Frustrert!

[Mrs]

Hei....

Ang. vanskelige barn, som slår, ødelegger, hyler, mangler grenser....

Kjenner til to barn i 5-6 års alderen (ikke i familie) som begge har adferdsvansker. Den ene er utrolig slem mot et mindre søsken, og kan finne på de utroligste ting, sitte på, tråkke på, dytte ned fra høyder osv...

Den andre jeg kjenner mangler en del sperrer, finner på snodige ting, helt bak mål, og oppfører seg generelt dårlig mot andre.

Saken er den at "spesialister" er koblet inn i begge tilfellene, og foreldrene får samme råd:

"Når ditt barn slår et mindre søsken, så skal dere overse den som slår, og heller ta dere av den som blir slått. Med mindre den edste gjøre noe som er VELDIG farlig så skal dere overse Han/henne. Da vil den eldste skjønne at det ikke lønner seg for ham/henne å oppføre seg galt, for det er den andre som får oppmerksomhet."

Her er jeg personlig helt uenig! Hva i himmelens navn er det for en oppdragelse?

Kan noen fortelle meg hvordan en gutt/jente skal lære seg forskjellen på rett/galt, om dårlig oppførsel skal ignoreres?

Og, en annen ting, stakkars den lille som blir slått og tråkket på. Når mor eller far ikke gripre inn, da forteller det jo henne at det er helt greit det som skjer.

Nei, dette mener jeg er helt bak mål, og dette er råd som har kommet fra to forskjellige steder, til to forskjellige familier som ikke kjenner hverandre, og rådene kommer fra mennsker med pedagigsik utdanning til å ta seg av spesielle "tilfeller".

Nei vet dere hva, hva er det som er så innmari galt med å lære ungene våre god folkeskikk? skal de forståes i hjel?

Hilsen irritert Mrs

[søndagsengel?]

Og samtidig er det viktig at barnet får masse positiv oppmerksomhet de gangene oppførselen er god/"ønsket"

[Mrs]

Det trenger ikke være helt svart eller vitt,

Men jeg mener at det må gå ann å få barnet til å forstå et det som skjer ikke er akseptabelt, og det utelukker jo ikke at den som blir slått skal få trøst, ikke sant?

Videre mener jeg at når en konflikt er opp og avgjort, så er den det. Man tar hånd om en situasjon og legger den bak seg, og foreldrenes positive oppmerksomhet skal fordeles på ALLE søsken etterpå.

Tilsnakk fra foreldrene betyr jo ikke evig fordømmelse.

[Gjest =tentacle=]

Nei, dette mener jeg er helt bak mål, og dette er råd som har kommet fra to forskjellige steder, til to forskjellige familier som ikke kjenner  hverandre, og rådene kommer fra mennsker med pedagigsik utdanning til å ta seg av spesielle "tilfeller".

Nei vet dere hva, hva er det som er så innmari galt med å lære ungene våre god folkeskikk? skal de forståes i hjel?

Hilsen irritert Mrs

←

Kjeft og straff er ikke de mest effektive måtene å få et barn til å redusere problematferd på. Derimot kan det virke intuitivt riktig, og tilfredsstillende for irriterte eller opprørte foreldre.

De fleste barn lar seg oppdra greit selv om foreldrene ikke bruker de mest effektive metodene og tar det litt som det faller seg, men problembarnas omsorgspersoner trenger å få råd om hva som er optimalt i en vanskelig hverdag.

Og det virker! Jeg har jobbet en del med problembarn, og ser helt klart at kjeft og straff er et sidespor for disse barna, som bidrar til å opprettholde problematferd fremfor å redusere den. For du verden hvor de elsker å provosere og vippe de voksne av pinnen I tillegg til kommer det negative fokuset som spiser opp tid og goodwill som ellers kunne skapt og forsterket positive forandringer.

[Kayli]

Vi hadde litt problemer med sjalusi en periode her i huset, som gjorde at minsten var fryktelig slem med storesøster. Av helsesøster fikk jeg rådet om å si klart ifra til den som slo/kløp/lugget etc om at dette ikke var akseptert oppførsel, kort og konsist. Så skulle jeg vie min oppmerksomhet til den som var blitt "angrepet". Dette fungerte for oss.

