kjærlighets sorg

[Gjest Gjest_marita_*]

Hei!

Eg sliter som sakt med kjærlighetssorg.

hvem kunne drømme om at det kunne jøre så vont?

Vi var aldri sammen sånn oppentli set men teoretisk kan vi vel si at vi var sammen.

Jeg følte at jeg viste hvor jeg haddde han og han viste hvor han hadde meg, han gav utrykk for at jeg var den han vile ha å ingen andre.Men så kom somerferien å den førte med seg mangen missforståelser det var et mareritt, da vi snakket om det som hadde skjedd i slutten av sommeren følte jeg at eg ikkje kjente han lengre. jeg viste ikke hvor jeg hadde han eller i hvor stor grad jeg kunne stole på an.å da heg spurte ahn om hva han ville gjøre videre viste han ikke. det var alt han sa.

Jeg sa at akkurat hvordan jeg følte det og at jeg ville være litt mer med han før jeg var klar til å gå in i et skikkeli forhold, han var med på tanken men eg følte at han egentli ikke hadde noe interesse for meg mer.

Tiden gikk å vi var med hverandre og hadde det fint jeg kjente meg klar for å gå videre men da hadde han putseli endret mening.

HAn var ikke klar for noe forhold nå sa han men han ville heller ikke at jeg skulle slutte å ha noen følelser for han sånn gikk det frem og tilbake kompisen hans ble forelsekt i meg men han ble forbutt å være det for jeg var jo hans.jeg var jo så storm forelset at eg brydde meg ikke om at han lot meg stå på vent til han var klar for et forhold han var alt jeg ønsket meg.

Vi var en del sammen og han skrev meldinger til meg som hinten om at han likte meg, men hele tiden ble jeg skuffet for han mente ikke noge spesielt med det han sa til meg, nå jeg ser på det nå så føler jeg mesten at han bare lekte med meg.

Nå føler jeg at eg har blitt tatt inn til han og dumpet igjen hele tiden om og om igjen. jeg klarer ikke slippe taket på han men jeg ser at det er det jeg må.

hver gang jeg treffer på an blir eg helt or i hode jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le.

når jeg har vært meg han en kvell er eg helt i skyene i flere dager etter på.

men så nå i julen var eg hos han 2 kveller bare meg og han. Jeg trode selfølgerli at nå ville han ha meg igejn og eg var kjempe glad. men nei da det viste seg at han bare ville være med meg som venn og det er jo greit, men ikke når jeg er så håpløst forelsket i han.

men den ene kvellen spurte han meg om jeg fortsatt var forelsekt i han og jeg svarte han å sa akkurat hva jeg følte om alt. han ble helt taus og viste ikke hva an skulle si sa an. men så spurte jeg hva han tenkte om meg nå, å da sa han bare at han syntes vi var for forskjellige det var alt han sa. å han gav utrykk for at det aldri kunne bli oss. jeg ble igejn kjempe lei meg å følte at jeg igejn var dumpet. men for siste gang.

Nå er det ikke noe håp lengre.

å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

hvordan skal jeg oppføre meg når eg ser han?

jeg har bare lyst til å la vær å se han bare gå forbi han og late som om han er usynlig, det er jo bare vont å snakke med/se han.

å helt siden sommeren har jeg følt meg helt på bunn, det eneste som har dratt meg opp av og til er de kvellen sammen med han, eller det at han skrev en melding til meg uten at jeg skrev først.

Når han nå skriver melding til meg så vet jeg at det er fordi at han vil være vennen min og ikke noe mer, men det gjør bare vont.

hvordan skal jeg klare å glemme han?

jeg har prøvt en lang stund, emn da har jeg hatt et håp innerst inne om at det vil bli oss til slutt, men nå er det håpet borte. jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg. å jeg vil komme videre uten at jeg skal være slemm mot han. han er bare snill og grei og ønsker ingen noe vont å derfro så vil ikke jeg såre han heller.

har du noen tips til meg?

trenger så hjelp!!

karakteren på skolen å alt går ned for tiden jeg klarer ikke å konsentrere meg lengre, det eneste jeg ønsker er å være alene og sove da slipper eg å tenke, for tenke det gjør eg hele tiden og da tenker jeg bare på han...

[Gjest Silmarill]

Ikke lett dette her for deg nei

Egentlig vil jeg si til deg at han allerede i sommer uttrykte seg klønete når han ber deg om forsatt å ha følelser for han i det han gjør det "slutt"!

