreldre. De ble sporenstreks kastet i søpla. Ikke noen Fretex-boks, ingen skal måtte belemres med noe så stygt. Mine foreldre ga meg 25.000 kroner, i tillegg fikk jeg et digitalkamera under treet. Min samboer fikk lommebok i kalveskinn og en eske med gode sigarer (meget gode, far har god (og dyr!) smak).

Jeg vet vi sikkert får mer enn det som er vanlig, men jeg er så heldig å komme fra en familie med god økonomi, og mine foreldre er generøse, både til jul, bursdager og ellers i året :danse:

Gjest Aurora Vaniljesaus
Skrevet
Fellesgave fra foreldre, snakk om å få utslettet sin personlighet.

Hva er galt med fellesgaver, da?

De fleste av gavene vi får er fellesgaver. Typisk verktøy, kjøkkenting, bøker ol.

Skrevet
til trådstarter: jeg skjønner deg godt. jeg hadde følt meg snytt, og faktisk blitt provosert. om jeg hadde sagt noe, er en annen ting. jeg høres kanskje litt barnslig ut, men det er mulig jeg hadde droppa bursdagsgaver til de det året. en ting er å kjøpe en gave som er billig, (det er ok)men denne hørtes skikkelig halvhjerta og lite gjennomtenkt ut!!

Enig i dette. Og nå vet du hvor nivået deres ligger, så kjøper du en en gave til 39,50 til dem til neste jul. Ta deg et glass vin og fortell til dine venninner, himle godt med øynene og få ut frustrasjonen og fornærmelsen. Dessverre oppfører noen mennsker seg som dine svigerforeldre. Det kan du neppe endre på, men du trenger i hvert fall ikke anstrenge deg for deres skyld når det gjeøder gaver. Prøv å heve deg litt over det. Idioter! ;)

Skrevet

En stygg gave til 39,50 med prislappen på? Den syns jeg var litt drøy. Huff. :ler:

Jeg får ofte flotte gaver av mine svigerforeldre da. (Men så har jo jeg gitt dem verdens fineste barnebarn også :sjarmor: ) I år fikk jeg jakke med flyteelementer til bruk i båten. Koster opunder 3000,-. Men det er lenge siden jeg har fått noe sååå fint da.

Skrevet
Enig i dette. Og nå vet du hvor nivået deres ligger, så kjøper du en en gave til 39,50 til dem til neste jul. Ta deg et glass vin og fortell til dine venninner, himle godt med øynene og få ut frustrasjonen og fornærmelsen. Dessverre oppfører noen mennsker seg som dine svigerforeldre. Det kan du neppe endre på, men du trenger i hvert fall ikke anstrenge deg for deres skyld når det gjeøder gaver. Prøv å heve deg litt over det. Idioter!  ;)

Eller gi dem noe til 29,50 med prislappen på! :legrine:

Skrevet

Hmm, jeg har aldri ansett det som at mitt individ slettes fordi om vi får fellesgaver..

Ja, for all del, som enlig mann hadde min elsede neppe fått juleservise i julegave. Men i samler på det, sammen, og fikk det i fellesgave fra mine foreldre. Noe galt i det da? Vi er to voksne mennesker, unike individer, men vi er et par og anser ikke hverandre som "den samboeren jeg måtte ha for tiden" heller da.

Nei, mine foreldre likestiller meg og sin kommende svigersønn. De likestiller oss fordi vi begge er likeverdige individer, han er en del av familien.

Jeg ville blitt langt mer fornærma om mine svigerforeldre ga ham en dyr gave og meg en filleting. Det faktum at de, og mine foreldre, likestiller oss, viser at de aksepterer vårt syn på dette som et varig forhold, og gir oss likeverdige gaver eller gave felles, er jeg takknemlig for.

Skulle kanskje mine foredre gitt meg en dyr bursdagsgave, og ham en billig en? Skulle de gitt MEG en flott gave til bryllupet også, men bare noe billige greier til ham som "den mannen jeg i år gifter meg med", sånn t ikke han får noe av verdi, siden ha jo ikke er en del av deres familie, og kan komme til å forsvinne igjen?

