Sakkyndig skal avgjøre hvor vår sønn har det best..

[Gjest Kina]

Har noen der ute vært i en lignende situajson ?

Vi har ikke klart å bli enige om hvor vår sønn skal gå på skole og hvem som skal ha hovedforsørgeransvaret.Det har blitt mye skittkasting via advokater og før en eventuell rettsak,skal nå en sakkyndig gjøre en vurdering i saken.

Hvordan skal jeg forholde meg ? Jeg er faktisk redd for å ikke bli trodd da barnefar nekter på mine påstander om at han har et veldig temperament som går utover hans evne til å samarbeid..I tillegg har han kommet med endel løgner om meg og hva om han faktisk blir trodd ??

sakkyndig skal komme hjem til oss,se hvordan jeg og min sønn har det sammen,undersøke med barnehage og skole forså og komme med en vurdering av hvor han har det best.

Jeg er livredd..Er redd for å uttrykke meg galt og ikke få frem de vesentlige sidene av saken og at det skal bli tatt en vurdering på helt feil grunnlag.

Har noen gått gjennom denne prossessen og kan du / dere gi meg noen råd og trøstende ord.

Klem fra Kine.

[Joplaya]

Vær ærlig og oppriktig. Prøv å være deg selv så godt som det lar seg gjøre. Ikke lett i en slik situasjon der du skal måles opp og ned.

Men jeg er vel på vei inn i et lignende yrke når jeg er ferdig med utdannelsen. Og det legges vekt på mye, men det viktigste er at du har din sønns beste i sikte.

Prøv å være åpen, rolig og ærlig. Hjemmet ditt trenger ikke være skinnende rent. Ha alt så normalt som mulig. Om du gjør store forandringer i hjemmet vil kanskje din sønn ikke klare oppføre seg "normalt" heller og den sakkyndige kan plutselig se ting som ikke ville vært der om alt hadde vært som vanlig.

Ikke gjør som faren til gutten. Ikke spre løgner. Ikke snakk nedlatende om han. Det du skal vise er at gutten din har det best hos deg, ikke at det er verre hos faren.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Det var gode råd.

Vi har selv hatt besøk av sakkyndig, og syntes det var helt uproblematisk. Den sakkyndige vet at han/hun kommer til et hjem som det bor folk i. Det trenger derfor ikke være gullende rent. Han/hun forventer også at du synes det er litt vanskelig å opptre normalt, og tar høyde for dette.

Mitt råd er at du er deg selv og prøver å slappe av så godt som mulig. Ta gjerne en prat med den sakkyndige alene hjemme hos deg først, slik at du føler deg trygg, og la deretter barnet ta del i samtalen.

La for all del den sakkyndige få snakke med barnet alene. De er flinke til å få kontakt med barn gjennom lek. Vær ikke redd for at barnet ikke skal like dette. Vi ble overrasket over hvor mye tillit barnet viste den sakkyndige.

Vær åpen for at den sakkyndige skal ta kontakt med barnet i andre situasjoner også. Hvis barnet faktisk har det best hos deg og du ikke har noe å skjule (og da tenker jeg ikke på støv og skitt) vil han/hun gi uttrykk for dette.

Lykke til!

Hilsen Heidi

[Gjest Kina]

Takk for svaret.

Det jeg er mest bekymret for er hvor mye jeg skal fortelle om barnefaren og hans temperament.

Barnefaren har vært veldig vanskelig å samarbeide meg og fyker fort opp i sinne.Han har blandet seg oppi mitt liv og styrt meg, hatt en kontrollerende oppførsel og nektet min tidligere kjæreste å være i mitt eget hjem ved avlevering og henting av vår sønn.

Jeg vet ikke om jeg skal fortelle sakkyndig hvordan han har behandlet meg.

Advokaten min har vært knall hard og beskrevet hans oppførsel i tilsvarene,og dette skal vel sakkyndig lese før han blir involvert i saken..Vet ikke om jeg kan tape på å være ærlig og si hvordan jeg egentlig føler med tanke på dette og at det som står er ting jeg har vitner på som kan bekrefte..Det er ikke løgn slik barnefar påstår..Det føles vondt når hans advokat skriver at mine opplysninger er uriktige i saken.

Har tenkt å si at han er en flink far og at det er ikke noe å utsette på det, en at det er hans evne til å samarbeide som er problemet mitt.

