Sakkyndig skal avgjøre hvor vår sønn har det best..

[Gjest Morticia]

Sissi, jeg regner med at du da saksøkte BV ettersom du ble så urettferdig behandlet????

Ikke det nei................

Nei, da var det vel et grunnlag for de sakkyndige å la saken bli som den ble.

[Joplaya]

Morticia:

Vi må da kunne svare og gi råd etter hva Kina sier uten å bli rakket ned på? Og du sier ingen har poengtert at det er barnets beste som er målet her - hmmm mente jeg gjorde det i mitt svar et sted.

En kan ikke saksøke barnevernet, men en kan klage til fylkesnemda på et vedtak.

Til Kina:

Gutten er 6 år? Den sakkyndige vil nok ta hensyn til dette i samtale med gutten, og du får sikkert være til stede under samtalen.

Etter loven skal barn over 12 år ha rett til å bli hørt, men det betyr ikke at barnets mening vil ha noe avgjørende vekt. Så når gutten din er bare 6 år vil nok ikke hans uttalelser om hvor han helst vil bo bli lagt så stor vekt på. De må se helheten. Kan hende de ikke engang spør hvor han vil bo.

[Gjest Morticia]

EH....... kan man ikke saksøke Barnevernet????? I hvilken lov står det??? Dummeste jeg har hørt så langt idag. Selvfølgelig kan man saksøke Barnevernet.

[Gjest Martin]

Morticia, du trenger ikke være så usakelig. Jeg er helt enig med deg at det er en utrolig navitet på disse sidene overfor den ene siden som kommer fram og at man tror bare på denne, men det har ingen hensikt å ordlegge seg slik du gjør.

Jeg vet hva dette handler om. Jeg hadde en sakkyndig i mitt hus fire ganger i mai i fjor. Jeg var heldig, fordi det ble slik jeg ønsket. Derfor er jeg subjektiv når jeg sier at han var svært dyktig. Men jeg tror likevel jeg kan si at det var akkurat hva han var. Han undersøkte forholdene både hos meg og mor grundig - og han avsluttet med å prøve å få til forlik mellom oss. Det vil si at han hadde et eget møte mellom oss to og ham.

At det ikke lyktes, skyldes ikke han. Han gjorde hva han kunne for å få det til.

Mitt helt klare råd: Vær absolutt deg selv og snakk ikke dritt om exen.- Det gjennomskuer (skal i alle fall) en sakkyndig med en gang, og du har automatisk dårligere kort. Gå på www.F2f.no side sider og søk på ordet sakkyndig. Da vil du finne mange innlegg om dette og hvilke råd andre har om besøk fra en slik.

[Gjest Morticia]

Hm............... lurer på hvordan man skal ordlegge seg.....??? Jeg har da ikke sagt ett eneste vondt ord - jeg ville bare få frem at slike saker ALLTID skal sees fra TO sider. Men....... det er litt veeeeel vanskelig for enkelte å forstå ser jeg.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Morticia - du vet INGENTING om min sak, hvorfor jeg evt. ikke gikk videre m. klaging på sakkyndiges arbeid. Dermed blir det direkte dumt å uttale deg på den måten som du gjør. Rent bortsett fra at det overhode ikke bidrar til en saklig diskusjon, men det får stå på din kappe!

Når det gjelder at bare den ene siden kommer frem: Ja - selvsagt gjør den det! Hvorfor iallverden skal Kine (som startet denne tråden) eller andre presentere saken fra motpartens side?? Hun (og andre) ønsker råd ut fra SIN situasjon. Jeg leser heller ikke Kines innlegg dithen at hun ikke evner å se at saken har to sider.

Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå for noen - men det hender man har behov for å presentere sin sak - HELT ENSIDIG uten å måtte ta masse forbehold, alltid prøve å være objektiv etc. Og det jeg syns noen hver kunne tenke litt på: hva om det er sant?!? Hva om x er så vanskelig som den som begynner en tråd skriver? Det kan faktisk være sant....

Martin: du var heldig som hadde en god sakkyndig.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

En ting til til Morticia: Saken BLE ikke som den sakkyndige sa....

[Psst...]