Skrevet
Hmm, jeg har aldri ansett det som at mitt individ slettes fordi om vi får fellesgaver..

Ja, for all del, som enlig mann hadde min elsede neppe fått juleservise i julegave. Men i samler på det, sammen, og fikk det i fellesgave fra mine foreldre. Noe galt i det da? Vi er to voksne mennesker, unike individer, men vi er et par og anser ikke hverandre som "den samboeren jeg måtte ha for tiden" heller da.

Nei, mine foreldre likestiller meg og sin kommende svigersønn. De likestiller oss fordi vi begge er likeverdige individer, han er en del av familien.

Jeg ville blitt langt mer fornærma om mine svigerforeldre ga ham en dyr gave og meg en filleting. Det faktum at de, og mine foreldre, likestiller oss, viser at de aksepterer vårt syn på dette som et varig forhold, og gir oss likeverdige gaver eller gave felles, er jeg takknemlig for.

Skulle kanskje mine foredre gitt meg en dyr bursdagsgave, og ham en billig en? Skulle de gitt MEG en flott gave til bryllupet også, men bare noe billige greier til ham som "den mannen jeg i år gifter meg med", sånn t ikke han får noe av verdi, siden ha jo ikke er en del av deres familie, og kan komme til å forsvinne igjen?

Hvis en skal være realistisk, så ville dette vært det eneste fornuftige. Så lenge han er i familien, får han jo gleden av ditt dyre servise feks. Når dere blir skilt, beholder du ditt, og han sitt.

Men du og jeg er jo tydeligvis veldig forskjellige. Jeg synes du er naiv, og jeg regner med du synes jeg er kald(?). For meg er det greit. Men jeg tror ikke du innerst inne tror at dine foreldre likestiller deg og din mann. Du er datteren, uansett, de har fått deg som baby og kjent deg hele livet ditt, det betyr nok en god del mer enn en svigersønn som kom sent inn i livet deres, uansett hvor kjær han er for dem. Det viser seg også i at "dere" får et servise av dine foreldre, noe du innrømmer han ikke ville fått om han var singel, men det er vel sannsynlig at du hadde fått det. Her kan en jo stille spørsmål ved om han føler seg "sett" av dine foreldre i forhold til julegaver...? Vel. Dere er likverdige individer, men han er likevel ikke et likeverdig medlem av din familie. Det er ikke mulig. Dere er likeverdige medlemmer i deres egen lille familie, og om dere har barn, ser de sannsynligvis på dere som likverdige familiemedlemmer (for mange barn er mor viktigere enn far, om ikke mor er hjemme, er ikke huset "i gang").

Skrevet

Nja, JEG ville kanskje heller ikke fått et juleservise i gave om jeg var singel, hvem vet? Dette er nemlig noe VI som et PAR har valgt å samle på. Jo, til en viss grad kanskje mer av mitt ønske enn hans, men han er faktsik med på dette han også.

Som enslig singel kvinne ville jeg vel fått gaver slik jeg fikk da jeg var det, personlige ting til meg, klær kanskje.

Men ja, både jeg og han fikk servise, bestikk, stekepanne etc da vi var enslige, men hverdagsting, ting vi trengte. Wok (som HAN ønsket oss) og juleservise (som kanskje jeg ønsket oss) er ting som prioriteres nå som vi er et par og har litt andre ønsker og behov. som enslig ung kvinne ville jeg ikke ønsket meg et juleservise, da hadde jeg nemlig tilbrakt julen hos mine foreldre da. Som enslig kvinne ville jeg nemlig bodd i samme by som mine foreldre (det gjør jeg ikke pr. i dag, et kompromiss delvis pga at jeg altså er i et parforhold) og derved ikke egentlig sett det behovet like stort. Som en del av et par, som bor langt unna både min og hans familie, som jobber og derfor ikke alltid kan tilbringe romjula andre steder enn i vårt eget hjem, så anser vi dette som noe vi prioriterer.

Jo, for all del, jeg er mine foreldres datter, og det vil jeg for alltid være. Og han er en kommende svigersønn, som aldri vil således kunne ta min plass, selvsagt. Men vi viser altså at de verdsetter ham, og respekterer mitt valg, ved å likestille oss når det gjelder gaver i alle fall. Ved å nemlig IKKE behandle han som "den samboeren jeg måtte ha i år, som sikkert ikke er der neste år".

