kjærlighetsrot

[Gjest Taxi]

Jeg må bare få luftet noen tanker, og kanskje få noen gode råd i en sak jeg sliter med. Jeg er ei jente som ikke forelsker meg så lett, og jeg har ikke så mange forhold bak meg heller. Men eksen min var jeg stormforelska i. Jeg har aldri vært sikrere i mitt liv på hva jeg har følt for en gutt, og jeg var så lykkelig da vi ble sammen. Men vi sleit mye... Vi fikk en skikkelig dårlig start av diverse grunner. Han var litt kald, ville ikke kose, klarte ikke å prioritere meg, og det ble slutt. Men han angret og ville fikse igjen, og vi prøvde på nytt. Denne gangen gikk det bedre. Bortsett fra noen små episoder innimellom så var han en mye bedre kjæreste, og han VAR virkelig glad i meg, det tviler jeg ikke på. Men vi var så forskjellige. Vi ville forskjellige ting, prioriterte forskjellig, krangla, diskuterte... og begge var sta som faen. men jeg VILLE virkelig ikke miste han, og kjempa hardt for forholdet. vi var sammen i 3 år da det ble slutt... og det var slutt i 6 mnd, vi bodde på hver vår kant av landet disse mnd. men jeg glemte han aldri, han glemte aldri meg, og vi fant tilbake til hverandre igjen. Denne gangen snakka vi masse om ting som ikke hadde fungert og hva vi måtte jobbe med. Vi var klar over forskjellene våre, men vi var så klare på at vi ville ha hverandre på tross av det. Vi flytta sammen igjen... Men det skar seg denne gangen også. Og alle 3 gangene det ble slutt mellom oss så var det jeg som gjorde det slutt, og han ville ikke. denne gangen var han knust. vi hadde faktisk hatt det ganske bra disse mnd også, han var super mot meg. men jeg kjeda meg og ble lei... og vi hadde en stor krangel på slutten ang en konflikt med huseierene våre som bare tok helt av. Jeg har aldri sett en så ødelagt mann som han da jeg gjorde det slutt igjen. Jeg møtte en ny rimelig kjapt etter bruddet. den første mannen jeg har hatt interesse for siden jeg møtte eksen min... men jeg ble ikke forelska. det var bare fysisk tiltrekning, spenning, og litt "rehabilitering" etter bruddet med eksen. I dag er jeg sammen med denne gutten, rebound guyen min... Jeg ble for glad i han, og fant ut at vi egentlig hadde det utrolig trivelig sammen. Jeg prøvde å gjøre det slutt etter 5 mnd med et forhold som ikke var et forhold, men vi begge ble knust av det så vi bestemte oss for å gi det en sjanse i steden.

Og nå har jeg det egentlig helt utrolig fint. Jeg er så vant til at ting er så vanskelig og at man må jobbe så hardt for å få et forhold til å fungere, men dette her glir jo skikkelig på skinner!! Vi fungerer så godt sammen, vil de samme tingene, har det moro sammen, kan snakke om alt, og virkelig koser oss i hverdagen. Med min eks så sleit vi hardt i hverdagen, vi klarte oss kun bra når vi var på tur eller noe spesielt liksom, hverdagen var grå og rutineaktig med lite moro og kos. nå synes jeg plutselig hverdager ER moro og kos! Jeg har en gutt som er lik som meg MEN jeg har aldri vært hodestups forelska i denne gutten... Jeg har hele tiden vært i tvil, og jeg føler pr i dag at han elsker meg mer enn jeg elsker han. Han er virkelig helt på knærne for meg... og vi kan ha uker der jeg føler at yes, jeg elsker han faktisk! men så kommer det uker der jeg tviler og tenker at nei, dette kommer aldri til å vare pga følelsene mine... og sånn skal det jo ikke være så tidlig? vi har bare vært sammen i 2 mnd, selv om vi hadde et forhold i 6 mnd før vi offisielt ble sammen da. Allikevel føler jeg noe dypt for han som jeg ikke helt klarer å sette ord på. men hver gang jeg treffer eksen min så begynner jeg å slite, det skjer noe med meg da... jeg er sikker på at dersom jeg hadde truffet eksen min på nytt i dag, så hadde jeg falt for han igjen. jeg klarer ikke å glemme han, jeg er fortsatt glad i han, og jeg føler også at vi kunne fått det til bedre nå. vi er på et helt annet stadie i livet vårt enn vi var den gangen, vi har forandret oss begge 2 og spesielt han. han virker som drømmemannen nå!! og han vil ha meg tilbake... En del av meg vil at vi skal bli sammen igjen, en del av meg blir helt sliten inni seg bare ved tanken på et nytt forsøk. Jeg tror vårt tog har gått.... vi har brukt opp sjansene mine. hadde vi møttes for første gang nå så... men vi har for mange forsøk og for mye crap bak oss. dessuten vil jeg aldri klare å få tilbake de følelsene jeg hadde for han før. tror jeg. men han er virkelig en drømmemann, og alle rundt meg mener det samme. venninnene mine var misunnelige på han, mamma og pappa forgudet han, han er veldig populær hos jenter... også lar jeg han gå?? tenk om jeg angrer bittert en vakker dag...