Hvorfor tror du han sa det?Kan det være at han sa dette fordi han ville ha deg dersom ingen andre ville ha han? Sier ikke at det var det han mente, men tenk deg om, kan det ha vært derfor?

Han sendte deg stadige "oppmuntrende" meldinger som du ble kjempeglad for, for deretter å fortelle deg at han ikke mente noe med det! Kan han ha gjort dette for å "holde deg der" til han trengte deg? Har du tenkt på det?

Da dere var sammen i julen hele 2 kvelder - hva skjedde dere i mellom da? Ikke si det hvis du ikke vil, men dersom det var sex inne i bildet og han mest sansynelig visste at du hadde slike følelser for han, og han ikke, så var det nok desverre ren utnyttelse av dine følelser! (igjen vil jeg si)

Hva du skal gjøre? Jo, du må være sterk å se tilbake på dette "forholdet" å finne ut av hvorfor han sa og handlet/handler som han gjorde/gjør!

Gjorde han deg mer godt enn vondt, eller omvendt? Vær ærlig med deg selv nå!

Vet ikke hvor gamle dere er for det sier du ingenting om, men for meg virker dere begge svært unge! (mulig jeg tar feil) Kjærlighet og kjærlighetssorg har ingen alder, det er ikke derfor jeg lurer!

Når du møter han så vær deg selv, ikke vær overhyggelig eller vis dine følelser på noen måte, MEN vær heller ikke avvisende!

Det kan godt være at han da får øynene opp for deg da, og dersom han får det, så må du ikke gi deg henn etter han! Du må ta over kontrollen her!

La han kjempe litt! Ikke vis dine følelser for han, der du gir han kontroll over deg! En kontroll han har og som som han vet han har, men som du kanskje ikke helt forstår at han har.

Utfra det du har skrevet virker han som en meget umoden kar som ikke helt vet hva han vil enda, og jeg mener du er for bra for han

Kanskje du er forelsket i selve forelskelsen?

Ikke la han, en gutt som egentlig bare har såret deg styre livet ditt!

Det går andre tog enn til netopp han (mager trøst, men sant)

(prøvde å tolke det du skrev selvom det var mye frem og tilbake)

Ha meg unskyldt om det er noe jeg har misforstått, men stå på

Endret 2. januar 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest_marita_*]

tusen takk for svar silmarill vil jeg ført av alt si.

du spurte om jeg hadde tenkt tanken på at han kansje ville ha meg som reserve i tilfelle hanikke fikknoen andre. Denne tanken har jeg tenkt 100 ganger og jeg har spurt han om han oppførte seg slik bare fordi at han var redd for å stå igjen med ingen i tilfelle en eventuell miss x skulle være med i bilde, men det sa han at var helt utelykket og at jeg ikke måtte tenke slik. han vare bare ust\ikker på om han var klar for et forhold alikevel.

å de kveldene vi var sammen nå i julen satte vi bare å prata så det var ingen ting sex inni bilde takk og lov for det da hadde jeg hvert fall følt meg dom.

men sunst du sier så mye bra det hjelper veldi, har skrevet på mange forum men har ikke fått noen svar noe jeg virkelig har trengt så tusen takk for at du gadd å svare meg.

han er en umoden kar som du sier å det prøver jeg å overbevise meg selv om hele tiden jeg prøver å finne ut alt negatvit jeg kan si om han og alt, men ingen ting hjelper det at han ser så snill mot alle og vil at alle skal ha det godt får meg til å over se alle hans minus.

å det som er tingen er det at jeg tror egentli ikk ehan er helt klar over hvor tåpeli og dumt han egentli har oppført seg mot meg for da tror jeg aldri han hadde oppført seg slik.

du spør om vi er unge og det er jo jo eg er 18 og han 20 men dette er liksom den første gangen at jeg har følt at det var noe mer noe jeg aldri har sett hos noen andre før.

men jeg ahr ennå god tid på meg så det eneste jeg får gjøre er vel å glemme han men det følest som umulig.

igjen tusen takk fro at du tok deg tid til å svare det var en oppmuntring å få svar det virket som om du forsto sitvasjonen min rett og så d var bra

til alle andre vil jeg si at det er fint om dere og vil gi meg noen tips om dere har noen setter pris på alt.

får hjelp det trenger jeg nå føler jeg...

[Gjest Blondie65]

Kjærlighetssorg er aldri noe gøy - dessverre er prisen for å elske noen eller forelske seg at man kan tape og oppleve det du har opplevd.