Kanskje er jeg naiv, men vi får jo felles gaver både fra min og fra hans familie, så om det skulle gå galt, så deler vi alt da (enkelt og greit beholder jeg det vi har fått fra min familie, og han det vi har fått fra hans familie) Men det er passe kysnisk å se på det som at en BRYLLUPSGAVE burde vært privat tatt hensyn til en kommende skilsmisse da. Som brudepar må man få lov til å være så "naiv" at man ikke planlegger bruddet når man planlegger bryllupet?

Ja, vi er likeverdige individer, og ikke likeverdige medlemmer av min familie, fordi jeg er mine foreldres datter, og han er sine foredres sønn. Men det er jo fint at de kan vise at de anser oss som likeverdige indvider som likebehandles i familien da. Selv om jeg uansett er deres datter, og de nok aldri kan føle det samme for ham som for meg. Fordi jeg er deres datter.

Men om de ga meg dyre gaver, og ham billige filleting, ville jeg ikke følt at de respekterte mitt valg av partner. En ting er hva man gir "tilfeldige kjærester", som byttes ut fra tid til annen. (og "tilfeldige samboere" også, dersom man ser at disse byttes ut) Men når et par etablerer seg som et par, så er det jo ikke noe unormalt i at de også behandles som et par.

Ikke ALLE blir skilt heller. Selv om du ikke later til å ha troen på ekteskapet, så kan velø jeg få lov til å ha det? Jeg er nemlig mine foreldres datter. Og mine forelder har vært gift i 31 år og er lykkelige sammen, så selv om kanskje halvparten av alle forhold går dunken, så betyr jo det likevel at den andre halvparten består. Og det ville i mine øyne vært rart å gi en dyr gave til sin sønn, og en billig fillegave til den kvinnen han har vært gift med i 30 år? Slik at hun ikke får "noe av verdi som hun kan stikke av med fra familien"...

Skrevet

Her pleier det og være deler av svigerfamilien vi ikke får gave av.

Og de vi får gave av er ikke så veldig godt gjennomtenkte.

I år fikk vi passe bra gave. Men jeg pleier ikke og bli så fornærma er nok noen som bare ikke klarer og kjøpe bra gaver.

Fra mine foreldre synes jeg i år at gaven var bra idiotisk.

Jeg og mannen min er gift har vært det i 3 år, har bodd sammen i over 7 år, vi har 1 barn og 1 til på vei. Jeg fikk 1500 kr, datteren våres fikk 1100 kr også fikk vi noen småting, mannen fikk en stygg skjorte.

Så i følge mine foreldre er jo tydeligvis ikke han en del av familien.

Skrevet

Vi fikk en fellesgave og en gave hver. De har brukt godt over 1000,- på hver av oss. Veldig sjenerøst.

Og til dere som mener at foreldrene skal gi mer til sitt barn enn til svigerbarn.. Det forstår jeg ikke? Jeg hadde reagert om mannen min fikk mindre gave enn hva jeg fikk.. Men det er kanskje annerledes om man bare er kjærester enn om man er kone og mann?

Skrevet
Nei, mine foreldre likestiller meg og sin kommende svigersønn. De likestiller oss fordi vi begge er likeverdige individer, han er en del av familien.

:hoho:

Skrevet

Jeg har en svigermor som elsker å shoppe, så jeg får alltid flere gaver av dem. I år fikk jeg en stor skinnveske fra Friis & Company, et kjede og et skjerf. I tillegg fikk jeg og samboeren glass fra Porsgrund Porselen (skrives kanskje ikke sånn) i en jule-serie som vi sparer på, samt puter og en duk. Også fikk jeg 200 kroner ved siden av fra svigerfar, som han møysommelig hadde pakket inn, hihi. Er veldig fornøyd! :)

Gjest Madam Felle
Skrevet
Fellesgave fra foreldre, snakk om å få utslettet sin personlighet.

Hadde blitt forbannet om vi hadde fått fellesgave jeg, ellers skal det mye til før jeg blir såret/forbannet osv.