jeg har jo aldri følt så sterkt for han jeg er med i dag, som jeg gjorde for eksen. men allikevel har vi noe utrolig fint... alt fungerer så greit, ingen konflikter. er det virkelig mulig? og så har vi et utrolig bra sexliv :D

men noe gnager i meg... burde jeg gjøre det slutt med kjæresten min fordi jeg føler som jeg gjør for eksen? burde jeg gi eksen et nytt forsøk? vi har tross alt mye historie sammen og er utrooolig glade i hverandre. Burde jeg gjøre det slutt med begge?

sorry at det ble langt... men følte jeg måtte få med alt...

[Gjest Taxi]

Huff nå virker det nesten som eksen min og jeg ikke hadde det noe bra i det hele tatt, men tingen er at vi hadde det veldig bra vi også. Vi har hatt masse fine stunder sammen og hadde det veldig fint!

Min forrige kjæreste og min nåværende er fine på hver sin måte, men de er helt forskjellige...

Jeg burde kanskje bare la han gå, men jeg klarer jo ikke....

[Gjest erfaren kjærlighetsroter]

Been there, done that....tilgi meg for å virke overlegen eller arrogant men her er hva jeg tenker:

Du holder på å bli voksen og det du føler er en del av det. Vi har alle vaklet mellom de sterke lidenskapelige følelsene vi har hatt for noen, og de mer varme, gode vi har for andre. Du har kommet dit at du ikke lenger kan vakle slik. Det gjør man i tenårene, når man blir voksen er kjærligheten ikke lenger en lek, til det sårer man andre for mye...

Ingen av oss får i pose og sekk. Vi kan ikke i en mann få en som er god, snill og trygg i hverdagen, samtidig som han er den spennende, kompliserte og litt mystiske? mannen i vårt liv. Vi må velge hva som er viktigst for oss. Av alle egenskaper du ønsker i en mann - hva er viktigst for deg?

Det vil alltid finnes menn som er penere enn den vi har selv, som er mer sexy, som er snillere, som er rikere, som er mer intelligent - men hvilken kombinasjon av egenskaper er du ute etter? Hva har du behov for, for å være lykkelig - over lang tid? Hvis du tenker at du skal få barn, hvem vil du helst ha til far? En mann hvor hverdagen går lett og som har omsorg for deg? Eller en mann hvor dere vil slite (og tro meg, et barn løser INGEN problemer, men evt forsterker de som er der)? Hvis du skal bli gammel, hvem vil du helst bli gammel sammen med.

I ulike faser i livet har vi ulike behov - sett deg ned og finn dine - deretter velger du mannen i ditt liv.

Jeg er ikke så gammel (34) men alltid når jeg leser slike innlegg er jeg sååå fornøyd med å være gift og gift etablert og funnet han jeg skal dele hverdagene mine med. Og potensielle andre? Den døra har jeg lukket helt igjen

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Du er i et nytt forhold - eks'en huskes stadig. Du må gi det nye forholdet en sjanse og innerst inne vet du selv at det ikke vil fungere med eks'en.

Men det kan ta lang lang tid å komme over han, og det er noe du bare må akseptere selv om du har en ny.

Det er godt mulig at gnistene ikke står ut av det nye forholdet - verken på godt eller vondt. Men hvordan vil du egentlig leve - i et gnistregn, eller i en stille strøm av behagelig velvære?

Si adjø til det gamle forholdet - ta gjerne med deg en balong ut på en eng og slipp balongen opp i luften som et symbol på at du slipper det fra deg. Ha mot til å stå for dine avgjørelser - den er jo egentlig tatt ikke sant?