[Gjest Gjesta]

Vi bruker deler av denne pedagogikken på jobben, funker fint det

[Gjest Silmarill]

Ta den ene å slå den andre med da vel - funker greit det da!

Neida, selvsagt var det en spøk jeg håper du skjønte!?

Kjefting = ingenting, null respons og nuill respekt!

Sette seg ned med barnet som har slått, å forklare årsak og virkning det er vel det smarteste.

Den som har slått ignoreres i første omgang og vis din opmerksomhet mot den som har blitt slått! Trøsting og alt det der...gjerne mens den som har slått hører på!

Kanskje det barnet som slår vil ha opmerksomhet, og slår noen andre for å få det! - viktig å ikke vise det barnet opmerksomhet med engang. Da får barnet opmerksomhet på noe som ikke er bra, og kanskje vil gjenta handlinegen!

Men etterpå tar du fatt den som har slått og forteller alt ondt slåing fører med seg! Det er også viktig å snakke pent med den som har slått, da vedkommende kanskje ikke har det så bra.

[Kaffeavtalen]

Men hva når den som blir slått først terget/ertet/plaget den som slår??

Det er som oftest virkeligheten hos oss. Skal h*n fortsatt få oppmerksomheten?

[Mrs]

Hei igjen

Takk for alle svar og synspunkter

Kjefting er ikke bra, og ja, det er vanskelig å ta seg av begge barn på en gang, så selvfølgelig tar man seg først av den "forurettede", og etterpå "gjerningsmannen",

Men det jeg synes virket feil, var at foreldrene til disse barna hadde fått det rådet å TOTALT overse negativ atferd, med mindre det var direkte farlig for andre (kniver, sakser, osv...)

Dette kan vel ikke være helt sunt i lengden?

Hadde et av søskenparene hos meg en gang, Et barn på 2 år ble dytet ned fra en høy benk og datt bums i gulvet og slo seg hardt.

Moren tok opp barnet som gråt, med denne kommentaren "Å det var vel ikke så falig"

Den som hadde dyttet ble ikke offret minste oppmerksomhet

Orket ikke holde munn jeg, og forklarte 6-åringen at sånn gjør vi ikke hjemme hos oss!

Etterpå gjorde jeg noe hyggelig sammen med ham.

Ville bare at han skulle forstå at det han gjord var feil. men at jeg ikke stengte han ute av den grunn. Det er ikke HAN jeg ikke akseptrer, men en del av de tingene han fortar seg.

[snuppelure37]

Vil bare henvise til det du sier i det første innlegget, nemlig at barna har adferdsproblemer og at det er spesialister som gir disse rådene.

Det som er viktig å tenke på her er nettopp det at de har ADFERDSproblemer, dvs at man kan ikke bruke "normal" barneoppdragelse på de. Jeg har selv en sønn med adferdsproblemer og vår erfaring er at mange ting må gjøres veldig annerledes enn det vi gjorde med datteren vår.

[Gjest Madam Felle]

Men hva når den som blir slått først terget/ertet/plaget den som slår??

Det er som oftest virkeligheten hos oss. Skal h*n fortsatt få oppmerksomheten?

←

Uansett hva den andre sier, så har man ikke lov å slå. I det barnet velger å gå så langt at det slår for å ta igjen, da har det gått for langt i mine øyne.

Du kan jo også forklare den som har slått, at man overser gjerne det den andre har sagt fordi det er verre å slå. Det er ikke dermed sagt at det er riktig det den andre gjør, men det er verre å slå. Om den som slår hadde kommet til en voksen og fortalt hva den andre gjorde, ville det vært den andre som ble tilsnakket i stedet.

Men det er også viktig å snakke til den som terger, for en bør ikke totalt overse det.

[Kaffeavtalen]

Uansett hva den andre sier, så har man ikke lov å slå. I det barnet velger å gå så langt at det slår for å ta igjen, da har det gått for langt i mine øyne.

Du kan jo også forklare den som har slått, at man overser gjerne det den andre har sagt fordi det er verre å slå. Det er ikke dermed sagt at det er riktig det den andre gjør, men det er verre å slå. Om den som slår hadde kommet til en voksen og fortalt hva den andre gjorde, ville det vært den andre som ble tilsnakket i stedet.

Men det er også viktig å snakke til den som terger, for en bør ikke totalt overse det.

←

Er det jeg har prøvd på i x antall år...