Jeg orker ikke mer, noen som har trøst?

[Mamma til 3]

Jeg har krangla med 9 åringen min i 2 timer, fra kl 18 til over 20, da ble 1 åringen min lagt, ho skrek til kl 2220, 3 åringen min sovnet 2030, sov til 2230 våknet og skrek en halvtime, det førte jo selvfølgelig til at 1 åringen min våknet og skrek en halvtime til. Jeg har hatt lyst til å legge meg fra kl 2130, og har sittet å grint nå den siste halvtimen. Nå har pappaen kommet hjem fra jobb, så nå ligger han sammens med 3 åringen for å prøve å få henne til å sove..jeg skal opp kl 0630, og vet at 1 åringen min våkner iallfall 1 gang om natta...har bare lyst til å rømme...

Kan noen fortelle meg at det går over og at i morra bli det en bedre dag??

[Laban75]

JEg tror jeg ville tatt tak i de som vokner og skriker.. Hvorfor skriker de? Hvilken oppmerksomhet får de når de vokner? Selv ville jeg snakket med de før de legger seg og fortelle at nå skal du/dere sove til i morgen. Nå er det natt. Vi vokner ikke på natten, og om vi gjør det legger vi oss uten å skrike.

Når de vokner og skriker ville jeg brukt ferbers metode.. Inn og legg de ned og si god natt - ikke noe mer..

Niåringen trenger kanskje litt fastere grenser. Det er du som bestemmer - så krangling i over to timer hørtes litt voldsomt ut (men dette kommer fra en som ikke har så store barn selv..).

Får håpe dagen i dag blir bedre - og en ting til: mannen må på banen. Når du er så sliten at du setter deg ned for å grine (jeg gjør også det i slitsomme situasjoner) må mannen din ta en større del av arbeidet med barna en periode til du kommer deg litt ovenpå igjen. Ta deg en dag i et SPA - ta deg en venninnekveld el.l.

Lykke til!

[Furstina]

Jag tror både att det blir bättre och sämre - för så blir det mesta.

Att bråka med en 9 åring är inte ovanligt och det kommer säkert att både gå över och komma tillbaka. Nu säger du inte vad bråken beror på men jag tror det gäller att försöka komma på talefot med varandra. Att ni kan "bråka" utan att skrika. Det kan också mycket väl vara så att det är hennes/hans sätt att få uppmärksamhet från dig från småsyskonen.

Jag tror både du och din man måste samarbeta kring läggningsrutinerna för både 1 och 3 åringen. Jag tror starkt att om de kan somna för sig själva så blir de inte så rädda när de vaknar på natten, kan säkert somna om själva. Jag tror på att sitta brevid barnen, lugna dem för att sedan lämna rummet.

Går de upp ur sängen ska de tillbaka i sängen med sträng men snäll röst. Visst kommer barnen att vakna under natten men kanske inte varje natt.

Kom också ihåg att alla barn, även dina barn, är olika och de trick som fungerar för mig eller andra kanske inte fungerar för dig.

Här i hemmet brukar vi också avtala om vem som får sovmorgon i morgon och vem som går upp halv sex när storebror vaknar. På helgen har sovmorgonen varit 2 timmar, sedan får den som gick upp gå och lägga sig en stund.

Både den som är hemma och den som jobbar behöver få sova för att orka med dagen och prövningarna.

[ATV]

tankene til en 3 åring: om jeg skriker når jeg våkner får jeg masse kos, derfor skriker jeg.

9 åring: jeg begynner og bli så selvstendig at jeg ikke finner meg i og bli fortalt ting lengre (og om 4-5 år vil du virkelig merke det).

1 åringen handler mer av innstingt, merker at du er lit rar i dag og reagerer på det med gråt og usikerhet.

om 10 år er alt dette et søtt minne:-)

[fil]

Lille venn, jeg håper du har det bedre idag! Livet med unger kan være det rene helvete, men heldigvis opplever man innimellom at det også kan være det deiligste på jord.

Jeg tror jeg vet hvordan du har det. Av og til er man så sliten at man bare har lyst til å gi opp. På slike dager handler det bare om å holde ut, puste rolig, prøve å beholde kontrollen og tenke på at nå er man nede i en dal, det blir bedre.