[Gjest Taxi]

Takk for svar jeg regnet nesten med svar av denne typen.. Og jeg skjønner at jeg har fremstilt min eks litt galt... Han er virkelig en trygg og god mann, som er utrolig snill mot meg og stiller opp for meg. der er min eks og min nye ganske like. Tror begge 2 vil bli fantastiske fedre!!

Cluet er vel egentlig at min eks var litt for fornuftig, kjedelig, lite spontan og lite livlig. mens dette er egenskaper den nye kjæresten min har...

Ja jeg vet jeg bare burde klare å legge eksen bak meg, men hver gang jeg møter han så kommer alt tilbake... akkurat som jeg faller for han på nytt.

[Gjest Blondie65]

Hva slags svar ØNSKET du deg da?

Det er du som skal leve med avgjørelsen. Dersom du føler at det du NÅ gjør er galt må du gjøre noe med det.

Jeg vet ingenting om din eks - eller han nye. Det eneste jeg vet er at da du var i det forholdet så var du ikke fornøyd, det var en mengde på og av hvor du til slutt ga opp. Er det det du vil tilbake til?

Livet inneholder en del tøffe valg. Noen ganger må vi ta de og stå for de. Det sies at jo mer skremmende alternativet virker jo mer riktig er det.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for svar jeg regnet nesten med svar av denne typen.. Og jeg skjønner at jeg har fremstilt min eks litt galt... Han er virkelig en trygg og god mann, som er utrolig snill mot meg og stiller opp for meg. der er min eks og min nye ganske like. Tror begge 2 vil bli fantastiske fedre!!

Cluet er vel egentlig at min eks var litt for fornuftig, kjedelig, lite spontan og lite livlig. mens dette er egenskaper den nye kjæresten min har...

Ja jeg vet jeg bare burde klare å legge eksen bak meg, men hver gang jeg møter han så kommer alt tilbake... akkurat som jeg faller for han på nytt.

←

Du har visst det samme problemet som meg, du!

Bare at jeg ikke har brutt annå, men tenker hardt på hva jeg skal gjøre.

Skjønner problemet ditt, du og eksen var for ulike, ville forskjellige ting. Det du liker å gjøre, det liker ikke han, og omvendt.....hvis jeg forstår deg rett.

sånn er det her i huset også. Han er verdens snilleste, men vi passer egentlig så dårlig sammen. Vil bo på forskjellige steder, har helt ulike interesser, er helt ulike som personer osv. Vi gjør ingenting sammen, men hverdagen er grei. Og følelsene holder på å visne bort.

Så er det den andre, som jeg holder på å falle for. Han bor langt unna, men er så lik meg i alt. Han er en mann jeg virkelig kan oppleve mye sammen med, ha mye gøy sammen med. Han representerer på en måte alt jeg vil ha i en mann, selv om jeg godt kan se at alt ikke blir enkelt. Men det har med andre ting enn hans personlighet å gjøre.

Så hva skal man velge?

Jeg tror en kommer best ut av det i lengden med å være sammen med en som vil det samme som deg her i livet. Jeg tror også det tar sin tid å komme over eksen. Du (og jeg) har jo en lang historie med følelser osv som en ikke bare glemmer uten videre.

Jeg tror også at forelskelsene var mer heftige da vi var yngre, nå er det mer alvor med en gang, og en er mer forsiktig med følelsene. Sånn sett kan det hende at du opplever å ikke være så forelsket nå, som det du var i eksen da dere var yngre. Men jeg vet ikke, folk er vel forskjellige her også.

Jeg har ikke tatt et valg ennå. Jeg kaller det for min del et livsvalg. Skal jeg fortsette med mannen min, blir det et mye kjedeligere liv, uten så mange opplevelser sammen. De fleste må jeg da skape selv, sammen med andre. Og det er ikke så veldig fristende. Jeg vil ha en partner som jeg kan oppleve ting sammen med, ha det gøy sammen med, og ikke bare la livet gå forbi.

Bryter jeg med mannen min, vet jeg at det vil bli hardt å fortsette uten ham, jeg vil nok savne ham lenge. Men jeg vil få et liv som passer meg bedre med en annen.

På sikt vil jeg nok savne en partner som er mer lik meg, og et "bedre" liv mer enn jeg vil savne mannen min.

[Gjest Jonas]

Og alle 3 gangene det ble slutt mellom oss så var det jeg som gjorde det slutt(..)