En interessant ting med å være forelsket er at man ofte bare ser de positive sidene til den man er forelsket i. Ikke bare sidene, men også alt h*n gjør blir tatt opp i beste og mest positive mening. Når man da blir skuffet er ofte det første man ser at man kunne tolket ting på to måter og at man har bedrevet litt "ønsketekning". Det som ofte tar lenger tid er å få øye på de negative sidene med han/henne. Der trenges det rett og slett bevisstgjøring og handling.

Stopp deg selv i å tenke på han. Når navnet dukker opp i tankene dine så stopp opp og tenk på noe annet. Prøv å assosiere han med noe negativt. Du vet at forholdet er over, du ønsker å gå videre, du vet ikke hvordan, bortsett fra at det er uten han. I stedet for å tenke navnet hans, tenk på et stygt ord. Lag hakk i den mentale platen - istendefor å la den gå på tomgang i hodet ditt. Etterhvert blir det de nye assosiasjonene som blir gjeldende.

Kom deg ut og lev livet sammen med andre venner. Det kan være greit å bryte litt kontakten med han nå, da får du han litt mer ut av hodet. Gjør andre ting sammen med andre.

En stor klem - kjærlighetssorg er ikke noe stas. Men det går over ... hvis du lar det skje, med tiden.

[Gjest Silmarill]

Skulle vel bare mangle om ikke du skulle få et svar! Det er vanskelig med kjærlighetssorg uansett hvordan den har artet seg! Hyggelig at du forstod hva jeg mente Håper du kan følge mine råd, da jeg tør påstå at det er det eneste som hjelper i ditt tilfelle!

Dette er kjærlighet: Kjærlighet er å gå tett sammen under en paraply - lenge etter at regnet har stanset.

Jeg er forøvrig enig med Blondie 65 og det hun skriver!

[Gjest Gjest]

Jeg føler med deg! Det er vondt med kjærlighetssorg!

Vet dette er mager trøst for øyeblikket; men det går over. Helt sant!!

Jeg hadde så utrolig til kjærlighetssorg for et år siden. Det var virkelig ille, og varte utrolig lenge. Livet var grått, trist og jeg greide ikke å tenke på annet enn han. Gudene skal vite at jeg prøvde å være rasjonell og positiv, men det hjalp så lite. Smerten var der uansett. Og han sendte meldinger og ringte, hadde meg liksom på vent hele tiden. Og jeg venta og venta....Tok de smulene jeg kunne få, så og si. En litt uverdig situasjon, selv om jeg vet at han ikke mente det sånn. Vi kunne bare ikke få det til å funke.

Nå er jeg over han. Det tok meg bortimot to år med mye frem og tilbake å komme frem til dette. Jeg er ikke forelska lenger, det gikk rett og slett over.

Da mine nærmeste sa at jeg kom over det, nektet jeg å tro dem, nå vet jeg bedre.

Du er faktisk "bare" 18 år. Det betyr at mye skal skje i livet ditt de neste årene. Kanskje du studerer, finner deg jobb, blir kjent med masse nye folk. Du kommer helt sikkert til å få et godt øye til en ny gutt, og da vil du bli overrasket over hvor fort du glemmer han andre.

Jeg vet det ikke er lett, men prøv å hold deg unna han. Ikke gå på vent som jeg gjorde. Hadde jeg kunnet velge om igjen har jeg nok gått min vei med verdigheten i behold!

til deg! Dette går fint skal du se!!

[wondergirl]

Her får du en klem av meg også.

Det gjør fryktelig vondt å ha kjærlighetssorg. Men gjør deg selv den tjenesten å ikke utsett deg selv for seigpining. Jeg var i et forhold i fem år med en som aldri helt klarte å bestemme seg - anbefaler det ikke til noen. Dessverre gikk det altfor lang tid før jeg innså at dette aldri kom til å bli bra, man går liksom og håper i det uendelige. Og så er det stoor forskjell på det som man skjønner med hodet og det man skjønner med hjertet!

Og så møtte jeg drømmetypen i vår - som også fant det for godt å dumpe meg for ikke så altfor lenge siden, så jeg har hatt en tøff høst.

Men, det jeg vet av erfaring, og som du bare må fortelle til deg selv helt til det går opp for deg, det er at det faktisk går bedre etter hvert. Ta en dag av gangen, gjør noe hyggelig, vær sammen med venner eller familie. Du må prøve å rette oppmerksomheten din mot noe annet enn ham. Ikke sitt alene og gruble over hvordan det kunne ha vært hvis han skulle finne på å ombestemme seg. Han synes sikkert det er leit å såre deg og vil gjerne beholde deg som venn, men det er ikke sikkert det er så sunt for deg akkurat nå. Det betyr ikke at du aldri skal se ham igjen, men sett deg som et mål å ha minst mulig kontakt med ham før du er helt sikker på at du er kommet over ham. Du merker det kanskje allerede nå, at selv om hva som helst av oppmerksomhet fra ham gjør deg håpefull, føler du deg desto tristere når du skjønner at han ikke vil noe mer likevel.