Til gjesten over, selvfølgelig bør svigers favorisere sine EGENE barn!?

Og heldigvis er ikke alle som deg, for våre foreldre likestiller oss. Det vil si at vi får noe felles og noe hver for oss, men prisen er den samme til begge.

Fra svigermor fikk vi 600 kr hver, og det er vi storfornøyd med. Fra mine foreldre fikk vi noe felles, men siden han ikke vil på samme konsert som meg fikk jeg konsertbilletter og han fikk klær i stedet.

Men de gjør ikke forskjell på oss, og det skulle bare mangle.

Annonse
Skrevet

Hva ler du av nå da, gjest?

Det faktum at mine foreldre altså klare å behanlde min forlovede på et respektabelt vis, og anser ham som en i familien og derfor gir ham like mye i gave som meg? Jaja, du om det, men helødigvis er ikke mine foreldre så snevre at de ler av meg når jeg presenterer dem for mannen i mitt liv.

Le i vei du, om det gir deg noen glede.

Så kan heller jeg smile fornøyd over at både jeg og min tilkommende har foreldre som inkluderer oss i familien, gir oss likeverdige gaver og behandler oss fint. Selv om jeg selvsagt alltid vil være mine foreldres datter, og han alltid vil være sine foreldres sønn. så behandler de likevel oss som likeverdige indiviider, med respekt for sitt barns valg.

Å gi sin sønns kjæreste/samboer gjennom tre år en lite pen pute til 40 kroner, mens han får en skikkelig gave, viser jo ikke akkurat vilje til å inkludere. Heldigvis behandles ikke vi slik (for ja, trådstarter, jeg synes ikke det er rart du er skuffet)

Og om en gjest (kan jeg mistenke at dette er min egen, personlige stalker-gjest tro? denne som ler av meg mange steder? ) vil ve av dette... ja så be my guest.

Men ovenfor trådstarter, som dessverre ikke behandles slik jeg gjør, er det jo noe dårlig gjort da.

For ja, jeg gjentar, jeg synes ikke det er rart at du er skuffet over dette.

Nå gir ikke jeg personlig gaver til noen av mine svigerforeldre eller svigerinner da, vi gir også gaver felles vi. (ettersom vi uansett har fellesøkonomi så virker det like lurt det...)

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet
Fellesgave fra foreldre, snakk om å få utslettet sin personlighet.

Hadde blitt forbannet om vi hadde fått fellesgave jeg, ellers skal det mye til før jeg blir såret/forbannet osv.

Til gjesten over, selvfølgelig bør svigers favorisere sine EGENE barn!?

Joda, greit å favorisere, men å SÅ stor forskjell? Det virker som om de gir noe bare for å gi. Og til hun som mente det var greit man ikke ga noe dyrt til den som er samboer "for tiden", vel, hverken han eller jeg har hatt samboer før, og har planer om å forbli samboer, så det er ikke bare en man har for tiden.....

Skrevet

Vi fikk sånn ekstern hardisk, noen vaser... og ja.. 25 000kr :sjarmor:

Forskudd på arven ;)

Gjest Fruktfat
Skrevet

i begynnelsen da vi var sammen fikk vi gaver hver for oss, sambo til 100-200 kr (vi får ikke dyre gaver), og jeg mer. synes det er ganske naturlig både at vi får gaver hver for oss og at kjæresten får billigere gaver da.

i år -og i fjor, og sikkert året før der- fikk vi gaver sammen; 1000,- fra mine foreldre og gavekort på 700,- fra hans foreldre.

vi "barna" bruker å få gaver for en viss sum -tusen kr- samme om vi er sammen med noen eller ei. dvs at min single bror får 1000kr i bursdagsgave og julegave, min andre bror og jeg som har samboere får 1000,- sammen med samboeren. om min samboer får bursdagsgave for 400,- får jeg for 600,- (=resten av tusenlappen).

Skrevet

Har ikke no svigerforeldre, men av min tante og onkel fikk jeg en liten skål for smågodt el.l på deling med mine foreldre som jeg ikke har bodd sammen med på 6 år. Prislappen sto på der også, kostet hele 19,90

Så TS, jeg skjønner deg godt jeg!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...