Jeg tror (uten å ha særlig peiling på jenter) at du kanskje er en av de jentene som grubler litt for mye av og til.

Har det blitt slutt 3 ganger, så kommer det vel sannsynligvis ikke til å fungere neste gang dere prøver heller.

Og nå har jeg det egentlig helt utrolig fint. (...)

Vi fungerer så godt sammen, vil de samme tingene, har det moro sammen, kan snakke om alt, og virkelig koser oss i hverdagen. Med min eks så sleit vi hardt i hverdagen, vi klarte oss kun bra når vi var på tur eller noe spesielt liksom, hverdagen var grå og rutineaktig med lite moro og kos. nå synes jeg plutselig hverdager ER moro og kos!

Husk at hverdagene er det flest av, så de er det viktigst å trives i.

Ikke stress så mye, og gi det forholdet du er i nå mere tid, så får du heller ta ting som det kommer senere.

←

[Gjest Taxi]

Blondie65, jeg synes svarene jeg har fått er bra jeg!! det at jeg tenkte meg at jeg fikk sånn type svar betyr vel kanskje at jeg innerst inne vet hva som er riktig? eller at jeg vet hvordan andre oppfatter det og andre synes?

Det at det har blitt slutt flere ganger er et tegn på at vi passer dessverre ikke så godt sammen. vi har måttet jobbe hardt for å få det til å virke. Mens i det forholdet jeg er i nå er det helt motsatt. jeg er helt overrasket jeg, for jeg er ikke vant til at et forhold bare går bra av seg selv uten harde anstrengelser... her er jeg helt avslappa og bare koser meg, og det funker!!! Likhetene mellom eksen og min nåværende er at begge er snille, omsorgsfulle, arbeidsjern, gutter som gjør ting for meg - hva det skal være. Når jeg er syk så lager de mat og duller med meg... de er begge helt utrolige sånn sett det virker ikke som det gjør kjæresten min noen ting å hjelpe meg med hva det enn er, og sånn var det også med min eks. så jeg er heldig!!! Forskjellene er at min eks har høyere utdannelse, innen samme felt som meg, han er smart, er interessert i sport sånn som meg, trener, han kan jeg diskutere ting med (samfunnet, IT, musikk, film.....). Kjæresten min har ikke utdannelse, han har et praktisk yrke og er ikke interessert i politikk, samfunn, it, sport... ikke kan han noe om det heller. min eks er fornuftig, lite spontan, lite lidenskapelig, finnes ikke romantisk, trives med rutiner, synes ting må planlegges og ser problemer der jeg ikke ser de... samtidig er han trygg og ordner opp der jeg fucker opp. vi hadde det ryddig rundt oss, og en strukturert hverdag. Kjæresten er som meg; spontan, lidenskapelig, romantisk, ser ikke problemer, tar lett på ting, lever i nuet, livsnyter... Ting flyter litt her, og han er mye mer rotete enn meg, og glemmer ting hele tiden (ikke helt vant til dette). allikevel er han så sjarmerende fordi han er morsom, ler masse og er spennende. vi har det gøy uten at vi trenger å gjøre noen ting, vi kan snakke til langt på natt (men jeg aner egentlig ikke hva vi har snakket om dagen etter). ting er ikke noe problem med han her. jeg er så vant til å møte motstand stadig vekk. når jeg ville ting før, så var det alltid nei, det kan vi ikke pga ditt og datt (problemer jeg ikke ante eksisterte. det var aldri tid, penger, mulighet til noen ting jo). mens nå er alt så enkelt, vi gjør det vi vil. med måte så klart, men ting skjer... og jeg liker det.

Allikevel tror jeg eksen har forandret seg mye på de punktene nå. han sier han angrer på at vi ikke bare ble liggende i senga på søndagene og koose, at han ikke tok meg med på mer, og at han var litt vanskelig og snusfornuftig til tider. dessuten var han mye stresset pga jobben, og trivdes ikke noe særlig der vi bodde før. Nå har han ny jobb som han stortrives i, og han virker så mye mer glad og avslappa... han savner bare meg i livet sitt sier han. og ja, det gjør utrolig inntrykk når han sier sånn...

ble visst langt igjen dette her. har så mye tanker vet dere (som jonas sa...)

[Gjest Blondie65]

Vel ...