Skal tenke på deg idag!

[Far til 2]

Når "alt går til hel...." er det bare en vei ut, og det er oppover .

Når alt ser mørkt ut og du ikke ser lys i tunnelen kan det også bare bli bedre. Og kansje alt bedre igjen idag. Ta det som en av disse "forferdelige dagene" som tilsier at du lever og gir mulighet for opptur .

[Gjest Mayamor]

Tror nok de fleste kjenner igjen dette som en av DE dagene ja.

Har selv en 3 åring inne i trasset for fullt (klare selv, klarer ikke, vil ha, vil ikke ha, nei, jo, MIN osv). Har også en 10 år gammel gutt som mener mamma er en slem mamma som ikke lar ham gjøre som han vil (spille hele dagen, være ute så lenge han vil, tvinger ham å gjøre lekser, dusje SÅ ofte, godteri på lørdager, vann som tørstedrikk, holde teite avtaler osv). For ikke å snakke om en jente som nærmer seg 13 og er en liten hormonell furie/prinsesse (sminkebruk, mobilbruk, Sims, leggetider, venninneforhold, rydding, klær i skittentøyet, mindre bruk av badet) alt etter som...

Hver alder har sin sjarme og sine utfordringer.

[Mamma til 3]

Tusen takk for god støtte og gode svar. Det var godt.

I dag er det helt annerledes her, nå er det helt stilt i hele huset og alle barna sover ( fryyyyd).

Det jeg sliter med i forhold til 9 åringen min er at han er så dårlig på å høre etter og å høre på meg. Han tror nå at han vet alt best sjøl, og slår seg helt vrang hvis jeg ber han om noe eller forbyr ham noe. Jeg må be ham om det samme dag etter dag, som f eks at han skal rydde etter seg i gangen, henge opp jakka og sette på plass sko, bære ransel ned på rommet og ta ut matboksen. Helt elementære ting som han har hatt i oppgave helt fra 1 klasse ( nå går han i 4). Han gir klart uttrykk for at han synes at det jeg sier er helt på jordet. Han sitter en del foran datan og sånn har det blitt fordi han ikke har så mange venner etter skolen ( vi flyttet og byttet skole for snart 1 år siden) , og spør du meg heller ikke så mange interesser. Det han liker er å spille på data, gameboy, nintendo osv, samt se film. Han liker ikke å være ute, kjeder seg fort og vet ikke hva han skal finne på. Han tar lite inititiativ til å leke med de i klassen etter skoletid, jeg har sagt at han kan ta med de hjem fra skolen eller at han kan bli med de hjem. Når det gjelder å rydde på rommet så er det et mareritt å be ham om det. Han utsetter det i det lengste og han lager skikkelig leven for at han må gjøre det. Jeg må true med at han f eks ikke får en eller annen gode for å få ham til å gjøre det. Det er jo ikke noe jeg ønsker å gjøre, men jeg blir veldig rådløs.

Årsaken til kranglinga i går kommer bl.a.av at han akkurat har oppdaget habbo og er en del der. Han har ringt inn for 160 kr og det syns jeg holder for denne mnd her, det er han tot uenig i, og svarer meg skikkelig nedlatende og ironisk. Jeg ønsker at han skal avslutte å spille fordi vi skal spise, men han kommer ikke.

Sammen med alle spydighetene og nedlatende holdning til meg førte det til at jeg ble kjempe sinna og slo av hele dataen samt at jeg forbød han å være på habbo fram til lørdag, da slo han seg totalt vrang, gapa og skrek og sa nei når jeg ba ham å bare gå rett å legge seg, jeg tok tak i armen hans for å vise at nok er nok og nå går du og legger deg, men han rev seg løs og sprang fra meg.. Hva gjør man da?

Jeg var selvfølgelig rasende og det var han også. Det tragiske er at ho på 3 begynner å ta etter han, og ho lille mi gapa litt ho og. Sånn skal det selvfølgelig ikke være, men han får meg helt på tuppa.

Dert er nok helt rett at dette kan være sjalusi, han sier at jeg er mer glad i jentene enn ham for de får jo aldri kjeft. Men det er jo ikke så mye å kjefte på de for, de er jo mye enklere å ha med å gjøre til sammen, enn han alene. Har sagt til han at jeg er like glad i alle sammen, men at de ikke klarer seg alene og defor får mer oppmerksomhet.

