Helgepappa vs. 50/50-pappa

[4strings]

Har et aldri så lite dilemma her. Er skilt og har mine to unger i 10-års alderen hos meg annenhver uke, og det fungerer utmerket. Jeg og min ex bor like i nærheten av hverandre og vi begge har jobb her. Jeg har imidlertid gått hen og forelsket meg i ei som bor 1 times kjøring unna. Hun er fastlåst der hun bor med sine to barn… hennes ex bor også der. Jeg vurderer å flytte til henne, men kommer da bare til å se mine barn i helgene hver 14. dag, og DET er en tanke som ikke er så fristende…, samtidig syntes jeg det er forferdelig hvis mitt nye forhold skal gå fløyten

Hadde vært fint hvis noen kunne komme med sine betrakninger/erfaringer/råd rundt dette.

[Gjest Madam Felle]

Du må rett og slett vurdere hva som er viktigst for deg, det nye forholdet eller å ha kontakt med barna dine annenhver uke. Det kunne jo også vært en mulighet å ha et forhold til henne, uten at dere må flytte sammen med en gang.

[Gjest Mayamor]

Hadde jeg hatt en slikt forhold ville jeg valgt barna noen år til. Om noen år synes du at du ser for lite til dem... Jeg hadde kanskje tilbragt mer tid den uken barna ikke var hos meg sammen med kjæresten min, for så å prioritert barna (gjerne sammen med kjæresten også) den andre uken. Hvorfor flytte sammen med en gang? Gi det tid. Det skylder du både deg selv, kjæresten din og ikke minst barna dine. Lykke til.

[Fakse]

Kan du ikke være hos henne de ukene du ikke har barna da?

[Gjest Alive]

de er 10 år, dere kan ha et forhold med såkalt særbo. Der dere bor hver for dere med ansvar for barna annenhver uke og er sammen mye den andre uken. Inntil barna blir så store at det stopper seg litt av seg selv med masse samvær, er det en fin løsning.

[4strings]

de er 10 år, dere kan ha et forhold med såkalt særbo. Der dere bor hver for dere med ansvar for barna annenhver uke og er sammen mye den andre uken. Inntil barna blir så store at det stopper seg litt av seg selv med masse samvær, er det en fin løsning.

←

Ja kanskje særbo kunne være løsningen Har hørt uttrykket før, men aldri vist hva det betydde. Takk for tips !!

[Gjest Alive]

Mange fordeler med særbo hvis man har økonomi til det. Man blir ikke dratt inn i en typisk hektisk hverdag med en gang. Barna får din fulle oppmerksomhet annenhver uke. Dere som voksne kan være kjærester på et litt annet nivå. Kaoset med mine, dine evnt våre og oppdragelse utsettes om ikke annet

Selv liker jeg tanken...

[4strings]

Mange fordeler med særbo hvis man har økonomi til det.

←

Liker tanken jeg også, men det er økonomien i dette... er kanskje litt i tvil for hvordan det skal bære seg.

[Fakse]

Liker tanken jeg også, men det er økonomien i dette... er kanskje litt i tvil for hvordan det skal bære seg.

←

For dere vil jo ikke situasjonen være anneledes enn om dere ikke hadde møtt hverandre? Du må fortsatt betale for ditt bosted og hun for sitt, det vil ikke forandre seg av at dere er kjærester

Det eneste som vil være ekstra er reiseutgifter, og om du flytter til henne vil du vel uansett måtte betale reise for enten deg selv eller dine barn når du skal møte dem. Om du flytter på deg selv de ukene du ikke har barna vil du også spare dem for mye reising i forhold til om de skal komme på besøk til et eventuelt nytt hjemsted, du tar altså belastningen selv i stede for å påføre barna den, og det er jo også en fordel

[Far til 2]

Som utenforstående er det umulig å gi råd da vi ikke kjenner dine følelser utover hva vi "tror".

Jeg hadde imidlertid vært forsiktig med å evaluere flyttemuligheten. Det det dine barns forhold til deg som far som evt blir ødelagt + deres tanker om hva de selv bør gjøre som far eller mor den dagen de selv er gamle nok. Tenk deg om både 124 og 125 ganger før du går til et så drastisk skritt.

[mummimamma]

Du er vel like fastlåst som din kjæreste.