Tror du en person som liker det forutsigbare, som trives best med planlagte ting, som ikke er naturlig spontan, som er engstelig for å gjøre ting pga ditt og datt eller dette og hint, tror du at en slik person egentlig kan forandre seg til å bli en person som plutselig blir spontan og slutter å regne opp alle ulempene med å gjøre dette eller det andre?

Jeg mener ikke at det å ikke være spontan er en dødssynd, eller at det å planlegge eller det å være forsiktig er galt i seg selv. Det jeg mener er at hvis det er dette du mistrivdes med så bør du tenke deg ekstra om før du gir avkall på det du har nå.

Jeg kan ta meg selv som et eksempel: Jeg har forandret meg svært mye de siste 10 årene. Jeg har gått fra å være svært innadvendt og til å virke utadvendt. Jeg er i utgangspunktet sjenert, men har klart å beherske dette slik at jeg ikke lenger rødmer i tide og utide, og at jeg kan snakke med ukjente uten å høres ut som en stotrende 14'tis.

Men jeg har enkelte grunntrekk som ikke vil forandre seg: Siden jeg er sjenert er jeg dessverre ikke så veldig spontan alltid. Dessuten er jeg forsiktig av natur. Hvis jeg skal gjøre noe sprøtt, må jeg tenke meg grundig om og vurdere for og i mot og opp og ned, montere tre fallskjermer og dessuten to sikkerhetsliner. Andre tar mye større sjanser enn jeg og trives med det, men jeg må ha ting i mitt tempo og innenfor min komfortable sone.

En som er spontan, liker å ta risker, handle før en tenker, etc. vil oppfatte meg som ulidelig kjedelig og synes planleggingen min er tragisk. Jeg har allerede fått kommentarer på dette fra flere hold. Jeg oppfatter det som at vi har forskjellig syn - forskjellig livsstil, osv. Samtidig har jeg også opplevd spontane mennesker som søker de som planlegger fordi de tilfører dem en langsiktig tenking. Dette siste er mer i jobbsammenheng.

Man kan forandre seg mye i sitt liv, men noen ting vil være grunntrekk. Disse grunntrekkene vil nesten alltid komme frem i tider med stress, og det er vel nettopp når man har problemer i forholdet at man skulle ønske at partneren var mer lik en selv.

Endret 4. januar 2007 av Blondie65

[Gjest Taxi]

jeg har en teori selv som jeg bare må skrive ned... min erfaring er at det funker helt fint å være sammen med en med samme holdninger og måte å takle ting på i hverdagen selv om man har klin forskjellige interesser og faktsik er ganske forskjellige på andre områder. Mens man kan være så like man vil når det kommer til interesser og hobbyer, men dersom man har forskjellige holdninger og væremåte så blir det vanskeligere. har jeg rett? det er i hvert fall det jeg har opplevd. eksen og meg hadde jo helt like interesser vi... like datainteresserte, like treningsglade, sportsglade, sosiale med andre, like interesserte i samfunnet osv, men holdninger til ting i hverdagen og hvordan vi levde var forskjellig. Nå har jeg en jeg ikke deler interesser med i det hele tatt, men det er liksom ikke sååå viktig fordi vi er så like ellers. måten vi takler ting på, holdninger, levesett.... Dette var jeg jammen ikke så klar over før når jeg var 18 og ville ha schærste så så jeg jo etter en som hadde samme interesser som meg og var kul liksom, jeg tenkte jo ikke over at hvordan han var og taklet ting faktisk hadde mer og si. *en erfaring rikere*

[Gjest Blondie65]

Dette har med verdisyn å gjøre - deler man samme verdisyn så får man mye gratis. Og dette handler om langt mer enn om den ene stemmer SV og den andre stemmer FRP. Det handler om prioriteringer med hensyn til hvordan penger skal brukes, hvem som har "vetorett" angående ferien ... etc.

Så der er jeg 100% enig med deg.

[Gjest Taxi]

Du har nok rett Blondie... Men det er så vanskelig å innse. Jeg er jo så glad i han, og vi hadde mange ting som var topp også, som jeg savner.