Prøv å se framover. Kanskje det er en skole du vil inn på (og kanskje kan dette være en motiveringsfaktor mht karakterene dine?), kanskje du har lyst til å studere i utlandet, gå på folkehøgskole, hva vet jeg, poenget er at i årene du har framfor deg nå vil du treffe mange nye folk som blir vennene dine for livet. Og mange nye gutter som er helt sikre på at de vil være kjæresten din, ikke noen som bare kanskje vil det.

[Gjest Gjest_marita_*]

tusen takk for svar alle sammen.

setter stor pris på det.

å jeg skal prøve så godt jeg kan å ta i bruk ale de gode rådene selv om noe an det kan bli vanskeli.

men igjenn TUSEN TAKK FOR GODE RÅD

[Gjest Sorg]

Hei.

Jeg er en gutt på 20 år som nettop fikk vite at kjæresten min ville ha en pause. hun stakk pluttserlig til en veninne å har logget der i noen dager.

Jeg tenker stadig vekk på om hun vil komme tilbake. Vi har vært i lag i 5 år nå å for en uke siden var alt så bra. vi har kjøpt oss bil i lag å hadde det kjempebra

Jeg har sottet her i leiligheten våres å sørget, jeg har ingen venner eller familie her pga at vi ikke har bodd her så lenge, vi flyttet i lag til en annen by å det er langt hjem.

Det føles ut som det er slutt mellom oss nå, men har snakket med en venn på internett å han sier at dette vil ordne seg.

Hun sa før hun dro at det ikke kom til å bli slutt, men hun måtte bare være lamme noen venner nå å samle tankene om oss.

Jeg tror hun kommer tilbake i morgen, jeg håper så inderlig så, for jeg savner henne kjempemye. har skrekket å skrekket i et sett, jeg greier bare ikke å stoppe.

Men i dag så stop jeg opp å skjønnte at jeg ikke bare kunne sitte å tenke på henne. jeg startet å vaske huset, vaske klær, vaske yttergangen og henge opp/brette klær. har kjørt meg en tur å hørt på fin musikk. dette hjalp.

Jeg har et tips til alle med kjærlighets sorg. det er at du må aldri sitte i ro å tenke hele tiden, dette ødelegger deg. du må finne på noe som du blir konsentrert i. for eks kjøre bil, da må du følle med på veien, vaske hus/klær div rydde, da må du få det rent å pent, da nytter det ikke å tenke på kjæresten din.

Dette hjalp meg svært bra, nå har jeg stoppet å skrike å sluppet ut den onde magefølelsen som jeg har hatt konstant i 3 dager nå.

så finn på noe, ikke sitt å tenk. gjør noe fornuftig.

Tenker på når hun kommer hjem igjen hvor rent å pent det er, ingen klesvask igjen å bare vellstand, har ikke vasket klær på 3 år nå å det var DEILIG å gjøre det igjen.

Så lykke til med alle andre her ute som føler det slikt som meg og hun som startet posten.

Mvh Glad gutt etter 3 døgn.

Sorgen varer ikke evig, den går bort når du selv vil det.

[Gjest Gjesten]

Dette var litt sprøtt å lese. Akkurat det samme har skjedd med meg nettopp, bare at jeg er gutt og henne er jente. Holdte på sånn frem og tilbake vi også i et halvt år, men hun var mer falsk mot meg, hun holdte på med andre gutter samtidig med meg, og fikk til slutt vite at hun hadde blitt sammen med en fra skolen sin uten å si noe som helst til meg. Men jeg kom meg overraskende lett over henne, jeg føler meg bedre uten henne og det er faktisk en lettelse å bli kvitt den jenta. Selvom jeg skulle ønsk at hun var annerledes og ikke så falsk som hun er. Jeg tenker på henne, hun er ikke glemt for jeg var glad i henne, men er glad får at jeg slipper å tenke på hva hun gjør og hvem gutter hu sanekker med..

Dette hadde ikke så veldig mye med deg å gjøre da, men ville bare si at akkurat det same har skjedd med meg og jeg vet hvordan det er.