Har også sagt til ham at hvis han hadde hørt på meg, så hadde aldri han trengt å få kjeft heller. Tror nok at jeg er litt pirkete på ham, og skulle ønske at jeg sjøl kunne la ham være litt mer i fred. Når bare pappaen er hjemme, er det mer rolig her. Han lar ham mer drive på med sine ting.

Er redd for at dette skal utvikle seg ennå mer, er ikke moro å ha det sånn. Jeg sliter jo virkelig med å gi til ham når han er så negativ, blir skikkelig ond sirkel..

Vi trenger vel egentlig litt hjelp til å løse dette...

[Gjest gjesta]

Vi trenger vel egentlig litt hjelp til å løse dette...

←

Kommunen pleier å ha gratis kurs både i grupper og til enkeltpersoner. Ta kontakt og hør vis du kjenner at du ønsker det.

Unger kan være et mareritt noen ganger.

[Gjest vsn]

Jeg har fire gutter på 1, 2, 6 og 10 år.

Eldstemann bor hos faren sin. Men når han er her (var her i juleferien) er det "liv i heimen" her også.

Han er heldigvis sosial og får veldig lett venner. Men om han fikk velge, ville han brukt hele dagen på tv-spill og data. Det er uaktuelt. Han blir aggresiv når han blir bedt om å avslutte. Ikke så ofte nå lenger, for vi finner oss ikke i det. Han får da spilleforbud (verste straffen som finnes).

Jeg tror det blir for mye spilling og databruk. Guttungen min virker avhengig rett og slett. Så jeg tror det er viktig å begrense bruken. De får ikke spille istedetfor å være ute å leke. Kun hvis det er skikkelig drittvær.

Oppdragelse ER vanskelig. Men man må jo bare holde på reglene og håpe at det blir folk av dem også

[ATV]

et lite råd er og forklare konsekvensene før dere krangler, si eksempelvis at fra nå, om du ikke rydder i gangen etter deg så vil du få en time mindre tid på dataen den dagen. om du begynner og tulle da så er det ikke noe data dagen etter.

om du sniker deg til data i perioden du ikke får bruke dataen fjerner jeg alle ledningene i to dager.

dette høres sikkert strengt ut og den første perioden vil det bli mye tull, men om du og mannen din står sammen om dette og ikke gir etter så har du en helt annen gutt om 2 uker.

poenget er at han skal se på data som en belønning for og samarbeide eller som en straff for og ikke samarbeide, men forklar dette uten at dere krangler om det, ha mannen din der også så han ser at dere er sammen om dette.

om du gjør dette vil du få noen uker med mye krangel og hann vil få lite data tid, men veldig snart vil du se at dere har det utrolig mye bedre, du sliter mindre, han har mindre dårlig samvitighet ovenfor deg og dere er venner.

skader ikke og prøve i la oss si en mnd, så ser du selv at det virker.

[liv]

Et råd til 9 åringen kan være et belønningsystem. F.eks en kinotur, tur i svømmehallen, ut å spise, eller ny leke etter x (f.eks 10) antall stjerner, om han henger opp jakka, tar ut matboksen og setter sekken på plass uten at du trenger å si noe.

[Gjest care]

Man bør virkelig unngå å krangle med barn. Jeg tror at man bør unngå for mange drøftinger og diskusjoner. Noen ganger er bare ting sånn. Vi sliter selv med en tenåring som er mester i å argumentere, men sjeldent går jeg inn på diskusjoner som har med ytre grenser og gjøre. Slikt bestemmes av foreldre og det er lite rom for drøfting, i motsetning til andre ting som vi gjerne drøfter.

[Gjest Hedda Gabler]

Først en god klem til deg. Det er forferdelig slitsomt og leit å krangle med barna sine!

Synes du får gode råd av Care og Liv. Sett klare grenser, og gjør det på forhånd. Det ER slitsomt, men ikke gi deg!

Synes du gjorde absolutt rett i å forby mer pengebruk på Habbo!

Prøv også å gjøre noe positivt sammen med gutten. Kan dere være bare dere to og finne på noe hyggelig sammen?

Endret 3. januar 2007 av Hedda Gabler