Og ang verdisyn. Jeg har sett litt på personlighetsanalyse ifbm med teamarbeid på arbeidsplassen, og det er utrolig fascinerende. der har man 4 farger, rød, gul, blå og lilla, og alle farger bør være representert i teamet for at det skal fungere best mulig. en lilla som en pådriver, sterk beslutningstaker og en litt sånn "tut og kjør-holdning", og en gul til å holde den lilla litt igjen og kvalitetssikre beslutninger og dokumentere grundig. Så har man den blå "revisortypen" som sørger for at alt går etter boka. Så dersom jeg hadde vært lilla og ting hadde en tendens til å gå over stokk og stein, er det godt å ha en gul partner som roer ned litt og sørger for at ting blir mer kontrollert og strukturert. Allikevel er det rød og lilla som fungerer best sammen. den røde har mye likt som den lilla, men han har et litt mer snev av kvalitetssikring av beslutninger, og er litt fornuftigere. Sjefer er oftest røde. 2 lilla blir ofte krise, da det kan ta helt av og det er ingen som er fornuftig og kvalitetssikrer. Jeg er rød og kjæresten min er lilla. eksen min var gul... grunnen til at rød og gul ofte kan skjære seg er fordi at den røde er en så sterk beslutningstaker og sterke meninger, og vil ikke bruke for mye tid på kvalitetssikring. mens den gule er TREEG til å ta beslutninger. han skal kvalitetssikre, dokumentere og tar sjelden risikoer. lilla og rød er ofte litt av et team fordi de er pådrivere begge 2, den røde liker å ta beslutninger og den lilla er litt for ustrukturert til å kjøre hele løpet alene selv om han også er en sterk beslutningstaker.

kan du noe om dette blondie?

[Gjest Blondie65]

Jeg har vært bort i lignende (s.k. disc test) og det var det jeg refererte til angående meg selv.

I et team bør det selvsagt være alle sorter og en leder av rett sort (!).

Men et tomannsteam som et forhold er bør enten være samme sorten selv, eller de mildere versjonene. Den eneste gangen de to ekstremitene passer godt sammen er hvis de har selvtillit nok til å fullt ut respektere sin partner. Det er en utfordring som jeg av og til har sett fungere men som oftest blir det vel full krasj.

[Gjest Taxi]

Jeg har vært bort i lignende (s.k. disc test) og det var det jeg refererte til angående meg selv.

I et team bør det selvsagt være alle sorter og en leder av rett sort (!).

Men et tomannsteam som et forhold er bør enten være samme sorten selv, eller de mildere versjonene. Den eneste gangen de to ekstremitene passer godt sammen er hvis de har selvtillit nok til å fullt ut respektere sin partner. Det er en utfordring som jeg av og til har sett fungere men som oftest blir det vel full krasj.

←

jepp ok, jeg forstår bedre nå... og jeg tror jeg bare kan glemme eksen. Vi 2 er begge sterke personligheter og med et sterkt verdisyn. men dessverre helt forskjellig verdisyn. vi prøvde å jenke oss etter den andre, men det ble liksom feil allikevel. jeg jenka meg masse, og mistrivdes med det. og det samme gjorde han. jeg vet at han stressa med måten jeg takla ting på, og han klarte bare ikke å omstille seg. forstår han jeg, med det utgangspunktet vi hadde....

[Lana_86]

Gi det litt tid. Du høres ut som meg da jeg møtte min nåværende kjæreste.

Vi holdt på en god stund før vi ble et par. Og jeg sa til han hele tiden at det ikke kom til å skje noe mer og at vi aldri kom til å bli sammen. Nå kunne jeg ikke elsket han høyere.

Jeg var også nettopp ferdig med et langt og vondt forhold da jeg møtte han og orket ikke tanken på en kjæreste til i det hele tatt da. Nå er jeg veldig glad for at vi holdt sammen.

Så jeg tror du skal prøve litt til med kjæresten din. Men blir du ikke sikker synes jeg du skal gjøre det slutt. Ikke slå deg til ro med noe som ikke føles riktig.

[Gjest Taxi]

Gi det litt tid. Du høres ut som meg da jeg møtte min nåværende kjæreste.

Vi holdt på en god stund før vi ble et par. Og jeg sa til han hele tiden at det ikke kom til å skje noe mer og at vi aldri kom til å bli sammen. Nå kunne jeg ikke elsket han høyere.

Jeg var også nettopp ferdig med et langt og vondt forhold da jeg møtte han og orket ikke tanken på en kjæreste til i det hele tatt da. Nå er jeg veldig glad for at vi holdt sammen.

Så jeg tror du skal prøve litt til med kjæresten din. Men blir du ikke sikker synes jeg du skal gjøre det slutt. Ikke slå deg til ro med noe som ikke føles riktig.

←

Tusen takk Lana nå ble jeg litt mer positiv!