[4strings]

Som utenforstående er det umulig å gi råd da vi ikke kjenner dine følelser utover hva vi "tror".

Jeg hadde imidlertid vært forsiktig med å evaluere flyttemuligheten. Det det dine barns forhold til deg som far som evt blir ødelagt + deres tanker om hva de selv bør gjøre som far eller mor den dagen de selv er gamle nok. Tenk deg om både 124 og 125 ganger før du går til et så drastisk skritt.

←

Jeg blir mer og mer sikker på at jeg burde satse på en særbo-løsning. Det blir ikke aktuelt å flytte inn til henne med en gang. Jeg vil jo gjerne se hvordan vårt forhold utvikler seg også, men mine følelser for henne nå er veldig sterke, men det er ikke så rart da vi bare har vært sammen i en måned.

[4strings]

Du er vel like fastlåst som din kjæreste.

←

Ja jeg føler jeg er like fastlåst som henne, så derfor tror jeg dette med særbo må bli løsningen

[Far til 2]

Jeg blir mer og mer sikker på at jeg burde satse på en særbo-løsning. Det blir ikke aktuelt å flytte inn til henne med en gang. Jeg vil jo gjerne se hvordan vårt forhold utvikler seg også, men mine følelser for henne nå er veldig sterke, men det er ikke så rart da vi bare har vært sammen i en måned.

←

Hvis dere har holdt sammen i bare 1 mnd tror jeg det er altfor tidlig å vurdere å ofre barnas samvær. Akkurat nå er du hodestups forlsket. Det er en god følelse, men det kommer en dag imorgen da du skal se dine barn i øynene og fortelle dem at du valgt dem bort til fordel for din nye kjæreste. Ikke gjør noen for raske slutninger når du er i en fase med massevis av følelser. Hvis du gjør det gjør du det samme som de som nekter barn et forhold til begge foreldrene fordi foreldrene er "sure" på hverandre og er i en fase med samlivsbrudd.

[Gjest Mayamor]

En måned er ALT FOR TIDLIG til en så dramatisk avgjørelse som involverer så mange uskyldige parter som jo barna til både deg og kjæresten din er. Men jeg misunner deg den yrende forelskede følelsen en har den første tiden. Takk og lov dukker den opp innimellom for oss etablerte også...

[4strings]

En måned er ALT FOR TIDLIG til en så dramatisk avgjørelse som involverer så mange uskyldige parter som jo barna til både deg og kjæresten din er. Men jeg misunner deg den yrende forelskede følelsen en har den første tiden. Takk og lov dukker den opp innimellom for oss etablerte også...

←

Setter pris på både din og "Far til 2" sine synspunkter på dette, og selvsagt er jeg enig med dere i dette, og det kommer ikke på tale som jeg har nevnt før å flytte inn på leeenge... kan jo også hende det skjærer seg etterhvert. Bare tiden vil vise.

[Lizzee]

Du må vente!! Alt taler jo for det. Å flytte sammen med en du har kjent i bare en måned er i seg selv altfor tidlig - spesielt med tanke på å skulle velge vekk tid med barna dine for å få gjennomført det.

Samtidig kan du jo tenke sånn at om forholdet er ment å vare så tåler det at dere bor fra hverandre og reiser til hveradre i en (lang?) periode. Også kan dere planlegge ekstra kos og hygge underveis. Å ikke ha forpliktelser (felles økonomi, felles gjeld, felles hjem, felles husvask) kan jo ha sine fordeler det også - dere kan fokusere på kjæresteforholdet istedenfor! Jeg ventet i over 3 år før jeg ble samboer med min nye mann - og det var 3 herlige år det som jeg er sikker på at var med på å gjøre at vi har det veldig bra i dag, mange år etter! Det å være kjærester ble en så viktig del av vårt forhold at vi fortsatt er veldig kjærester!!!

Min eks bor rett bort i gate fra oss og vi har 50/50 deling.

Han har kjæreste som bor et stykke unna. Annehver uke - når han ikke har barna - bor han hos henne. Når han har barna er hun mye hos ham.

Barna er i begynnelsen av tenårene og vi har alle bestemt at ingen flytter noe sted før barna er oppe i videregående skole!

Kos deg og prøv å se det positive i tilværelsen din! Du er jo heldig. Har delt omsorg for barna dine og er nyforelsket!!