Morticia:

Jeg kan ikke se at vi har tatt mors side i denne konflikten. Vi har svart henne på de spørsmål hun kommer med. Personlig hadde jeg svart det samme enten det var mann eller kvinne.

En annen ting er jo at hvis vi skal ta hensyn til at saker alltid har to eller flere sider, kan man jo ikke svare på ett eneste spørsmål her inne...

[Gjest Morticia]

Å helledussen....................! Jeg GREMMES

[Joplaya]

Morticia:

Ja, man kan sikkert saksøke barnevernet.

Men er ikke det en tung vei å gå? Penger og tid og krefter. En klage til fylkesnemda ser mye mer effektiv ut. Hva skal et søksmål gjøre da? Skal man kreve erstatning? For hva da? Fordi en person gjorde jobben sin, men ikke bra nok? En sakkyndig skal vurdere, vurderingen kan slå mange veier i slike saker. Og det er mye som spiller inn som gjør at en sakkyndig kan gjøre feile vurderinger.

[Gjest Anonymous]

Jeg ville bare si at det gjorde godt langt inn i sjelen å lese at det faktisk ser ut til å være litt vettuge folk her også...

Takk for det.

Mirabella

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på hvordan det føles at mor og far er nødt til å møtes i rettslokale, kaste dritt om hverandre og sloss (verbalt) om retten til å "ha meg hos seg"...

Hva tenker dere på!!? Glem dere selv og fokuser på barnet dere har laget sammen! Fyf*** for noen egoister!!

Det er ikke snakk om fordeling av møbler og innbo! Gir det seiers følelse hvis man "vinner" over exen i retten med hensyn til hvem som skal _"ha" barnet?

Skjerp dere!!

[Gjest Dinas bok]

Enig med Gjest!

Er i det hele tatt litt sjokkert over hvor lettvint noen ser på dette med barn. Det er mine rettigheter, mine interesser, min krangel med min ex over en lav sko.

Det er faktisk Barnets rettigheter, Barnets interesser, Barnets PAPPA det handler om!!!

Du må gjerne svartmale denne drittsekken, men det er mulig det slår tilbake på flere måter, for eksempel så er det denne fyren du valgte å sette barn til verden med, så det sier litt om din dømmekraft, eller hva?! Det sier også litt om deg og din "kjærlighet" til ditt barn at du tenker på å sverte pappaen til barnet ditt. Blir du glad hvis han nektes omsorg i det hele tatt? Det hadde vært en fin hevn!

Stakkars barn! :cry:

[koldbruna]

Du har fått mange gode svar,og jeg må si meg enig i mange av de.

Ikke snakk stygt om barnefaren,og vær naturlig,tenk på at han ikke er der når han skal observere deg og ditt barn.

Du bør også nevne men ikke hiss deg opp når du forteller sakkyndig at barnefaren snakker om skolen.Dette er noe verken du eller barnefaren skulle ha snakket med barnet om.Barnet er lett og villlede og vil verken skuffe mamma eller pappa.

Dinas Bok skrev Det er faktisk Barnets rettigheter, Barnets interesser, Barnets PAPPA det handler om!!!

Det er ikke bare barnets rettigheter,intresser og barnets pappa det handler om. Det er like mye barnets mor og hvor barnet har det best enn.

Det er dette sakkyndig skal hjelpe til med å finne ut.

Joplaya skrev Gutten er 6 år? Den sakkyndige vil nok ta hensyn til dette i samtale med gutten, og du får sikkert være til stede under samtalen.

Etter loven skal barn over 12 år ha rett til å bli hørt, men det betyr ikke at barnets mening vil ha noe avgjørende vekt. Så når gutten din er bare 6 år vil nok ikke hans uttalelser om hvor han helst vil bo bli lagt så stor vekt på. De må se helheten. Kan hende de ikke engang spør hvor han vil bo.

Dette var bra skrevet og noe som bør legges vekt på av sakkyndig,ellers gjør han ikke jobben sin godt nok.

koldbruna

[Gjest Anonymous]

Her har dere meg igjen.Takk for mange svar.

Fikk nok litt pepper her fra noen men det skal jeg heller tåle..Jeg vet med meg selv at jeg ikke er egoistisk og tenker først å fremst på min sønns behov..Ikke mine egne.