Mulig det kan virke feil å si noe negativ om ham, men hva om jeg ikke får frem sannheten hvis jeg holder igjen ?

Selv har han nektet på mine påstander,sagt at jeg har mye barnevakt for vår sønn....Han har mer fleksibel arbeidstid enn meg og har vært hjemme med sykt barn på dager der mor egentlig skulle vært hjemme med ham. Jeg er i følge ham uøkonomisk og vår sønn har vokst opp under kummerlige kår siden vi har bodd på en loftsleilighet på 65 kvm osv.....

Alt dette er løgn og jeg er livredd sakkyndig skal tro ham og få et dårlig bilde av meg som mor.

Er det vanlig å be sakkyndig om å kontakte andre for å få en bekreftelse på hva som er fakta og hva som ikke har rot i virkeligheten.

Er kjempe takknemlig for svar.

Stoor klem fra Kine

[Gjest Mayamor]

Gode tips du har fått allerede.

Men jeg ville bare tipse deg om et par sider hvor det er mange i din situasjon og flere som kan fortelle deg om sine erfaringer:

www.f2f.no (se under spørsmål og svar - og legg inn din sak...)

og

www.aleneforørgerforeningen.no

Som de andre allerede har skrevet:

Vær deg selv og sleng minst mulig "dritt" om far til barnet...

Det tjener DU på... :blunke:

Lykke til.

Klem fra Maya30

[Pearl]

Hei Kine.

Selv har jeg ikke ærfaring fra det som du opplever, men mine foreldre hadde en bitter skilsmisse for mange år siden og jeg husker litt fra det.

Men jeg tror ikke du bør svartmale barnefar på noen måte overfor sakkyndig, det kan virke motsatt. Hvis det blir spurt spørsmål om han bør du svare ærlig og ikke utbroder det. Men jeg kan ikke forstå at de skal spørre om ham, jeg forestiller meg at spørsmålene vi dreie seg om deg og ditt barns liv.

Jeg har opplevd at mennesker har snakket nedsettende om en forhenværende sambo/mann/dame og jeg får bi smak i munnen. Spesielt siden jeg opplevde at min mor svartmalte min far da de skilte seg. Jeg misslikte dette sterkt og har alltid siden tatt avstand fra slikt.

Jeg tviler ikke på at det su sier er sant, men hvis det allerede er poengtert i retten, er det ikke mer å gjøre. Jeg har tro på at disse sakkyndige finner ut hvordan din mann er som person uten din hjelp, de har sine metoder/spørsmål som hjelper dem til å fjennomskue personer.

Men det viktigste her er jo barnet, hvis barnet trivs hos sin far og er trygg på ham vil dette skinne igjenom, det samme skjer hvis barnet ikke liker seg hos pappaen sin.

[Joplaya]

Den sakkyndige kommer jo til dere for å finne ut hvordan dere har det, hvordan gutten har det hos deg. Ser ikke helt hvordan barnefaren kan bli et tema under dette besøket.

Om den sakkyndige spør: svar ærlig. Ikke si for mye. Fortell om dine følelser, hvordan han har fått deg til å føle deg. Ikke kom med påstander om hvordan han er - fortell heller om deg.

Har sønnen deres hatt det vanskelig pga en temperamentsfull far? Kom med konkrete eksempler da hvis den sakkyndige spør.

Sier fremdeles lykke til!

[CEL.]

Jeg er enig med Pearl; du bør ikke si noe om barnefaren hvis ikke den sakkyndige spør deg om det. Jeg tror nok personen er der fordi han vil se hvordan du og barnet har det sammen.

Lykke til!

[Gjest Kina]

Barnefar er flink med vår sønn og det kommer jeg til å si til sakkyndige også.

Saken har ikke vært oppe i retten og det er akkuratt det vi prøver å unngå.

Slik jeg forsto det på min advokat skal sakkyndig stille meg endel spørsmål og da tror jeg at dette blir ting som går på samarbeidet og at vi kommer til å bruke litt tid alene uten barnet.Deretter vil han se meg i samspill med gutten og hvordan en hverdag er hos oss.

At barnefaren har behandlet meg dårlig og har temperament er ikke det samme som at han er en dårlig far..Men han er ofte egoistisk og hissig.Jeg har lett for å jatte me bare for å slippe å krangle.Ofte fyker han opp og slenger på røret hvis vi er uenige om noe..Så sitter jeg igjen og tyr til tårene og sliter fordi jeg er så følsom og ikke takler å ha noe ugjort med ham.

Jeg ønsker så sterkt å ha en grei tone med ham,men vet at etter all skittkastingen som dessverre har kommet opp via advokatmøter,så vil dette bli veldig vanskelig i fremtiden.

Jeg setter enormt stor pris på dere som kommer med råd til meg da dette er en fortvilet og grusom situasjon å være i.

Jeg skal ta rådene til etteretning og jeg skal ikke synke så dypt at jeg kommer med usannheter om barnefaren.Det har aldri vært min hensikt,men jeg vet at hvis jeg skal fortelle hvordan han har behandlet meg vil jeg dessverre måtte forklare endel episoder som ikke vil danne et poistivt bilde av barefars samarbeidsevne.

Vet noen hvordan man skal forholde seg til barnet i en slik situasjon ?

Hva bør han vite ? Hvem er det mamma ? Skal jeg forklare ham at personen skal hjelpe mamma og pappa å finne ut hvilken skole han skal gå på eller skal man introdusere ham som en gammel kjenning ?

Vår sønn er veldig opptatt av hvor han skal gå på skole og er veldig lojal mot både mamma og pappa..Stakkars liten..

Klem fra Kine

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg godt igjen her ja!

Når det gjelder hva du skal si til din sønn, så tror jeg du bør si det som det er - at den sakkyndige er en person som kommer på besøk for å finne ut hvordan barnet har det hos far og mor og for å hjelpe dere med å bestemme hvilken skole han/hun skal gå på.

Det er veldig fint om den sakkyndige også forteller barnet hvem han/hun er, og hvorfor han/hun her hos dere. Barnet skjønner godt at det ikke er en gammel bekjent. Det er sannsynligvis ingen andre bekjente av deg som har stilt barnet så mange spørsmål uten å kjenne det fra før. I tillegg er det lettere for barnet å fortelle den sakkyndige det han/hun vil når det går klart frem at den sakkyndige ikke er på parti med hverken mor eller far.

Vær åpen! Det kommer du veldig langt med.

Heidi

[Trebarnsmor]

Det beste trikset er å være ærlig og hold deg mest mulig rolig hele tiden selv om du koker inni deg.Ikke hvis ditt temperament i det hele tatt

[Psst...]

Jeg synes du har fått mange gode råd allerede. Hvis du mener at samarbeidet vil fungere bedre hvis du får hovedomsorgen, må du fortelle hvorfor du mener det. Og som du er inne på selv; Framhev gjerne hans gode sider som omsorgsperson overfor barnet. Det viser at du klarer å se klart oppe i den situasjonen dere er i.

Ellers tror jeg at observasjoner gjort mellom mor/barn og far/barn forteller mer enn tusen ord. Det er klart at den som kan tilby samarbeid nok vil bli foretrukket hvis dere ellers er like gode omsorgspersoner.

[Gjest Starya]

Det beste trikset er å være ærlig og hold deg mest mulig rolig hele tiden selv om du koker inni deg.Ikke hvis ditt temperament i det hele tatt

Utmerket råd!

Jeg var på et møte der to fra barnevernet, jeg og faren var tilstede. Der gjorde jeg akkurat dette: lot han lire av seg den ene dumheten etter den andre, uten å selv si et pip. Dette førte til at faren fikk "frie tøyler" under samtalen, og ganske raskt så b.v. hvordan landet lå.. Samme hva faren måtte vri ut av seg: hold roen!

Ellers, så kan det være greit å føre dagbok over diverse hendelser, i tilfelle det skulle være behov for å komme med eksempler senere. Kan være innmari vanskelig å huske slikt på kommando.. (Personlig har jeg en nokså selektiv hukommelse som "screener" ut en del av dritten..)

--

Leste forresten innlegget dit vel kjapt, det var kanskje ikke snakk om så mye "dritt" som gikk utover faderlige evner? (fort gjort å se ting fra hva man selv har opplevd..)

Psst sitt råd om å fremheve de gode egenskaper ved far er også noe som er verdt å legge på minnet.

[Gjest Kina]

Takk for magne gode svar.