Jeg har tatt denne avgjørelsen på grunnalg av følgende:

1.Gutten har et mye større nettverk hjemme hos meg.Her bor mormor,morfar,tante,onke,2 søskenbarn,oldemor og alle kameratene i gåavstand fra hjemmet.Han er svært knyttet til dem alle og har ikke så stort nettverk hos faren.

2. Jeg synes skoletilbudet er mye bedre her hos oss da de har små klasser,er en mindre skole og har privat SFO ordning som drives av foreldrene,ikke av kommunen som gjerne er mer avhengig av å tenke økonomi.

3. Fordi jeg føler jeg kan styre samarbeidet bedre da jeg er en mer samarbeidsvillig og rettferdig person enn barnefar.

Hvis dette gjør meg til en egoist,tror jeg det finnes mange egoister der ute. Jeg prøvde lenge å påvirke barefar i retning fylkesmannen.Han ga meg aldri noe svar på dette og det var vondt å måtte dra dette ut med tanke på gutten som vil vite hvor han skal gå på skole.

Det blir heller ikke sakkyndig da barnefar ble pålagt å betale hele beløpet siden det var han som begjærte den sakkyndige.

Nå havner vi i retten..Det gjør forferdelig vondt men jeg har ikke gjort stort annet enn å bøye meg etter hans meninger og det er han som har styrt hele tiden.Hvis jeg har satt foten ned har han eksplodert. Slik vil det nok fortsette hvis han får hovedomsorgen også.Å være en god far er langt fra det samme som å være en god samarbeidspartner.

Mange vil nok prøve å stemple meg som en egositisk mor som tror at hun automatisk er best egnet til å ta seg av barnet pga gamle holdninger.

Dette er feil. Jeg synes en far kan være minst like egnet og skal ha like store rettigheter som mor i en barnefordelingssak..Men jeg har nå forklart dere grunnlaget for at jeg kjemper for hovedomsorgen og ønsker at han skal gå på skole her hos meg.

Jeg ventet igrunnen at noen skulle ta meg for en av disse egositiske mødrene som ikke tenker på barnets beste men sitt eget...Rart hvor feil man kan ta !!!

Klem fra Kina.

[Gjest Anonymous]

Vil også få sagt noe til Morticia og Dina :

Her er det ikke snakk om å vinne en sak over far.Det finnes ikke vinnere i denne saken..Kun tapere...Ville du / dere automatisk sagt fra dere hovedansvaret fra et barn og latt barnet gå på skole hos faren hvis du / dere visste at gutten hadde et større nettverk hos dere i forma av familie og venner ? Hvis det var forskjell i skoletilbudene ? Hvis barnefar viste dårlig evne til å samarbeide og slengte på røret i sinne i de fleste diskusjoner ?

Klart våre uenigheter og krangler ikke skal komme i veien for barnets beste..Men dessverre er det nå sånn at hans temperament gjør det vanskelig å samarbeide..Og da synes jeg selv at jeg fungerer bedre som samarbeidspartner

Om jeg har prøvd å jenke meg stilles det spørsmålstegn til ?

Jeg har blitt kalt dumsnill av andre rundt meg som har opplevd hans måte å snakke til meg på og hans måte å takle uenigheter...

Jeg har prøvd å roe ham ned,akseptert at han har styrt og bestemt av redsel for å krangle..JEG har ringt ham opp igjen når han har kastet på røret i sinne bare pga en liten uenighet..Bare fordi jeg ikke takler å ha en dårlig tone med barnefar og vet at vi må forholde oss til hverandre resten av livet.

Poenget mitt har aldri vært å svarmale far.Han har kommet med løgner om meg og som jeg har skrevet tidligere :Jeg har IKKE tenkt å falle i samme fellen selv.Jeg bruker heller min energi på å komme med beviser og motargumenter på den han har sagt.

Barnefar har tidligere ønsket å gi fra seg sin del av omsorgen og kun har vanlig samværsordning,men jeg har faktisk overtalt ham til å fortsette med dennne ordningen..Nettopp fordi jeg mener vår sønn trenger en pappa like mye som en mamma...