Guttungen spør mye om hvor han skal gå på skole.Tifdligere har han alltid spurt om han kanm få gå på skole hos meg.I dag ville han plutselig heller gå på skole hos pappa.Jeg tror barnefar påvirker ham litt med tanke på skolevalg da gutten forteller endel ting her hos meg som faren har fortalt ham..

Jeg synes selv han er for liten til å få være med å ta en avgjørelse så jeg har valgt å tie og snakke fint om begge skolene..Det gjør meg vondt langt inni hjertet når jeg tenker på at barnefaren har prøvd å påvirke ham...Selvsagt nekter han på dette når jeg har tatt det opp med ham.

Det blir nok mine ord mot hans...Men jeg har bestemt meg for å ikke prøve å påvirke min sønn til å skifte mening igjen..Da blir det en drakamp mellom mamma og pappa så jeg velger heller å forklare sakkyndig at gutten er lojal mot oss begge og forandrer mening utifra det han hører rundt seg.

Jeg har etpar spørsmål til til dere som har vært gjennom denne prossessen :

1.Leser sakkyndig alle opplysningen og tilsvarene fra advokatene før de går inn i saken eller vet de ingenting om saken på forhånd ?

2.Gutten liker egentlig ikke å snakke så mye om dette med skole da han er veldig lojal og redd for å skuffe en av foreldrene sine. Er det normalt at sakkyndig diskuterer slike ting med barnet ? Vil han ha noen påvirkning på saken i en alder av 6 år hvis han uttrykker hva han selv ønsker ? Som sagt har han alltid ønsket å gå på skole hos meg men har plutselig snudd helt om..Dette fordi barnefar har fortalt ham at hvis han går på skole hos ham kan hans samboer hente ham tidlig hver dag slik at han slipper å være så lenge i SFO..

[Gjest Kina]

Må vel også nevne at han snakker om dette me skole til meg,men når andre spør ham hvor han skal gå på skole og jeg er tilstede,ser jeg at han prøver å vri seg litt unna spørsmålet.J

eg tror det kan være farlig å gi gutten følelsen av at mamma ønsker du skal gå her mens pappa vil at du skal gå der..Må også innrømme at jeg er redd han skal fortelle sakkyndig at han plutselig nå ønsker å gå på skole hos pappa med tanke på at han har latt seg påvirke..

Likevel..Selv om gutten har blitt påvirket til å heller ønske å gå på skole hos pappa,vil jeg ikke prøve å påvirke ham den andre veien heller..En lojalitetskonflikt er det siste jeg ønsker å utsette ham for og jeg får bare krysse fingrene for at sakkyndig ikke legger vekt på at gutten nå har ombestemt seg.

[Gjest Dinas bok]

Har litt greie på disse tingene (fra "andre siden").

Sønnen din må slippe å ta stilling til hvor han skal bo, som du sier, er han lojal og ingen må presse ham til å velge side (dette vet BV).

Skjønner godt hvis du er sint og såret på faren hvis han behandler deg dårlig, men ikke glem at han er pappa'n til barnet ditt, den ene av de to menneskene han elsker og er avhengig av. Når det gjelder hvor sønnen din skal bo(gå på skole, bør ikke konflikten mellom dere to trekkes inn. Sønnen din er et uskyldig offer og skal ikke blandes inn i de voksnes konflikter!!

Hvorfor skal du ev. fortelle barnevernet detaljer fra deres konflikt? Du sier selv at du tror han er en god far. Fokuser på det.

Det er ingen triks eller "lure greier" som avgjør for barnevernet. De vil enkelt og greit danne seg et realistisk bilde av alternativene for å kunne velge det beste. Det er vel det dere som foreldre ønsker også?

[Gjest Morticia]

Ikke for å såre/støte deg men............ jeg blir en smule irritert over holdningen til debattantene her :evil:

ALLE tar det for gitt at barnet ditt vil få det best hos deg - til tross for at de kun har hørt din side av historien - som de ikke engang kjenner sannhetsgehalten i. Det er liksom en selvfølge at barnet alltid skal bo hos sin mor...................

Uansett - den sakkyndige er der for å hjelpe ditt barn, og påse at ditt barns beste blir satt i fokus - da må du sette til side dine egne følelser, og innse at faktisk barnets far sannsynligvis har det på samme måten som du selv.

Hva har forresten DU gjort som har ført til at dere IKKE har kunnet bli enige??? Og hva har du gjort for at dere skal kunne bli enige???? Har du firt på kravene dine, eller forventer du at kun barnefaren skal gi og gi????

[Gjest Anonymous]

ALLE tar det for gitt at barnet ditt vil få det best hos deg - til tross for at de kun har hørt din side av historien - som de ikke engang kjenner sannhetsgehalten i.

Jeg er SÅ lei av at man alltid må bli mistrodd når man fremstiller sin versjon av saken - enten det er mora eller faren som fremstiller saken sin! Men jeg tror faktisk ennå ikke jeg har sett en far bli mistroddd her inne....

Hvordan i all verden skal vi kunne vite sannhetsgehalten i det som blir skrevet her - uansett hva det gjelder? Skal man kanskje innføre åpen debatt med alle parter involvert?

Man må da kunne gi råd/synspunkter utifra slik saken blir fremstilt her. Dette er da ingen rettssak - selv om noen opptrer som dommere!!

Mirabella

[Gjest Morticia]

ÅHERREGUD!!!!!!!!!

Jeg er så lei av naiviteten blant enkelte kvinnfolk her inne - det er helt utrolig!!!! Det er en sånn "dikkedikk" holdning blant de fleste - "stakkars deg", "uff så fælt", "selvfølgelig har du retten på din side"......... ARGH!!!

Hvorfor poengterer INGEN at det å få en nøytral sakkyndig inn i en slik sak er til BARNETS BESTE!!!???

Og hvorfor i all verden lurer vedkommende på hvordan hun skal oppføre seg overfor denne sakkyndige???? Om personen har "rent mel i posen" så burde hun for pokker ikke ha problemer med å være SEG SELV!!!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg hadde ikke tenkt å si noe, men de siste innleggene provoserte dog fram en reaksjon:

I TEORIEN skal den sakkyndige kunne finne ut barnets beste. I teorien skal vedkommende ha samtaler med begge foreldrene, vurdere miljøet rundt, ha samtaler med barnet og andre barnet er sammen med (barnehage, besteforeldre etc). På grunnlag av dette (og forhåpentligvis sin utdannelse og erfaring) skal vedk. fatte en god beslutning for barnet.

Problemet er bare at teori og praksis ikke er det samme. Jeg har vært utsatt for sakkyndige - to stykker til og med. Den første var helt håpløs, dessverre nektet retten å ta mine protester til følge mht. å få skiftet. Vedk. hadde 1 - en - samtale med meg, og 4 - fire - med x. Han verken så eller snakket med barnet/barnehagen eller andre. På grunnlag av det konkluderte han, på en måte som ikke bare jeg, men alle som kjente situasjonen og barnet og faren, mente var helt hårreisende!

Den andre var i utgangspunktet noe bedre. Han kom på hjemmebesøk til meg, observerte barnet i skole/sfo situasjon og snakket (veldig kort) med barnet, snakket med lærer, besteforeldre, og andre. Imidlertid saboterte far alt samarbeid med den sakkyndige, slik at det ikke ble noen observasjon av far/barn, overhode ikke hjemmebesøk hos far. Rapporten denne gangen var noe bedre, men uten konklusjon. I retten gikk så vedkommende til frontalangrep på meg!

Så at sakkyndige "vet" best og "ser" etc. er noe stort tull. Liker h*n deg ikke - ja da har du et problem.

Mitt råd: vær deg selv. Fortell om problemen med samarbeid med faren, spør om råd til å løse dette. ikke rakk ned på far på noe vis, fortell hvorfor du mener at det er den beste løsningen at barnet begynner på skole hos deg. Samtidig vil jeg råde deg til ikke å være for åpen. Dette fordi en som ikke vet alt du vet, lett vil misforstå det som blir sagt, og i siste instans kan det brukes mot deg.

På bakgrunn av mine erfaringer så ville jeg vært meget skeptisk til dette. Prøv å sjekk opp hvem som er aktuelle kandidater som sakkyndig, og forsøk å få referanser på vedkommende. Vet ikke om du er i rettssystemet, men da har du iallfall rett til å komme med forslag til hvem som skal brukes.

Det er ikke meningen å gi deg mer "angst" for dette, men vær realistisk!

Lykke til!